Karbonlagring i laftebygg — tallene og sammenligningene
En laftehytte på 100 kvm lagrer 35 til 50 tonn CO2, to til fire ganger mer enn bindingsverk. Se tallene, beregningsmetoden og sammenligningen med betong.
Emne: barekraft
Livsløpsvurdering (LCA) for laftehytter — metode, faser og resultater
Trebygg har 30 til 50 prosent lavere utslipp enn betong og stål i materialfasen. Slik fungerer LCA for laftehytter, fase for fase, og hva som mangler.
Sirkulærøkonomi — gjenbruk av gammelt laftetømmer
Laftehus kan demonteres stokk for stokk og settes opp igjen. Slik vurderer du gammelt laftetømmer, demonterer riktig og finner ombruksmarkedet i Norge.
FSC og PEFC — sertifisering av tømmer til laftehytta
PEFC dekker om lag 95 prosent av norsk tømmer, FSC rundt 5. Se hva som skiller ordningene, hva sporbarhet betyr og hva du bør spørre leverandøren om.
200-årsbygg — laftehuset som langsiktig bærekraftvalg
Et laftehus kan stå i 200 til 300 år, mot 50 til 80 år for bindingsverk. Se hva levetiden betyr for karbonlagring, reparasjon og kostnad per bruksår.
Kortreist tømmer — lokal furu vs. importert gran
Norsk furu eller importert gran? Transportutslippet utgjør bare 5 til 15 prosent av karbonlagringen i tømmeret. Se forskjellen i holdbarhet og pris.
Torvtak og bærekraft — naturlig isolasjon og biologisk mangfold
Torvtaket kan redusere varmetapet gjennom taket med 10 til 20 prosent, holder på regnvann og gir leveområder for insekter. Membranen varer 40 til 60 år.
Klimatilpasning — hva betyr mer nedbør for laftehytta
Årsnedbøren i Norge kan øke med 18 prosent mot 2100. Se hva det betyr for laftehytta di: takutstikk, grunnmur, drenering og oftere overflatebehandling.
BREEAM og Svanemerket for laftehytter — hva gjelder og hva gir det deg?
BREEAM-NOR og Svanemerket brukes sjelden for fritidshytter, men kravlistene fungerer som sjekkliste. Se hva de krever av tømmer, kjemikalier og innemiljø.