Lynvern og overspenningsvern for fritidsbolig

Fritidsboliger i fjellet er utsatt for lynnedslag. Beliggenheten på åpne vidder eller på toppen av en ås gjør hytta til et naturlig treffpunkt. Et direkte treff kan starte brann, ødelegge elektrisk utstyr og i verste fall true liv. Overspenningsvern er påbudt, men et komplett lynvernanlegg er ikke alltid et krav — det avhenger av en risikovurdering.

Kildestøtte: Begrenset

Overspenningsvern — hva loven krever

Siden 2010 har det vært krav om overspenningsvern i alle nye elektriske installasjoner og ved større ombygginger av eksisterende anlegg. Kravet følger av NEK 400, som er den norske standarden for elektriske lavspenningsanlegg. Overspenningsvern beskytter elektrisk utstyr mot spenningstopper som oppstår ved lynnedslag i nærheten, lynnedslag i strømnettet, koblingshandlinger i strømforsyningen og statisk utladning.

Et overspenningsvern installeres i sikringsskapet og kutter spenningstopper før de når utstyret ditt. For fritidsboliger der moderne elektronikk som varmepumper, styringssystemer, alarmer og ladeutstyr representerer store verdier, er dette en rimelig forsikring.

Overspenningsvernet deles inn i tre typer. Type 1, også kalt grovvern, installeres ved innføringen til bygget og beskytter mot direkte lynnedslag i byggets lynvernanlegg eller kraftlinjen. Type 2, mellomvern, installeres i sikringsskapet og fanger opp indirekte overspenning fra lynnedslag i nærheten. Type 3, finvern, installeres ved sårbart utstyr som stikkontakt med innebygd vern eller som en egen enhet foran TV, datamaskin eller styringssystem.

For de fleste fritidsboliger er en kombinasjon av type 1 og type 2 (såkalt type 1+2 kombivernl) i sikringsskapet tilstrekkelig. Det gir beskyttelse mot både direkte og indirekte overspenning i én enhet. Finvern (type 3) kan legges til ved spesielt verdifullt utstyr.

Lynvernanlegg — når er det nødvendig?

Et lynvernanlegg, altså en komplett installasjon med oppfangersystem, nedledere og jordingsanlegg, er noe annet enn overspenningsvern. Overspenningsvern beskytter det elektriske anlegget. Lynvernanlegg beskytter selve bygningen og personene i den.

NEK 400 krever ikke lynvernanlegg for alle bygninger. I stedet henviser standarden til NEK 320 (basert på IEC 62305), som beskriver en risikovurderingsmetodikk. Risikovurderingen tar hensyn til geografisk plassering og lynfrekvens i området, bygningens høyde og eksponering, byggematerialer og konstruksjon, personrisiko, og verdien av bygningen og innholdet.

For en laftehytte i fjellet trekker flere faktorer i retning av at lynvern bør vurderes. Utsatt beliggenhet på vidde eller ås øker treffrisikoen. Treverk brenner — et direkte lynnedslag kan antenne konstruksjonen. Lang avstand til brannvesen forverrer konsekvensene. Og hytta står ofte tom, slik at en brann kan utvikle seg uforstyrret.

En autorisert elektriker eller et firma som spesialiserer seg på lynvern kan gjennomføre risikovurderingen. Kostnaden for vurderingen ligger typisk på 5 000 til 15 000 kroner, avhengig av bygningens kompleksitet.

Laftehytter og lynnedslag — spesielle forhold

Treverk er en dårlig elektrisk leder, noe som både er en fordel og en ulempe ved lynnedslag. Fordelen er at strømmen ikke ledes gjennom konstruksjonen like effektivt som i en stålramme. Ulempen er at strømmen søker andre veier — gjennom fuktighet i tømmeret, metallbeslag, rør, kabler og eventuelt gjennom personer.

Ved et direkte lynnedslag i en laftevegg kan strømmen forårsake eksplosiv fordamping av fuktighet i tømmeret, noe som kan sprenge vekk biter av stokken. Den elektriske lysbuen kan antenne tømmeret direkte. Og strømmen kan ledes gjennom skjulte metallkomponenter som dybler, beslag, rør og kabler, med brannfare der den møter motstand.

Metalltak (stål, aluminium eller kobber) har en fordel ved at de fungerer som naturlig oppfanger og leder strømmen til nedlederne og jordingsanlegget uten å ta skade. Torvtak og skifertak gir ikke denne beskyttelsen, og krever separate oppfangere dersom lynvern installeres.

Jordingsanlegg — fundamentet for all beskyttelse

Uten et godt jordingsanlegg har verken overspenningsvern eller lynvernanlegg noen funksjon. Jordingsanlegget leder strømmen trygt ned i bakken. For fritidsboliger i fjellet er jordsmonnet ofte en utfordring — bart fjell, tynn morene eller tørr sandgrunn gir dårlig jordingsmotstand.

NEK 400 stiller krav til jordingsmotstand, og i områder med dårlige jordingsforhold kan det være nødvendig med utvidede tiltak. Ringjord rundt fundamentet — en kobberledning gravd ned i en ring rundt bygget — er standardløsningen. I fjell kan det kreves dypjording med jordspyd drevet ned i sprekker eller borehull, eller bruk av jordforbedrende masse rundt jordingselektrodene.

Jordingsanlegget skal kontrolleres jevnlig. For hytter bør jordingsmotstanden måles ved installasjon og deretter med noen års mellomrom, fordi endringer i jordsmonn, tele og fuktighet kan påvirke effekten over tid.

Installasjon og kostnader

All installasjon av overspenningsvern, lynvern og jordingsanlegg skal utføres av autorisert elektroinstallatør. Arbeidet er meldepliktig til det lokale eltilsynet.

Prisene varierer med beliggenhet, terrengforhold, entreprenør og bygningens størrelse. For en typisk laftehytte på 100-130 kvadratmeter i fjellet bør du forvente kostnader i øvre del av intervallene på grunn av vanskelige jordingsforhold og tilgjengelighet.

Vanlige feil

Den vanligste feilen er å installere overspenningsvern uten å sjekke jordingsanlegget. Et overspenningsvern uten skikkelig jording gir falsk trygghet — spenningstoppen har ingen vei ned i bakken.

En annen feil er å tro at forsikringen dekker alt. Forsikringen erstatter økonomisk tap etter skade, men den erstatter ikke hytta du har brukt årevis på å bygge. For uerstattelige verdier — som en håndlaftet hytte — er forebygging viktigere enn forsikring.

Å glemme tele- og datalinjer er et tredje vanlig problem. Overspenning kan komme inn gjennom telefonlinjen, bredbåndskabelen eller antenneledningen like gjerne som gjennom strømnettet. Vern bør installeres på alle innføringer til bygget.

Nøkkelpunkter

• Overspenningsvern i sikringsskapet er påbudt i alle nye installasjoner og ved større ombygginger siden 2010
• Lynvernanlegg er ikke alltid påbudt, men en risikovurdering etter NEK 320 avgjør om det er nødvendig
• For laftehytter i fjellet taler utsatt beliggenhet, brennbart materiale og lang avstand til brannvesen for at lynvern bør vurderes
• Et godt jordingsanlegg er forutsetningen for at all lynovervåkning fungerer — fjellgrunn krever ofte utvidede tiltak
• Komplett lynvernanlegg for en laftehytte koster typisk 50 000 til 150 000 kroner, overspenningsvern alene koster 3 000 til 8 000 kroner
• All installasjon skal utføres av autorisert elektroinstallatør