Snølast per kommune — tabell for hyttekommuner

Snølasten på mark er fastsatt per kommune i det nasjonale tillegget til snølaststandarden NS-EN 1991-1-3, med en grunnverdi som gjelder opp til en høydegrense og et tillegg for hver påbegynte 100 meter over den. I Narvik er grunnverdien 4,5 kN per kvadratmeter opp til 150 meter over havet, og den øker med 1,0 kN per kvadratmeter for hver påbegynte 100 meter over det. Tabellen under gir tallene for 24 hyttekommuner, og eksemplene viser hvordan du regner ut verdien for din egen tomt.

Kildestøtte: Moderat · Skrevet med KI, oppdatert 20. oktober 2026 · KI kan ta feil. Slik lages artiklene →

Slik regnes snølasten på mark ut

Snølast på mark, med symbolet sk, er vekten av snøen på flat mark i en vinter som i snitt kommer én gang på 50 år. Den oppgis i kilonewton (kN) per kvadratmeter, og 1 kN tilsvarer omtrent 100 kilo. Tallet er utgangspunktet når taket skal dimensjoneres. TEK17 § 10-2 krever at byggverket tåler lastene det kan bli utsatt for, og DiBKs veiledning til § 10-2 viser til Eurokodene og sier at de norske nasjonale tilleggene skal brukes. For snø betyr det NS-EN 1991-1-3 med nasjonalt tillegg.

Tillegget gir fire tall for hver kommune:

Regnestykket ser slik ut, der H er høyden over havet der hytta skal stå:

sk = sk,0 + n × Δsk, men aldri mer enn sk,maks
n  = (H − Hg) / 100, rundet opp til nærmeste hele tall

Ligger tomta på eller under høydegrensen, er n lik null, og snølasten er lik grunnverdien. I innlandskommuner er grunnverdien satt for et sentralt område i kommunen, og høydegrensen ligger litt over det. Derfor er grensen 750 meter i Hemsedal og på Røros, men 250 meter i Øyer.

Avrundingen oppover gir trappetrinn. En tomt i Narvik på 150 meter får 4,5, mens en tomt på 151 meter havner på neste trinn og får 5,5. Ligger tomta i en li, kan det skille et helt trinn mellom parkeringen og selve hyttetunet. Det er høyden der bygget står som teller.

Mangler maksverdien i tabellen, er det ingen øvre grense, og snølasten fortsetter å øke med høyden. Slik tolker Norconsult regelen i beregningsprogrammet ISY Design. SINTEF Byggforsk anbefaler i blad 471.041 at snølasten i spesielt høye strøk vurderes særskilt sammen med de lokale bygningsmyndighetene.

Regneeksempel: hytte på 420 meter i Narvik

Narvik har grunnverdi 4,5, høydegrense 150 meter, tillegg 1,0 og ingen oppgitt maksverdi.

Snølasten på mark blir 7,5 kN per kvadratmeter, to tredjedeler mer enn grunnverdien mange slår opp. Det er dette tallet leverandøren trenger for å beregne åser, sperrer og takstoler. Hadde tomta ligget på 140 meter, ville svaret vært 4,5.

Når maksverdien tar over: Hemsedal på 1 000 meter

Hemsedal har grunnverdi 4,5 og høydegrense 750 meter. På 1 000 meter blir n lik 2,5, rundet opp til 3, og regnestykket gir 4,5 + 3 × 1,0 = 7,5. Maksverdien i Hemsedal er 6,5, så det er 6,5 som gjelder. I den delen av kommunen som ligger nær Sogn og Fjordane, er maksverdien 7,5, og da blir svaret 7,5. Tabellen sier ikke nøyaktig hvor den grensen går, så her må du spørre kommunen eller den som prosjekterer.

Sirdal viser hvorfor grunnverdien alene kan lure deg. Den er 3,0, lavere enn i Oslo, men høydegrensen er 150 meter. En tomt på 700 meter gir 3,0 + 6 × 1,0 = 9,0, som kuttes ned til maksverdien 6,5, eller 7,5 nær Rogaland. For mange fjelltomter i Sør-Norge er det maksverdien, ikke grunnverdien, som bestemmer tallet.

Tabell: snølast på mark i 24 hyttekommuner

Kommunene står med navnet de har i kommunetabellen, altså slik de var før kommunereformen i 2020. Snølastene er i kN/m² og høydegrensen i meter over havet. Der en kommune har egne verdier for et område nær fylkesgrensen, står det i parentes. Tallene kommer fra en tabell som bygger på den eldre standarden fra 2001, ikke fra dagens utgave. Les forbeholdet under tabellen før du bruker dem.

Kilde: Kommunetabellen i SINTEF Byggforsk 471.041 Snølast på tak fra 2003. Den gjengir den tidligere standarden NS 3491-3 fra 2001, ikke dagens NS-EN 1991-1-3:2003+A1:2015+NA:2018. Grunnverdien er kontrollert mot nyere kilder for 11 av kommunene, og alle stemmer. Tromsø, Vinje og Voss står med samme grunnverdi i eksemplene Standard Norge oppgir for dagens utgave. Hol, Trysil, Ringebu, Øyer, Nord-Aurdal, Nore og Uvdal, Tinn og Eidfjord har samme grunnverdi som SINTEF oppga for det nasjonale tillegget fra 2008 i en rapport til DiBK i 2013. Høydegrense, tillegg og maksverdi er ikke kontrollert mot selve standardteksten, og heller ikke grunnverdien for de andre 13 kommunene. Få tallene for tomta di bekreftet av den som prosjekterer.

Et par ting skiller seg ut. Tromsø har den høyeste grunnverdien i utvalget, 6,0 allerede ved sjøen. Narvik, Tromsø og Lyngen har ingen maksverdi, så snølasten fortsetter å stige i fjellsidene. Vestlandskommunene Voss, Ulvik og Eidfjord har lav grunnverdi, men en høydegrense på 150 meter, og Ulvik og Eidfjord har heller ingen maksverdi. En hytte på vidda over Eidfjord er et typisk eksempel på et høyt strøk som bør vurderes særskilt.

Fra snølast på mark til snølast på taket

Snølasten på taket er ikke den samme som på bakken. Standarden regner den ut som s = μ × Ce × Ct × sk. For en vanlig hytte er eksponeringsfaktoren Ce og den termiske faktoren Ct normalt 1,0, så i praksis blir snølast på tak lik formfaktoren μ ganget med sk. Formfaktoren sier hvor mye av snøen på bakken som blir liggende på taket.

For et saltak er formfaktoren 0,8 fra flatt tak opp til 30 graders takvinkel. Mellom 30 og 60 grader synker den jevnt, og over 60 grader regnes det med at snøen glir av. Har taket snøfangere, kan snøen ikke gli, og da skal formfaktoren ikke settes lavere enn 0,8.

Med tallene fra Narvik-eksempelet og et saltak på 27 grader blir snølasten på taket 0,8 × 7,5 = 6,0 kN per kvadratmeter. Det er en karakteristisk verdi, altså lasten før sikkerhetsfaktorene er lagt på. I dimensjoneringen ganges den med lastfaktorer, og konstruktøren må også regne med skjev fordeling når vinden legger snøen i fonn på den ene taksiden. Har hytta torvtak, kommer vekten av våt torv i tillegg, typisk 1,3 til 3,0 kN per kvadratmeter.

Hva dette betyr for takvinkel, sperredimensjoner og måking, står i artikkelen om snølast og tak.

Gamle kommunenavn etter sammenslåingene

Gjeldende utgave av standarden, NS-EN 1991-1-3:2003+A1:2015+NA:2018, kom i mai 2018. Kommunereformen trådte i kraft 1. januar 2020, så tabellen bruker kommunene slik de var før sammenslåingene. SINTEF Byggforsk har lagt inn en merknad om det samme i blad 471.041. Bor du i en sammenslått kommune, må du finne ut hvilken gammel kommune tomta lå i.

Ofte spiller det liten rolle, men ikke alltid:

• Narvik består av gamle Narvik, Ballangen og den østre delen av Tysfjord. Alle tre har grunnverdi 4,5, høydegrense 150 meter og tillegg 1,0, så tallene er de samme.
• Hamarøy består av gamle Hamarøy med grunnverdi 4,0 og den vestre delen av Tysfjord med 4,5.
• Voss herad består av Voss og Granvin. Begge har grunnverdi 3,0 og høydegrense 150 meter, men Voss har maksverdi 7,5, mens Granvin ikke har noen.
• Ullensvang består av Odda, Jondal og gamle Ullensvang. Alle tre har grunnverdi 2,5, men har egne rader for områdene nær Folgefonna, med maksverdi 8,5.

Er du usikker på hvilken gammel kommune tomta tilhørte, kan byggesaksavdelingen i kommunen svare på det. Ligger tomta nær en gammel kommunegrense og verdiene er forskjellige, er det tryggest å bruke den høyeste.

Hva du bør gjøre med tallet

Den som prosjekterer konstruksjonen, har ansvaret for at riktig snølast blir brukt. Bestiller du et byggesett, vil leverandøren spørre etter kommune og høyde over havet, fordi takstoler, åser og sperrer beregnes ut fra det. Sjekk at statikken er regnet for din tomt og ikke for en standardverdi, slik veiledningen om byggesøknad for hytte også anbefaler. Kommunen kan ha erfaring med lokale snøforhold som tabellen ikke fanger opp, særlig i høyfjellet og på steder der snøen fonner seg.

Tabellen er et minimumskrav, og den er gammel. En SINTEF-rapport publisert av DiBK i 2013 anbefalte å øke snølasten i 34 kommuner, de fleste i beltet fra Telemark og Hordaland til Hedmark. Ringebu og Øyer ble anbefalt økt fra 4,0 til 6,0, Valle fra 5,0 til 6,5, og Hol og Trysil med 0,5. Standard Norge oppgir likevel fortsatt 4,5 for Sør-Aurdal, som SINTEF foreslo å øke til 5,5. Rapporten «Snølaster i Norge 1961–2020» fra 2022 fant at snølastene har gått ned i lavlandet og langs kysten, men økt i høyereliggende områder med kalde vintre og i deler av Nord-Norge. For en fjellhytte bør du ta opp med den prosjekterende om taket skal tåle mer enn minimumskravet, særlig med torvtak. Det koster lite på tegnebordet og mye å forsterke etterpå.

Hele kommunetabellen står i standarden, som Standard Norge selger. Lesetilgang kostet 1 779 kroner i oktober 2026. Byggforsk 471.041 har kommunetabellen fra den eldre standarden og krever abonnement. Standard Norge oppgir også at neste generasjon av standarden er publisert som førstandard (SN-EN 1991-1-3:2025). Det er uklart når den tas i bruk i Norge, og om kommuneverdiene endres.

Vær forsiktig med gratis snølastkalkulatorer på nett. Sjekk at kalkulatoren bruker grunnverdi, høydegrense, tillegg og maksverdi for kommunen din, og ikke en forenklet snøsone.

Vanlige spørsmål

Hva er snølasten i Narvik?

Grunnverdien i Narvik er 4,5 kN per kvadratmeter opp til 150 meter over havet. Over det kommer 1,0 kN per kvadratmeter i tillegg for hver påbegynte 100 meter, og tabellen oppgir ingen øvre grense. En tomt på 250 meter får 5,5, og en tomt på 420 meter får 7,5. De samme tallene gjelder gamle Ballangen og den østre delen av Tysfjord, som ble en del av Narvik i 2020.

Hva er snølasten i Tromsø?

Tromsø har grunnverdi 6,0 kN per kvadratmeter opp til 150 meter over havet, som er blant de høyeste grunnverdiene for en norsk by. Over 150 meter øker den med 1,0 for hver påbegynte 100 meter, uten oppgitt maksverdi. En hytte på 280 meter i Tromsø kommune får dermed 8,0 kN per kvadratmeter.

Hvor står snølasten for alle kommuner?

Hele tabellen står i det nasjonale tillegget til NS-EN 1991-1-3, som du kjøper hos Standard Norge. SINTEF Byggforsk har kommunetabellen fra den eldre standarden i blad 471.041, som krever abonnement. Den som prosjekterer hytta, eller leverandøren av byggesettet, har tilgang og skal bruke verdien for tomta di.

Hvor mye snø er 4,5 kN per kvadratmeter?

Det er omtrent 450 kilo per kvadratmeter. DiBK regner at 350 kilo per kvadratmeter tilsvarer rundt 120 centimeter gammel, tørr snø eller 90 centimeter våt snø. Etter samme regnestykke er 450 kilo rundt 1,5 meter tørr snø eller 1,15 meter våt snø på bakken.

Nøkkelpunkter

• Snølasten for tomta bestemmes av kommunen og høyden over havet. Grunnverdien gjelder opp til høydegrensen, ikke over.
• Trinnene rundes opp. Én meter over høydegrensen gir hele tillegget på 1,0 kN per kvadratmeter.
• På mange fjelltomter i Sør-Norge er det maksverdien på 6,5 eller 7,5 som gjelder, ikke grunnverdien.
• Narvik, Tromsø og flere andre kystkommuner i nord har ingen maksverdi. Hytter i fjellsidene kan få svært høye verdier.
• Tabellen bruker kommunenavn fra før 2020. Finn ut hvilken gammel kommune tomta lå i.
• Snølast på taket er formfaktoren ganger snølasten på mark, typisk 0,8 × sk for et saltak under 30 grader eller med snøfangere.
• Kommuneverdiene er minimumskrav, og grunnverdiene som er kontrollert, har stått uendret siden 2001. For fjellhytter med torvtak er det fornuftig å vurdere margin sammen med den prosjekterende.