Alt om laftehytter — fra drøm til ferdig bygg

Hva er en laftehytte?

En laftehytte er bygget av liggende tømmerstokker som låses sammen i hjørnene med nover, uten stendere i veggen. Tømmeret er både bærekonstruksjon, isolasjon og fasade. Fordi stokkene tørker og krymper, setter veggen seg de første årene, typisk 3 til 5 prosent av vegghøyden for vanlig massivtømmer. Derfor må vinduer, dører og trapper monteres slik at veggen kan gli forbi dem, med settekasser og glidende festepunkter.

Laftede bygg har stått i Norge i over tusen år, og de eldste bevarte er fra middelalderen. Prinsippene er de samme i dag, enten tømmeret hugges for hånd eller freses i maskin. Forskjellene i pris, utseende og setning går vi gjennom i håndlaft eller maskinlaft, og novtypene viser hvordan hjørnene låses.

Hva koster en laftet hytte?

Prisen avhenger mest av om du kjøper byggesett, laftekasse, råbygg eller nøkkelferdig hytte, og hvor mye du gjør selv. Byggesettet er bare en del av regnestykket: fundament, vei, vann, avløp, strøm og innvendig arbeid kommer i tillegg. Hva koster en laftehytte viser priser per kvadratmeter for de ulike nivåene, og byggesettprisene sammenligner leverandører fra Norge, Finland, Sverige og Baltikum. Les også om skjulte kostnader før du setter budsjettet.

Fra tomt til ferdig hytte

Rekkefølgen betyr mye i et lafteprosjekt. Først kommer tomten og reguleringsplanen, deretter byggesøknaden. Så følger et frostsikkert fundament, selve laftekassen, taket og til slutt vinduer, dører og innvendig arbeid. Slik bygges en laftehytte går gjennom hele prosessen, og TEK17 og laftehytter forklarer hvilke energikrav som gjelder for laftede vegger.

Vedlikehold som får laftet til å vare

Et laftet bygg kan stå i flere hundre år hvis fukten holdes ute. Det meste av vedlikeholdet handler om det: sprekker i tømmeret, tetting mellom stokkene, utvendig behandling og å oppdage råte tidlig. Har du torvtak, står vedlikehold av torvtak egen artikkel.

Om laftet.no

Laftet.no er en uavhengig kunnskapsressurs uten bånd til leverandører eller produsenter. Artiklene bygger på hundrevis av kilder, fra forskrifter og SINTEF-anvisninger til leverandørinformasjon og erfaringer fra selvbyggere, og hver artikkel viser hvor godt kildegrunnlaget er. Les mer om hvem som står bak og hvordan innholdet lages på om-siden.