Laftetømmer — pris per meter, sagbruk og kvalitet

Laftetømmer kjøper du fra små sagbruk som har spesialisert seg på det, fra en skogeier eller brukt på FINN. I de få FINN-annonsene som oppga pris sommeren 2026, kostet kantet laftetømmer av furu mellom 135 og 254 kroner per løpemeter pluss mva, og et laftet anneks på 20 kvadratmeter krever rundt 300 løpemeter. Under finner du alternativene, kvalitetskravene og regnestykket du trenger før du bestiller.

Kildestøtte: Moderat · Skrevet med KI, oppdatert 19. oktober 2026 · KI kan ta feil. Slik lages artiklene →

Fire typer laftetømmer og hva de koster

Ordet laftetømmer brukes om fire ganske forskjellige varer. Hvilken du trenger, avhenger av hvem som skal lafte, hva bygget skal brukes til og hvor mye av arbeidet du vil gjøre selv. Prisene i tabellen er hentet fra sagbrukenes nettsider og fra annonser på FINN i 2026. De er veiledende.

Rundtømmer er hele stokker med barken fjernet. Det er råvaren for tradisjonell håndlaft, der lafteren hogger medfaret, den langsgående renna på undersiden av stokken, slik at den ligger tett mot stokken under.

Kantet laftetømmer er skåret flatt på to eller fire sider, og er den maskinelle utgaven av det gamle tilhogde tømmeret, der stokkene ble flathogd med øks for å gi plane veggflater. Lafteplank er høvlede planker med not og fjær, laget for små bygg. Lamelltømmer er limt sammen av flere tynne lameller, noe som gir svært lite setning. Spesialsagbrukene nedenfor selger furu. Gran, lerk og andre treslag er omtalt i tresorter for lafting.

Tommer betyr bredde, ikke diameter. Når et sagbruk selger «8 toms laftetømmer», er 8 tommer (rundt 20 centimeter) bredden etter at stokken er skåret på to sider. Selve stokken er mye grovere. Phillips Saga oppgir 28–34 centimeter toppdiameter for sitt 8-toms tømmer, mens Tinnoset Sag oppgir 28–36 centimeter midtmål. Toppmål er diameteren i den tynne enden, og midtmål er diameteren på midten av stokken. Midtmålet er alltid større enn toppmålet på samme stokk, så du må vite hvilket mål selgeren bruker før du sammenligner to tilbud.

Lange stokker koster ekstra. En selger i Telemark tok 20 prosent tillegg for lengder over 5,5 meter. Hos private selgere er lengdene ofte 3–5 meter. Det holder til en bod eller badstue, men sjelden til langveggen på en hytte.

Per kubikkmeter koster laftetømmer rundt fire til seks ganger så mye som vanlig sagtømmer. Ifølge SSB sin statistikk over skogavvirkning fikk skogeierne i snitt 743 kroner per kubikkmeter for sagtømmer av furu i andre kvartal 2026, uten mva. Det var 25,6 prosent lavere enn året før. Regner du 6-toms laftetømmer til 188 kroner meteren om til rundvolum, og antar at stokken har 24–26 centimeter midtmål, blir det rundt 3 500–4 200 kroner per kubikkmeter. Med tynnere stokker eller fjorårets sagtømmerpris blir forholdstallet et annet, så ta det som en størrelsesorden. Forskjellen dekker utvalget av rette, tettvokste stokker i riktig dimensjon, barking, saging og lagring mens tømmeret tørker.

Maskinlaftet tømmer i hyttedimensjoner, altså stokker som er høvlet og frest på fabrikk, ble i annonsene fra 2026 solgt som tømmerkasse eller byggesett med pris per bygg, ikke i løse meter. Hvordan metodene skiller seg, kan du lese i håndlaft vs. maskinlaft, og prisene på hele sett finner du i byggesett-priser.

Hvor du kjøper laftetømmer

Spesialsagbruk

Noen få sagbruk lever av å skjære grovt tømmer til laft. To av dem annonserte jevnlig på FINN i 2026, og begge ordner frakt over hele landet.

• Phillips Saga i Folldal skjærer senvokst furu fra Østerdalen, kjøpt fra skogeierandelslaget Glommen Skog. Laftetømmeret leveres i 6, 7, 8 og 10 tommer og 2,8 til 10 meters lengde, barket og pusset, skåret på to eller fire sider og naturlig eller kunstig tørket. Sagbruket oppgir å ha 8 000–10 000 meter leveringsklart tømmer på lager.
• Tinnoset Sag i Gransherad i Notodden kaller seg et spesialsagbruk for grovt kvalitetstømmer fra Telemark og Buskerud. Ifølge annonsene på FINN leveres laftetømmeret i 6 til 12 tommer og 4 til 11 meters lengde, og det skjæres «med rot og topp», slik at stokken følger den naturlige avsmalningen. Sagbruket dreier også runde takåser.

Begge oppgir at tømmeret de kjøper er miljøsertifisert (se FSC og PEFC). Ingen av dem legger ut priser. Be om pris per løpemeter levert på tomta, og oppgi bredde, toppmål eller midtmål, lengder, ønsket tørkemetode og hvor mange meter du trenger. Spør også når tømmeret er hogd, og hvor lenge det har ligget til tørk.

Lafteplank til små bygg selger blant andre Ødegård Sag i Etnedal, i 35, 45 og 70 millimeters tykkelse. Sagbruket kan kappe plankene etter mål før de sendes, slik at frakten blir billigere.

Bor du på Vestlandet, må du regne med lang frakt. Ingen av sagbrukene som annonserte laftetømmer på FINN i oktober 2026, lå der. Alternativet er en skogeier i nærheten, og hva transportavstanden betyr for klima og kvalitet, drøftes i kortreist tømmer.

FINN og private selgere

På FINN ligger det jevnlig ute rester etter lafteprosjekter, partier fra skogeiere og gamle stokker. Prisene lå stort sett mellom 100 og 300 kroner meteren i 2026. I Lier i Buskerud lå det i juli ute rundt 40 furustokker med 20–25 centimeter toppmål og 3,7–5 meters lengde til 200 kroner meteren, stablet ute på et jorde. I Dokka ble barket og kantet 6-toms tømmer i lengder på rundt 3 og 5 meter annonsert for 135 kroner meteren pluss mva. Slike partier passer til badstue, bod og anneks, men sjelden til en hel hytte, fordi antallet og lengdene er begrenset.

Skogeiere og skogeierandelslag

Skogeierandelslagene kjøper tømmer fra skogeierne og selger det videre til industrien. Nettsidene deres retter seg mot skogeiere som skal selge, ikke mot deg som skal kjøpe laftetømmer. Men en lokal skogbruksleder vet hvem som planlegger hogst. Viken Skog har skogeierlag og skogbruksledere i blant annet Ringerike, Modum, Kongsberg og Hallingdal, og Glommen Mjøsen Skog har en tilsvarende oversikt.

Kjøper du direkte fra en skogeier, må dere bli enige om mer enn prisen: når trærne skal felles, hvilke toppmål og lengder du trenger, hvem som barker og frakter, og om trærne skal felles med motorsag. En selger på FINN skrev at rundtømmeret var felt med motorsag for å slippe merkene fra hogstmaskinen. SSB-prisen på 743 kroner per kubikkmeter er det skogeieren i snitt får for vanlig sagtømmer, så for håndplukkede stokker bør du regne med å betale mer.

Bør du hogge selv?

Med egen skog er gevinsten stor på papiret. Tømmeret til annekset i regneeksempelet lenger ned, rundt 15 kubikkmeter, er verdt drøyt 11 000 kroner som vanlig sagtømmer etter SSB sin snittpris. Kjøpt som kantet laftetømmer koster det 62 000–65 000 kroner pluss mva. Mellomlegget betaler du i arbeid og ventetid.

Først må du finne trærne. Til et anneks trenger du 65–70 rette, tettvokste furustokker med nok toppmål i hele lengden, og det er ikke sikkert skogen din har så mange. Gå gjennom bestandet og tell før du bestemmer deg. Fell om vinteren, og bark stokkene så snart du kan. Barken sitter hardere på vinterhogde stokker enn i sevjetida på forsommeren, men fersk bark er likevel mye lettere å få av enn bark som har tørket fast. Barkekniv og bandkniv er beskrevet i verktøy for lafting.

Vil du ha kantet tømmer, må stokkene skjæres. Ødegård Sag tar 670 kroner timen pluss mva for leieskjæring, og det finnes mobile sagbruk som kommer til deg. Deretter må grove stokker lufttørke i ett til tre år før du kan lafte tørt. Alternativet er grønnlaft, der tømmeret laftes med høyere fuktinnhold og tørker i veggen, med mer setning som følge. Hogger du to vintre før byggestart, har du god margin.

Sjekk reglene før du feller. Skogbruksloven pålegger skogeieren å sette i gang tiltak for ny skog innen tre år etter hogst (§ 6). Kommunen kan vedta meldeplikt, og da skal hogsten meldes skriftlig senest tre uker i forveien (§ 11), og i skog som er erklært vernskog gjelder egne regler (§ 12). Vernskog ligger typisk nær tregrensen, der mange hyttetomter også ligger, så spør kommunen først.

Vil du lære underveis, har Raulandsakademiet tidligere hatt et toukerskurs der du satte opp din egen hytte på inntil 20 kvadratmeter med eget tømmer. Kurset var ikke med i 2026-tilbudet. Status og andre kurs finner du i norske laftekurs.

Egen hogst lønner seg når skogen har riktige trær, du har tid, og du kan vente på tørkingen. Skal du bygge neste sommer, er kjøpt, tørket tømmer det tryggere valget.

Kvalitetskrav: dette ser du etter

Kravene til fuktinnhold, sortering og standarder står i tømmerdimensjoner og kvalitetskrav. Her er det du sjekker når du står foran en stabel på sagbruket, og hvorfor det betyr noe.

Vinterhogd. Tømmer som er felt om vinteren, får sjeldnere blåvedsopp og insektangrep mens det ligger, fordi sopp og insekter er lite aktive i kulda. Tradisjonen sier også at vinterhogd tømmer har mindre sevje i yteveden, den lyse ytre delen av stammen, og tørker jevnere. Riksantikvarens veileder for middelalderhusene i tre krever at nye stokker får samme egenskaper som de gamle, med lignende årringbredde, kvistplassering og fuktighet. Ingen av sagbrukene oppgir hogsttidspunkt i annonsene, så du må spørre.

Tettvokst. Se på endeflaten og tell årringene. Smale årringer betyr at treet har vokst sakte, og det gir tettere og sterkere ved. En årringbredde på 1–3 millimeter, altså 3–10 årringer per centimeter, regnes som godt laftetømmer. I eldre bygninger er 15–25 årringer per centimeter vanlig. Selgerne bruker ordene senvokst og seinvokst om dette.

Kjerneved. I furu er kjerneveden, eller malmen, den mørke, harpiksrike kjernen. Den tåler fukt og råte mye bedre enn yteveden, og «malmrik» betyr at andelen kjerneved er høy. Bruk de mest malmrike stokkene til syllstokken, den nederste stokken som ligger på fundamentet, og til de nederste omfarene. Et omfar er ett lag med stokker rundt hele bygget, og de nederste lagene får mest sprut og fukt fra bakken.

Rett vekst. Sikt langs stokken. Krok gjør det tyngre å hogge et tett medfar, og på kantet tømmer gir krok ujevn bredde. Verre er spiralvekst, der fibrene snor seg rundt stammen. Slike stokker vrir seg når de tørker, og kan dra hjørner og vinduer skjeve. På tørre stokker ser du det på at sprekkene går på skrå.

Kvist. Små, friske kvister er uproblematiske. Store, døde eller løse kvister svekker stokken, og havner de i novet, kan hjørnet bli utett. Se særlig på endene, der novene skal hogges.

Dimensjon og avsmalning. Toppmålet, altså diameteren i den tynne enden, må være stort nok til den bredden og høyden du trenger. En stokk som smalner kraftig av, gir mer variasjon i vegghøyden, og lafteren må legge rot og topp vekselvis for å jevne det ut. Be om en liste med toppmål og lengde per stokk.

Råte og blåved. Råte er myk, svampete ved. Stikk en kniv eller syl inn i endene og på undersiden, og godta aldri råte. Blåved er blågrå misfarging fra blåvedsopp. Den svekker ikke styrken, men viser at tømmeret har ligget fuktig, og den er uønsket i synlige innervegger. Tømmer som har ligget ute uten tak, bør du se ekstra nøye på.

Sortering og reserve. Spør hvordan partiet er sortert, og om du kan plukke stokkene selv. Kjøp 10–15 prosent mer enn regnestykket tilsier, slik at du kan velge bort dårlige stokker. Få fuktinnholdet ved levering skriftlig.

Hvor mye tømmer trenger du?

Regn omfar for omfar. Antall omfar får du ved å dele vegghøyden på hvor mye høyde hver stokk gir når medfaret er hogd. Hver stokk må dessuten være lengre enn veggen, fordi novhodene, de utstikkende stokkendene i hjørnene, stikker ut i begge ender.

Eksempelet gjelder et anneks på 4 x 5 meter med 2,2 meter vegghøyde og laftede gavler i 6-toms tømmer. Det bygger på to antakelser: 18 centimeter vegghøyde per omfar, som gir 12 omfar, og 30 centimeter novhode i hver ende. Begge tallene varierer med stokkdiameter, novtype og hvor dypt medfaret hogges, så be lafteren eller sagbruket regne på ditt bygg.

Med prisen fra Telemark-selgeren, 188 kroner meteren for 6-toms og 20 prosent tillegg for de 5,6 meter lange stokkene, koster tømmeret rundt 62 000–65 000 kroner pluss mva, eller 78 000–81 000 kroner med mva. Akkurat det partiet var utsolgt da annonsen sist ble oppdatert, så bruk tallet som et anslag og be om ferske tilbud. Med samme antakelse om 24–26 centimeter midtmål tilsvarer det rundt 14–17 kubikkmeter rundtømmer. Mønsås og sideåser kommer i tillegg og selges som egne produkter.

Til sammenligning kostet ferdige laftekasser til anneks på rundt 20 kvadratmeter 109 000–189 000 kroner i annonser fra 2025 og 2026, ifølge laftekasse-artikkelen. Forskjellen er laftearbeidet, og for en førstegangslafter er det mye. Laftet anneks anslår 100–300 timer for 20 kvadratmeter.

Regnestykket skalerer fort. For en hytte på 10 x 10 meter gir de samme antakelsene rundt 500 løpemeter for ytterveggene alene, før gavler, laftede innervegger og reserve. Høyere vegger gir flere omfar.

Frakt, lagring og tørking

Spesialsagbrukene ordner frakt, men oppgir ikke hva den koster. Be om pris levert på tomta, og sjekk at en lastebil med kran kommer helt frem. Lasset til et anneks veier flere tonn, og stokkene må losses på en flat plass der du kan sortere dem.

Lagre tømmeret på strøer minst 30 centimeter over bakken, under tak og med åpne sider. En presenning rett på stokkene holder på fukten.

Kjøper du ferskt tømmer, må du regne med ett til tre års lufttørking for grove stokker før du lafter tørt. Phillips Saga annonserte i 2026 et parti naturtørket 8-toms tømmer som var «inne i sin andre vårsesong i tørkeprosessen», og leverer også kunsttørket tømmer for den som har dårlig tid. Mål fukten med en pinnemåler når tømmeret kommer, og spør hvor i stokken selgeren har målt. Overflaten kan være tørr selv om kjernen fortsatt er fuktig.

Brukt tømmer og gamle laftehus til salgs

Gammelt laftetømmer er ofte tettere og mer malmrikt enn det du får kjøpt nytt, og det er billig. I annonser fra 2026 kostet gamle stokker 100–300 kroner meteren. En selger i Follafoss annonserte tørt lagret 6-toms finsk malmfuru for 100 kroner meteren. Hele bygninger spente fra «gis bort mot demontering» til 100 000–220 000 kroner for store, gamle tømmerhus, og et lite stabbur fra 1950-tallet var priset til 45 000 kroner pluss transport.

Kjøpesummen er den minste posten. Det koster å ta ned, frakte og sette opp igjen, og som regel må noen stokker byttes. Sjekk dette før du sier ja:

• Bunnstokkene. Råte sitter oftest i de nederste omfarene og rundt dører og vinduer. To av annonsene for hele bygg nevnte råte i bunnstokkene. Stikk med syl, og regn med nye syllstokker.
• Insekter. Små, runde hull på 1–2 millimeter med fint boremel tyder på stripet borebille, og i deler av Sør-Norge finnes husbukk. Se insekter og sopp i tømmer.
• Merking og tegninger. Er stokkene nummerert, og finnes det tegninger? Uten merking har du kjøpt en haug med brukt tømmer, ikke et hus. En selger skrev at «noe er merket men ikke alt», og at det ikke fantes tegninger.
• Lagringen etter demontering. Har tømmeret ligget under tak på strøer, eller under presenning på bakken?
• Spiker og jern. Gamle stokker har ofte spiker, nagler og beslag, og alt må ut før du sager eller høvler.
• Vernestatus. Er bygget gammelt, bør du sjekke med kommunen før det rives. Bygninger fra før 1537 er automatisk fredet etter kulturminneloven.

Står bygget fortsatt, gir en tilstandsanalyse et bedre grunnlag enn bildene i annonsen. Gjenbruk av gammelt tømmer er beskrevet i sirkulærøkonomi og gjenbruk av laftetømmer.

Vanlige spørsmål

Hva koster laftetømmer per meter?

I annonser fra 2026 kostet kantet laftetømmer av furu 135–254 kroner per løpemeter pluss mva, med tillegg for lange stokker. Rundtømmer fra private selgere kostet 200–300 kroner meteren, og maskinprofilert lafteplank til små bygg 40–62 kroner meteren pluss mva. Spesialsagbrukene gir pris på forespørsel.

Hva betyr 6 og 8 tommer på laftetømmer?

Tallet er bredden på stokken etter at den er skåret på to sider, altså veggtykkelsen. 6 tommer er rundt 15 centimeter, og 8 tommer rundt 20 centimeter. Diameteren er større: til 8-toms tømmer bruker sagbrukene stokker med 28–36 centimeter i diameter.

Hvor mye laftetømmer trenger du til et anneks?

Et anneks på 4 x 5 meter med 2,2 meter vegghøyde og laftede gavler krever rundt 300 løpemeter i 6-toms tømmer, eller 65–70 stokker, med reserve. Med priser fra 2026 koster det rundt 80 000 kroner med mva. Takåsene kommer i tillegg.

Kan du kjøpe maskinlaftet tømmer i løse meter?

Tynn lafteplank til boder og lekestuer kan du kjøpe i løse meter. Maskinlaftet tømmer i hyttedimensjoner, også lamelltømmer, ble i annonsene fra 2026 solgt som tømmerkasse eller byggesett med pris per bygg.

Nøkkelpunkter

• Kantet laftetømmer kostet 135–254 kroner per løpemeter pluss mva i 2026, og lange stokker koster ekstra. Spesialsagbrukene oppgir pris på forespørsel.
• «8 tommer» er bredden etter saging. Sjekk om selgeren oppgir toppmål eller midtmål før du sammenligner tilbud.
• Per kubikkmeter koster laftetømmer rundt fire til seks ganger så mye som vanlig sagtømmer. Du betaler for utvalg, barking og tørketid.
• Et anneks på 20 kvadratmeter krever rundt 300 løpemeter. Tømmeret alene koster nær 80 000 kroner med mva, mot 109 000–189 000 for en ferdig laftekasse.
• Egen hogst lønner seg hvis skogen har riktige trær og du kan vente ett til tre år på tørkingen.
• Ved kjøp av brukt tømmer er det merkingen og bunnstokkene som avgjør om kjøpet er verdt noe.