Norge har fjellhytteområder fra Kvamskogen i vest til Trysil i øst og Lofoten i nord, med enorme forskjeller i klima, tomtepriser, regulering og tilgjengelighet. For deg som planlegger laftehytte, spiller valg av område en større rolle enn for vanlig hyttebygging. Snølast, avstand til lafteprodusenter, kommunens reguleringsplan og klimaets påvirkning på tømmeret varierer dramatisk mellom regionene.
Det viktigste å avklare er reiseavstand, klima, regulering og totaløkonomi. Hytter innenfor to timers kjøring fra hjemstedet blir brukt langt oftere enn hytter som krever tre timer eller mer. For bergensere betyr det at Eikedalen (45 minutter) og Myrkdalen (2 timer) er realistiske helgedestinasjonar, mens Geilo (3,5 timer) og Valdres (5-6 timer) krever mer planlegging. For oslofolk er Lillehammer-regionen (2 timer) og Hallingdal (2,5-3,5 timer) de mest tilgjengelige.
Klimaet påvirker tømmeret direkte. Innlandsklima gir tørr, kald luft med sprekkdannelse og jevn setning. Kystpåvirket klima gir høyere fuktighet og saltluft som krever hyppigere overflatebehandling. Snølasten varierer fra 2,0 kN/m2 i deler av Finnmark til over 8,0 kN/m2 i vestlandsfjellene, og forskjellen kan utgjøre hundretusener i byggekostnader for takkonstruksjonen alene.
Byggevilkår og reguleringsplaner er en faktor mange oppdager for sent. Noen hyttefelt har bindende leverandøravtaler der du ikke kan velge laftehytte. Andre har frie tomter med krav til naturmaterialer som passer laft godt. Sjekk alltid reguleringsplanen for den konkrete tomten før du kjøper.
-> Les mer: Slik velger du hytteområde for laftehytte
Hallingdal er Norges mest etablerte hytteregion med over 30 000 fritidsboliger fordelt på fem kommuner. Regionen har et fortrinn ingen andre store fjellhytteområder kan matche: Bergensbanen stopper i Gol, Ål og på Geilo, slik at du kan nå hytta uten bil og slippe vinterkjøring over fjellet. Innlandsklimaet med snølast på 3,0-6,0 kN/m2 gir stabile forhold for laftekonstruksjoner.
Prisforskjellene i Hallingdal er store. Hemsedal har Norges dyreste alpinhyttemarked med snittpris over 5,7 millioner kroner, mens Nesbyen tilbyr tomter fra 300 000 kroner og et tørrere klima som er gunstig for tømmer. Geilo er det mest komplette fjellsamfunnet med togstasjon, dagligvarebutikker, legesenter og 45 nedfarter.
Geilo Laft er lokal spesialist på laftehytter, og Gudbrandsdals-produsenter har moderate fraktkostnader til hele regionen. Gol og Nesbyen har generelt flest frie tomter og mest fleksibel regulering for den som ønsker å bygge i laft. For de med tilhørighet både på Vestlandet og Østlandet fungerer Hallingdal som et naturlig møtepunkt.
-> Les mer: Hallingdal og Geilo — hytteguide for laftehytte
Valdres strekker seg fra Fagernes til Jotunheimen og har over 16 000 fritidsboliger. Beitostølen er hoveddestinasjonen, på 900 meter over havet, med et av Norges beste langrennsløypenett og nærhet til Jotunheimen nasjonalpark med topper over 2 000 meter rett nord. Tomteprisene spenner fra 200 000 kroner i Sør-Aurdal til 2 millioner kroner på Beitostølen.
Valdres har sterk laftetradisjon med lokale tømrere som har generasjoners erfaring, og kort avstand til Gudbrandsdalen, kjerneområdet for norsk lafteproduksjon. Fraktkostnader for en komplett laftekasse ligger typisk på 40 000-80 000 kroner. Innlandsklimaet med snølast 3,0-5,5 kN/m2 egner seg godt for laft, med jevn tørking og lav risiko for fuktskader. Den største ulempen er mangelen på togforbindelse, og 5-6 timer fra Bergen gjør Valdres til primært en østlandsdestinasjon. For familier som uansett kjører bil, er den ekstra halvtimen fra Oslo sammenlignet med Geilo en akseptabel pris for lavere tomtepriser og Jotunheimen rett utenfor døra.
-> Les mer: Valdres — hytteguide for laftehytte
Lillehammer-regionen tilbyr tre distinkte hytteområder: Hafjell for alpint i OL-standard, Sjusjøen med 350 kilometer langrennsløyper, og Nordseter som rolig mellomting. Bare 2-2,5 timer fra Oslo med bil og togforbindelse via Dovrebanen gjør dette til den mest tilgjengelige fjellhyttedestinasjonen for oslofolk.
Det som gjør regionen spesielt interessant for laftehytte, er nærheten til Gudbrandsdalen. Trehuseksperten i Vågå og flere andre produsenter har kort transportvei, og fraktkostnader innen regionen ligger på bare 20 000-60 000 kroner. Hafjell er blant Norges dyreste med gjennomsnittspris på nesten 5,9 millioner, men Nestingsætra har frie selveiertomter uten byggevilkår. Sjusjøen har et tørt innlandsklima med bare 720 mm nedbør per år, blant de beste forholdene for laftekonstruksjoner i landet.
-> Les mer: Lillehammer og Sjusjøen — hytteguide for laftehytte
Trysil er Norges største skianlegg med 68 nedfarter og 31 heiser fordelt på tre sider av Trysilfjellet. For alpinentusiaster er terrenget vanskelig å slå. Tomtene spenner fra 300 000 kroner i perifere felt til 3 millioner for ski inn/ut. Luksushytter leies ut for opptil 250 000 kroner per uke i vinterferien, noe som gir godt utleiepotensial.
Nabokommunene Engerdal og Rendalen tilbyr et helt annet konsept: villmark, jakt og fiske. Engerdal har 2,2 millioner dekar fiskeområde med omtrent 900 innsjøer og tomter fra 150 000 kroner. For den som drømmer om en enkel laftehytte i villmarka med budsjett på 1,5-3 millioner totalt, er dette blant de rimeligste alternativene i Sør-Norge. Klimaet er kaldt innland med temperaturer ned mot -30 grader, og minimum 8-toms tømmer anbefales. Røroshytta og flere småskala laftebedrifter i Østerdalen er naturlige leverandører med overkommelig fraktkostnad.
-> Les mer: Trysil — hytteguide for laftehytte
Oppdal er Midt-Norges viktigste alpindestinasjon med bakker fordelt på fire fjell og fellespass med Hafjell og Kvitfjell. Bare 1,5 timer fra Trondheim med togforbindelse via Dovrebanen, og med Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark som nærmeste nabo. Tomter i Vangslia med ski inn/ut koster 1-3 millioner, mens andre felt i kommunen har priser fra 500 000 kroner.
For laftehytte har Oppdal et ekstra kort: Økolaft er en lokal spesialist med 6- og 8-toms konstruksjoner. Rindalshytter i Rindal og Røroshytta på Røros er andre leverandører i nærområdet. Lokal forankring betyr korte fraktkostnader og en leverandør som kjenner grunnforhold, klima og kommunens reguleringsbestemmelser.
Nerskogen i Rennebu ligger 30 kilometer øst for Oppdal sentrum og er et rimeligere alternativ med fokus på friluftsliv og langrenn. Klimaet er innland med snølast på 3,5-5,5 kN/m2, og med torvtak kan total taklast nå 6-8 kN/m2.
-> Les mer: Oppdal og Rennebu — hytteguide for laftehytte
For bergensere peker fire hytteområder seg ut: Eikedalen (45 minutter), Myrkdalen (2 timer), Røldal (3 timer) og Haukelifjell (4,5 timer). De har svært ulik karakter. Myrkdalen har størst alpinanlegg og 724 cm gjennomsnittlig snøfall per år, men byggevilkår knyttet til Leve Hytter begrenser mulighetene for laft i nye felt. Eikedalen er det eneste realistiske hverdagsalternativet, men variable snøforhold på grunn av lav høyde.
Røldal og Haukelifjell er de mest aktuelle for laftehytte. Begge har frie tomter og kommunale krav til naturmaterialer som passer laftet uttrykk. Røldal er rimeligst med festetomter fra 390 000 kroner og har Europas beste snøforhold. Haukelifjell byr på åpent viddelandskap ved Hardangervidda, godt egnet for langrenn, jakt og fiske. Snølasten i vestlandsfjellene er blant Norges høyeste (4,0-8,0 kN/m2), og det fuktige klimaet krever overflatebehandling av lafteveggene hvert 2-3 år.
-> Les mer: Vestland — sammenligning av hytteområder -> Les mer: Eikedalen, Myrkdalen, Røldal og Haukelifjell — kortversjon
Sunnmørsalpene byr på noen av Norges mest dramatiske fjellområder for hyttebygging. Fjelltopper på opp mot 1 700 meter reiser seg rett opp fra fjordene i kommunene Volda, Ørsta, Sykkylven, Stranda og Fjord. Strandafjellet Skisenter er kjernen i den alpine utviklingen, med 24 nedfarter og stadig nye hyttefelt under utvikling. Tomteprisene varierer med beliggenhet og infrastruktur, og flere felt har frie tomter uten leverandørbinding.
Klimaet skiller seg markant fra innlandsfjellene. Kystpåvirkningen gir mildere vintre men langt mer nedbør, med årsnedbør på 2 000 til 3 000 millimeter langs fjordene. For laftehytter betyr dette ekstra nøye fuktbeskyttelse med takutstikk på minimum 60 til 80 centimeter, hyppigere overflatebehandling og solid takkonstruksjon for snølaster på 4,0 til 8,0 kN/m2 i de høyereliggende områdene. Hjørundfjorden byr på noen av landets mest spektakulære omgivelser, men begrenset tilgjengelighet vinterstid. For den som søker alpint terreng med kort vei til fjord og kyst, er dette en region med sterk karakter.
-> Les mer: Møre og Romsdal — Sunnmørsalpene og Stranda/Stryn
Sirdal er den klart største hyttekommunen i Sørvest-Norge med over 4 000 fritidsboliger. For folk i Stavanger-regionen er Sirdal det nærmeste alternativet for fjellhytte, med drøyt halvannen times kjøring fra Sandnes. Kommunen strekker seg fra Sinnes og Tonstad i sør til Suleskard og Ålsheia i nord, med svært ulik karakter på de forskjellige hytteområdene.
Ålsheia byr på sørvendt, skjermet terreng med frie tomter fra rundt 1 650 000 kroner. Suleskard på 900 meter over havet gir ekte høyfjellsfølelse med de største snømengdene, men også de mest krevende snølastene på 4,0 til 6,0 kN/m2. Sinnes og Tjørhomfjellet ligger sentralt med best servicetilbud og moderate klimaforhold. Sirdal kommune har aktive retningslinjer for materialvalg som favoriserer naturmaterialer, noe som passer godt for den som planlegger laftehytte. Sirdal Skisenter tilbyr 17 nedfarter med 600 meter høydeforskjell.
-> Les mer: Rogaland — Sirdal og fjellområdene
Å bygge laftehytte nord for Nordland er fullt mulig, men krever mer planlegging og høyere budsjett. Kyststrøkene (Lofoten, Tromsø-området, Finnmarkskysten) har mildt klima takket være Golfstrømmen, men saltholdig luft og kraftig vind akselererer nedbrytningen av ubehandlet tre. Innlandsområdene (Indre Troms, Finnmarksvidda) har vintre ned mot -40 grader, og minimum 8-toms tømmer er nødvendig.
Fraktkostnader for en laftekasse fra Sør-Norge utgjør 100 000-300 000 kroner, og grunnarbeid på permafrost eller myr kan legge til ytterligere 100 000-500 000 kroner. Samiske rettigheter og reindrift påvirker arealplanlegging i store deler av Troms og Finnmark. Totalt ligger kostnadene for laftehytte i Nord-Norge 10-30 prosent over tilsvarende prosjekt i Sør-Norge. Til gjengjeld får du midnattssol, nordlys og en naturopplevelse som er vanskelig å matche.
-> Les mer: Nord-Norge — spesielle hensyn for laftehytte
Svaret avhenger av hvor du bor og hva du prioriterer. Her er en anbefalt tilnærming:
Definer reiseavstanden. Regn ut hvor lang tid det tar fra døra di til hytta, med realistisk margin for lasting av bil og pauser. Hytter innenfor to timer gir markant høyere bruksfrekvens. Vær ærlig med deg selv om hvor langt du gidder å kjøre en fredag ettermiddag i november.
Sjekk tomtene for byggevilkår. Før du forelsker deg i et område, ring kommunens byggesaksavdeling og be om reguleringsplanen for det aktuelle feltet. Har tomten bindende leverandøravtale med en leverandør som ikke tilbyr laft, stopper prosjektet der.
Vurder klimaets konsekvenser. Kystpåvirket klima (Vestland, Nord-Norge kyst) krever hyppigere vedlikehold og kraftigere takkonstruksjon. Innlandsklima (Hallingdal, Valdres, Lillehammer, Trysil, Oppdal) gir mer sprekkdannelse, men jevnere og mer forutsigbar setning.
Beregn totaløkonomien. Tomt, laftekasse, frakt, montering, grunnarbeid, infrastruktur og innredning utgjør totalkostnaden. Tomteprisen alene forteller lite. Spennet i totalkostnad er enormt: fra under 2 millioner i Engerdal eller Sør-Aurdal til over 10 millioner i Hemsedal eller Hafjell.
Besøk området i dårlig vær. En plass som er perfekt i vinterferien med blå himmel og puddersnø, kan være grå og vindfullt resten av vinteren. Reis dit på en grå novemberdag, og spør deg selv om dette er et sted du vil tilbringe tid.
Les dybdeartiklene. Start med Slik velger du hytteområde for laftehytte for en samlet gjennomgang av faktorene som betyr mest. Gå deretter videre til artikkelen for det området som passer din situasjon.
Fire hytteområder dominerer for bergensere og vestlendinger som vil ha fjellhytte med alpintilgang. Her er det viktigste om hvert område, komprimert ned til ...
Hallingdal er Norges mest etablerte hytteregion med over 30 000 fritidsboliger. Fra Nesbyen i øst til Geilo i vest finner du alt fra rimelige tomter til land...
Lillehammer-regionen tilbyr tre distinkte hytteområder med helt ulik profil: Hafjell for alpint, Sjusjøen for langrenn og Nordseter som rolig mellomting. For...
Sunnmørsalpene byr på noen av Norges mest dramatiske fjellområder for hyttebygging. Stranda, Ørsta og Hjørundfjorden kombinerer bratt alpin natur med kystklima og gode skianlegg.
Oppdal er Midt-Norges viktigste alpindestinasjon med skibakker fordelt på fire fjell og 56 kilometer løypenett. For trøndere er dette den naturlige fjelldest...
Å bygge laftehytte i Nord-Norge er fullt mulig, men krever mer planlegging enn i Sør-Norge. Klimaet er hardere, logistikken er mer krevende og kostnadene er ...
Trysil er Norges største skianlegg med 68 nedfarter og 31 heiser på tre sider av Trysilfjellet. For austlendinger som vil ha det aller mest komplette alpinti...
Sirdal er det dominerende hytteområdet for Stavanger-regionen, med over 4 000 fritidsboliger, god snøsikkerhet og kort vei fra Jæren. Ålsheia, Suleskard og Tjørhomfjellet byr på ulike kvaliteter.
Valdres strekker seg fra Fagernes i sør til Jotunheimen i nordvest, med over 16 000 fritidsboliger spredt over seks kommuner. Regionen har en sterk laftetrad...
Valget av hytteområde påvirker alt fra byggekostnader og vedlikeholdsbehov til hvor ofte du bruker hytta. For den som planlegger laftehytte, er det noen fakt...
Fire hytteområder peker seg ut for bergensere og vestlendinger som vurderer fjellhytte: Myrkdalen, Røldal, Eikedalen og Haukelifjell. De har svært ulik karak...