Emne: historie

Norge har rundt 250 bevarte middelalderbygg i laft, nest flest i verden etter Japan. Følg laftet fra vikingtid og Svartedauden til CNC-frestede hytter.

En finsk sauna holder 80–100 grader ved hodehøyde og 10–20 prosent fuktighet. Se hva løyly er, hva som gjør saunaen god og hva den heter på norsk.

En favn ved er 2 × 2 × 0,6 meter, altså 2 400 liter stablet ved. Se favnen i kubikk, kilo og sekker, og hvorfor bare 1,6 kubikk av den er tre.

Dymlinger, smidde jernbeslag og nagler har hatt ulike roller i laftehus gjennom historien. Her er utviklingen fra trebaserte til moderne festemidler.

Norske hytter vokste fra under 40 til over 100 kvadratmeter mellom 1950 og 2000. Se hvordan hyttekulturen endret seg, og hvordan laftehytta holdt stand.

Svenske og finske nybyggere bygde de første laftehusene i Amerika i 1638. Se hvordan log cabinen ble felles byggeskikk, politisk symbol og en industri.

Norge bevarte laftet lengst, Sverige har 250 til 300 knutvarianter, og i Finland er nesten 25 % av nye eneboliger tømmerhus. Se forskjellene.

Bare 28 av kanskje 1 000 til 2 000 stavkirker står igjen. Se hvorfor kirkene ble bygd i stav mens bolighusene ble laftet, og hvordan de ble kombinert.

Alpin Blockbau er like gammel som laftet, og Haus Bethlehem fra 1287 står ennå. Se hvordan chaletet ble et ikon og inspirerte norsk sveitserstil.

Norske byer var bygget i tømmer frem til 1800-tallet. Se hvordan bybranner og murtvangen fra 1904 presset laftet ut, mens det overlevde på landsbygda.

Izbaen er den russiske bondeboligen i laft, dokumentert fra 800-900-tallet. Se byggeteknikken med øks, peisovnen petchka og slektskapet med nordisk laft.

Laftetradisjonen i Estland, Latvia og Litauen er minst 2 000 år gammel. Se byggeteknikken med leire som tetting, gårdsbygningene og dagens eksportindustri.