· Vedlikehold  · 12 min lesetid

Feie pipe selv — feiing og vedlikehold av pipa

Du kan feie pipa selv, men det erstatter ikke feieren. Slik feier du murpipe og stålpipe trygt, hvor ofte det trengs, og sjekklisten før fyringssesongen.

Du kan feie pipa selv, men det erstatter ikke feieren. Slik feier du murpipe og stålpipe trygt, hvor ofte det trengs, og sjekklisten før fyringssesongen.

Du kan feie pipa selv, og på en hytte der det fyres mye, er det et nyttig supplement til den kommunale feieren. Egenfeiing fritar deg likevel ikke fra kommunens feie- og tilsynsordning, og vurderingen av om pipa er hel og tett, bør du overlate til fagfolk.

Kildestøtte: Moderat · Skrevet med KI, oppdatert 19. oktober 2026 · KI kan ta feil. Slik lages artiklene →

Kan du feie pipa selv?

Ja. Forskrift om brannforebygging forbyr deg ikke å feie din egen pipe, og § 6 gir deg som eier plikt til å sørge for at fyringsanlegget virker som det skal. Egenfeiing erstatter likevel ikke kommunens ordning. Kommunen skal sørge for feiing ved behov og tilsyn med anlegget, og tilsynsgebyret betaler du uansett. Hvor ofte feieren kommer, avgjøres av en vurdering av din pipe og hvordan du fyrer.

Hva forskriften sier om feiing og tilsyn

Reglene står i forskrift om brannforebygging, som har gjeldt siden 2016. Etter § 17 skal kommunen sørge for at røykkanaler i fyringsanlegg som brukes til oppvarming, blir feiet ved behov, og at det føres tilsyn med anlegget ved behov og alltid etter brann. Etter feiingen skal feieren sørge for at all sot blir fjernet. Forskriften har ikke lenger noe fast intervall. Den gamle regelen om feiing og tilsyn minst hvert fjerde år er erstattet av en vurdering av hvert enkelt anlegg, og DSB skriver i veiledningen at både hyppigheten og gjennomføringen skal være basert på risiko.

Enkelte private feierfirmaer skriver at feiing fra kommunen ikke lenger er obligatorisk. Det stemmer at forskriften ikke har noe fast intervall, men kommunen har fortsatt plikt til å feie når det er behov.

Forskriften gjelder fyringsanlegg i alle byggverk og skiller ikke mellom bolig og fritidsbolig. Før 2016 lot mange kommuner hyttene ligge utenfor den faste ordningen, eller overlot til eieren å bestille feiing. Etter 2016 har mange hyttekommuner tatt fritidsboligene inn i ordningen, men praksis varierer: noen feier og fører tilsyn med alle registrerte piper, andre prioriterer hytter med mye bruk. Ring brann- og feiervesenet i kommunen der hytta ligger hvis du er usikker på hva som gjelder for deg.

Eierens plikter

Etter § 6 skal du melde fra til kommunen når du installerer et nytt ildsted eller gjør andre vesentlige endringer i fyringsanlegget. Du skal sørge for at anlegget virker som forutsatt, og oppdager du en feil som vesentlig øker brannrisikoen, skal anlegget stenges til feilen er rettet. Etter varsel om feiing eller tilsyn skal du gi feieren tilfredsstillende atkomst til hele anlegget. Feiermesternes Landsforening ber eierne om å legge frem stige og lukke luker, spjeld og trekkventiler før feieren kommer. Det er brann- og feiervesenet som avgjør om atkomsten til taket er god nok. § 7 krever dessuten røykvarsler og slokkeutstyr, også i fritidsboliger.

Hva feiing og tilsyn koster

Gebyrene fastsettes av hver kommune etter selvkost, så de varierer. Bergen er et konkret eksempel. Ifølge kommunens gebyrregulativ for feiing og tilsyn var tilsynsgebyret 528 kroner per år i 2026, med forslag om 552 kroner i 2027. Feiing faktureres i tillegg med 1 265 kroner per time, men bare når feieren har vurdert at det er behov. Andre kommuner har et fast årlig feie- og tilsynsgebyr. Uansett modell sparer du ikke tilsynsgebyret på å feie selv.

Når du ikke bør feie selv

Overlat feiingen til feieren hvis pipa har kjente skader, har hatt sotbrann, eller er belagt med blank, hard beksot. Det samme gjelder hvis du mangler trygg atkomst til pipetoppen, taket er bratt eller glatt, eller du ikke har noen med deg. Feieren ser dessuten ting du ikke ser, som om pipeløpet er tett og om avstandene til brennbart materiale fortsatt holder.

Utstyr til feiing av murpipe og stålpipe

UtstyrMurt pipeStålpipe
KostStålkost som passer løpets form og mål, firkantet eller rundRund kost i rustfritt stål eller plast, samme diameter som røret
Lodd og tauFeielodd under kosten og tau som når hele løpetSamme
Feiing nedenfraFleksible feiestenger gjennom sotlukaFeiestenger gjennom ildstedet, hvis ovn og pipe er laget for det
RøykrørLiten rund røykrørskostSamme
InspeksjonLommelykt og et lite speilLommelykt
OppryddingMetallbøtte med lokk og sotskuffeSamme
VernStøvmaske FFP3, hansker og vernebrillerSamme

Kosten må passe løpet. En for liten kost fjerner ikke soten i hjørnene av et firkantet teglløp, og en for stor kost kan sette seg fast. Til stålpipe skal du ikke bruke kost av vanlig stål, fordi jernpartikler kan sette seg i det rustfrie stålet og gi rustangrep. Det vanlige rådet er kost i rustfritt stål eller plast. Sjekk monteringsanvisningen for din pipe, der står det også om den kan feies gjennom ildstedet. Sier anvisningen ikke noe om kosten, spør forhandleren eller feieren. Feiesett med kost, lodd og tau får du kjøpt i byggevarehus og jernvarehandel.

Sotfjernere som strøs på glørne eller brennes i ovnen, kan gjøre beleggene løsere og lettere å feie. De erstatter ikke mekanisk feiing.

Slik feier du pipa steg for steg

Feiing av pipa, også kalt skorsteinsrens, går i samme rekkefølge for de fleste piper. Stegene under bygger på feiermesterråd gjengitt i Klikk.no og på hva Feiermesternes Landsforening ber eierne gjøre før feieren kommer.

  1. La ovnen være kald i minst et døgn. Glør i aske og sot kan leve lenge.
  2. Lukk og tett. Lukk ovnsdøra, spjeldet og luftventilene, og tett en åpen peis eller grue med plast eller papp. Ellers blåser soten inn i stua.
  3. Fei røykrøret først. Fei fra ovnen og inn mot pipa, og sjekk at det ikke blir liggende sot i ovnens røykhvelv over brennkammeret.
  4. Fei pipeløpet ovenfra. Gå opp på taket sikret, ta av pipehatten og senk kosten med loddet ned i løpet. Slipp den forsiktig ned og fei når du drar den opp igjen. Gjenta til kosten kommer opp ren. Har du en toppmontert ovn, må du passe på at loddet ikke slår ned i ildstedet.
  5. Ta hvert løp for seg hvis pipa har flere løp.
  6. Tøm sotluka i en metallbøtte med lokk, og sett bøtta ute på ubrennbart underlag til soten er helt kald.
  7. Inspiser. Lys opp i pipeløpet fra sotluka med lommelykt og speil. Se etter sprekker, løse steiner, nedfall og blanke tjæreflater.
  8. Lukk alt tett igjen. Sotluka skal lukke tett, og pipehatten skal på plass. Fyr deretter forsiktig opp mens du følger med på trekken.

Ser du sprekker, tegl- eller mørtelbiter i sotluka eller tjære som ikke lar seg feie bort, skal feieren se på pipa før du fyrer for fullt. Hva tegnene betyr, og når du skal slutte å fyre, står i Pipeproblemer på hytta.

Murt pipe

Teglløp i eldre hytter er ofte firkantede, og kosten må fylle hjørnene. Er pipeløpet ru eller har utstikkende fuger, går du forsiktig frem, så du ikke river løs mørtel. Hard, blank beksot sitter for godt til at en vanlig kost får den løs. Den krever spesialverktøy, og tykke lag er et tegn på at fyringen eller pipa har et kondensproblem.

Stålpipe

En isolert stålpipe har glatt, rundt løp og samler mindre sot enn en ru murpipe, men den skal også feies. Mange stålpiper feies ovenfra etter at regnhatten er tatt av. Ikke tving kosten gjennom bend eller skjøter. Sjekk samtidig at skjøtene sitter, at ytterrøret ikke har rust eller bulker, og at veggfestene og stagene over taket er stramme. Utvendige stålpiper får mer kondens enn innvendige, og der finner du ofte mer tjære. En stålpipe med rustskader eller skadet isolasjon blir som regel skiftet ut, og produsentene finner du i oversikten over pipetyper og leverandører.

Sikkerhet på taket og med sot

Fall fra tak er den største risikoen når du feier selv. Gå bare opp på tørt tak uten snø og is, og ha noen på bakken som vet hva du gjør. En fastmontert takstige og stigetrinn eller takbru helt frem til pipa gjør jobben tryggere for både deg og feieren. På bratte tak bør du bruke sele festet i et forankringspunkt. Torvtak er glatte når de er våte, og skifer kan knekke under foten. Se vedlikehold av torvtak og vedlikehold av skifertak for hvordan du ferdes på dem.

Sot er ikke harmløst støv. Det internasjonale kreftforskningsbyrået IARC har klassifisert sot, slik feiere utsettes for i jobben, som kreftfremkallende, og Bergen brannvesen begrunner behovsbasert feiing blant annet med at feierne skal utsettes for mindre sot. Bruk støvmaske av typen FFP3, hansker og briller, feie med vinden i ryggen, og vask hender og klær etterpå.

Sot og aske kan inneholde glør i lang tid etter at ovnen er slokket. Bøtta med sot skal ha lokk og stå ute på ubrennbart underlag, ikke i boden eller mot veggen. Fei aldri en varm pipe, og aldri en pipe som nylig har hatt sotbrann. Da skal feieren kontrollere den først, og forskriften krever tilsyn etter brann.

Hvor ofte bør pipa feies?

Pipa bør feies når det har bygget seg opp et sotlag som snevrer inn løpet eller kan ta fyr, og forskriften har ingen fast frekvens. Fyrer du jevnlig gjennom vinteren, regner de fleste kilder med feiing minst én gang i året. En hytte som brukes noen helger i året, kan klare seg med sjeldnere feiing, men sotlaget bør sjekkes hver høst.

Kildene spriker på dette punktet. Private feierfirmaer anbefaler gjerne årlig feiing for alle, mens kommunene vurderer hvert anlegg og kan komme sjeldnere. Det som avgjør, er hvor mye som sitter i pipa. DSB skriver at fuktig ved og for lite trekk gir sot og tjære som kan ta fyr, og at det kan skje etter bare noen få måneder. En pipe som fyres med fuktig ved, kan altså trenge feiing flere ganger i sesongen, mens en pipe med tørr ved og god forbrenning kan gå lenge.

Det du ser i pipaHva det betyrHva du gjør
Tynt, tørt og matt sotlagNormal forbrenningFei etter behov
Tykt, løst sotlag, sot i røykrøretMye fyring eller for lite luftFei, og se på fyringsvanene
Klissete, brun tjæreKondens, fuktig ved eller kald pipeFei, bytt til tørr ved, fyr varmere
Blank, hard beksotLangvarig kondens, høy brannfareIkke fyr, kontakt feieren

Sotmengden følger fyringen. Ved med under 20 prosent fuktighet, åpne luftventiler når du tenner opp, og jevn fyring med litt ved om gangen gir mindre sot enn store, strupede fyringer gjennom natta. En moderne, rentbrennende ovn soter også mindre enn en gammel, se vedovn til laftehytte. DSBs råd om å unngå pipebrann handler om det samme.

Utvendig vedlikehold av pipa: hatt, beslag, puss og fuger

Pipa over tak tar imot regn, frost og vind, og skadene der begynner som regel i det små. Sjekk den hver vår etter vinteren og hver høst før fyringssesongen. Mye kan du se fra bakken med en kikkert.

Pipehatten holder regn, snø og fugler ute. Den skal sitte fast og være hel. Har den netting eller gnistfanger, kan nettingen tettes av sot og redusere trekken, så den må børstes ren.

Beslaget rundt pipa der den går gjennom taket, er det vanligste lekkasjepunktet. Byggmakker skriver i sin guide om å ta vare på skorsteinen at beslaget skal være ført inn i fugen, ikke bare ligge utenpå muren, og at skjøtene skal tettes med elastisk fugemasse. Et beslag som ser tvilsomt ut, bør en blikkenslager skifte. I en laftehytte setter taket seg i forhold til pipa, og beslaget må kunne gli. Hvordan det løses, står i Pipe og skorstein i laftehus.

Pussen sjekker du ved å banke lett på den. Lyder det hult, har pussen sluppet. Fjern alt som er løst, rengjør og puss eller slem opp skaden. Små sprekker slipper inn vann som fryser og sprenger løs mer for hver vinter.

Fugene i eldre teglpiper forvitrer over tid og må fuges på nytt. Bruk kalkmørtel eller kalksementmørtel, ikke ren sementmørtel. Sementmørtel er hardere og tettere enn gammel tegl, og spenningene havner i steinen i stedet for i fugen. Vil du impregnere en teglpipe, velg et middel som slipper fukt ut, slik at vann innenfra kan tørke.

Stålpiper utvendig trenger tilsyn av festene, stagene og regnkragen over taket. Se etter rust i skjøtene og at pipa står loddrett. En pipe som har begynt å helle, kan ha fester som har gitt etter for snø eller setning.

Ifølge DiBK krever reparasjon av murpuss og utskifting av pipehatt, beslag og feieluke ikke søknad. Å forlenge pipa eller sette inn nytt innerrør er derimot søknadspliktig.

Sjekkliste før fyringssesongen

  • Se på pipetoppen fra bakken eller taket. Hatten skal sitte, og det skal ikke være løse steiner eller fuglereir.
  • Lys opp i pipeløpet fra sotluka. Løpet skal være åpent, uten nedfall og uten blanke tjæreflater.
  • Tøm sotluka og kontroller at den lukker tett.
  • Kontroller at røykrøret sitter godt i pipa. I laftehytter kan setningen i veggene ha dratt det ut av stilling.
  • Se etter svimerker og misfarging på treverk rundt pipa og røykrøret, også på loftet.
  • Flytt ting som er lagret inntil pipa på loftet eller i boder.
  • Sjekk pakningene i ovnsdøra og at luftventilene går lett.
  • Mål fuktigheten i veden. Under 20 prosent er målet.
  • Test røykvarslerne og se over brannslukningsapparatet. Forskriften krever begge deler også på hytta.
  • Kontroller at takstigen og stigetrinnene er hele og godt festet.
  • Ring brann- og feiervesenet hvis du har byttet ovn eller er usikker på når pipa sist ble kontrollert. Et nytt ildsted i en eksisterende hytte krever ikke søknad, men det skal meldes til kommunen.

Nøkkelpunkter

  • Egenfeiing er lov, men erstatter ikke kommunens feiing ved behov og tilsynet. Tilsynsgebyret betaler du uansett.
  • Forskriften har hatt behovsbasert feiing uten fast intervall siden 2016, og hytter er ikke unntatt. Hva som gjelder i praksis, avgjør hyttekommunen.
  • Kosten må passe løpet. Bruk aldri kost av vanlig stål i en stålpipe, og sjekk monteringsanvisningen for hva produsenten anbefaler.
  • Blank beksot, sprekker og mørtelbiter i sotluka er feierens jobb.
  • Takfall er den største faren ved egenfeiing. Sot er kreftfremkallende, så bruk FFP3-maske.
  • Pipehatt, beslag og puss kan du reparere uten søknad. Bruk kalkholdig mørtel på gammel tegl.
Tilbake til alle artikler

Relaterte artikler

Se alle artikler »