Slik velger du hytteområde for laftehytte

Valget av hytteområde påvirker alt fra byggekostnader og vedlikeholdsbehov til hvor ofte du bruker hytta. For den som planlegger laftehytte, er det noen faktorer som veier tyngre enn for vanlig hyttebygging.

Reiseavstand bestemmer bruksfrekvensen

Den viktigste faktoren for hvor mye du bruker hytta, er hvor lang tid det tar å komme dit. Forskning og erfaring fra hyttemarkedet viser et tydelig mønster: hytter innenfor to timers kjøring blir brukt langt oftere enn hytter som krever tre timer eller mer.

For bergensere betyr det at Myrkdalen (2 timer) og Eikedalen (45 minutter) er realistiske helgedestinasjonar, mens Geilo (3 timer 45 minutter) og Trysil (7 timer) krever mer planlegging. For oslofolk er forholdet omvendt, med Lillehammer-regionen (2 timer) og Hallingdal (2,5-3,5 timer) som de mest tilgjengelige alternativene.

Togforbindelse er et fortrinn som mange undervurderer. Bergensbanen stopper i Hallingdal (Gol, Ål, Geilo), Dovrebanen stopper i Lillehammer og Oppdal. Med toget kan du reise uten bil og slippe vinterkjøring over fjellet. For familier med tenåringer som vil reise på egen hånd, kan togforbindelse være viktig.

Tommelregel: Regn ut den reelle reisetiden inklusive pausing, lasting av bil og eventuell ferge. Legg til 30 minutter på det du tror. Og spør deg selv om du orker den turen 15-20 ganger i året, også på en fredag ettermiddag i november.

Klimaet påvirker byggemetode og vedlikehold

For laftehytter er ikke klima bare et spørsmål om trivselstemperatur. Det handler om hvordan tømmeret oppfører seg over tid. To klimasoner dominerer de norske hytteområdene, og de stiller forskjellige krav til laftekonstruksjonen.

Innlandsklima (Hallingdal, Valdres, Lillehammer, Trysil, Oppdal) gir kalde, tørre vintre med temperaturer ned mot -20 til -30 grader. Den tørre lufta fører til mer sprekkdannelse i tømmeret, men gir samtidig stabil og langsom tørking. Setningen i konstruksjonen skjer jevnt og forutsigbart. Minimum 7-toms tømmer anbefales for fritidsbruk, 8-toms for helårsbruk.

Kystpåvirket klima (Vestland-områdene, Lofoten, Nord-Norge) gir mildere vintre, men mer nedbør og fuktighet. Saltholdig luft langs kysten akselererer nedbrytning av ubehandlet tre. Du må beise eller male fasadene oftere, typisk hvert 2-3 år på værutsatte vegger mot hvert 4-6 år i innlandet. Men de enorme snømengdene i områder som Myrkdalen (724 cm i snitt per år) og Røldal gir andre utfordringer: takkonstruksjonen må dimensjoneres for snølast på 4,0-8,0 kN/m2, som er dobbelt så mye som i mange innlandsområder.

Snølast er en kostnadsfaktor mange overser. I vestlandsfjella, der snølasten kan nå 8 kN/m2, trenger du kraftigere takåser, sterkere sperrer og gjerne brattere takvinkel. Med torvtak på toppen kommer 0,5-1,5 kN/m2 i tillegg. Dimensjoneringsforskjellen mellom en hytte i Engerdal (3,0 kN/m2) og Myrkdalen (6-8 kN/m2) kan utgjøre 100 000-200 000 kroner bare i takkonstruksjonen.

Regulering og byggevilkår varierer stort

Kommunene i Norge har svært forskjellig praksis for hyttebygging, og dette påvirker direkte om du kan bygge laftehytte og i hvilken utforming.

Noen felt har byggevilkår der du er bundet til en bestemt hytteleverandør. Myrkdalen (Leve Hytter), Vangslia i Oppdal (Leve Hytter) og flere felt i Hafjell har slike bindinger. Med byggevilkår kan du vanligvis ikke velge laftehytte med mindre den bundne leverandøren tilbyr det. Sjekk alltid om tomten har byggevilkår før du kjøper.

Andre felt er frie tomter der du velger leverandør og byggemetode selv. Gol, Nesbyen, Sør-Aurdal i Valdres, og mange felt i Rauland har frie tomter. Men også her gjelder reguleringsplanen som styrer mønehøyde, fotavtrykk, materialvalg og tilpasning til terreng.

Noen kommuner har reguleringsbestemmelser som favoriserer laft. Øvre Setesdal (Bykle, Valle) har til dels krav om at ny bebyggelse skal tilpasses lokal byggetradisjon, noe som gjør laft til et naturlig valg. I Lom og Skjåk er det strenge krav til tilpasning i kulturlandskap som også passer godt til tradisjonell laft.

Før du forelsker deg i en tomt, ta kontakt med kommunens byggesaksavdeling og be om reguleringsplanen for det aktuelle feltet. Les den grundig. Se etter krav til materialvalg, byggemetode og eventuelle leverandørbindinger.

Nærhet til lafteprodusenter gir lavere kostnader

Transport av en komplett laftekasse fra produsent til tomt koster gjerne 50 000-150 000 kroner innenfor Sør-Norge. Til Nord-Norge kan frakten alene utgjøre 100 000-300 000 kroner. Nærhet til produsenten gir lavere fraktkostnader, bedre oppfølging under montering og enklere service i etterkant.

Gudbrandsdalen og Innlandet er kjerneområdet for norsk lafteproduksjon. Trehuseksperten i Vågå, flere laftebedrifter rundt Lillehammer og lokale håndverkere i hele dalen gir korte transportavstander til hytteområdene i Hallingdal, Valdres og Lillehammer-regionen. Trøndelag har Økolaft i Oppdal, Rindalshytter i Rindal og Røroshytta på Røros. Vestland har færre lokale laftebedrifter, men nasjonale leverandører leverer dit.

Tomtepriser og totaløkonomi

Tomteprisen er bare startpunktet. Totaløkonomien for en laftehytte varierer dramatisk mellom områdene, og de rimeligste tomtene finnes ikke nødvendigvis der du tror.

De dyreste områdene er Hemsedal (tomter fra 1-2,5 millioner), Hafjell (800 000-2,5 millioner) og Vangslia i Oppdal (1-3 millioner). Her får du ski inn/ut, fullt servicetilbud og god verdiutvikling, men totalprisen for tomt og nøkkelferdig laftehytte kan lett passere 8-10 millioner kroner.

Mellomsjiktet inkluderer Geilo (600 000-2,5 millioner for tomter), Myrkdalen (800 000-1,5 millioner), Beitostølen (400 000-2 millioner) og Sjusjøen (500 000-1,5 millioner). Totalpriser fra 4-7 millioner er realistisk.

De rimeligste alternativene finner du i Engerdal (tomter fra 150 000 kroner), Rendalen (fra 200 000), Sør-Aurdal (fra 200 000), Vrådal (fra 400 000) og Nesbyen (fra 300 000). Her kan du få tomt og laftehytte for 2-4 millioner totalt, men servicetilbudet og alpintilgangen er tilsvarende mer begrenset.

Husk å legge til infrastrukturkostnader som vei, vann, avløp, strøm og fiber. Disse er gjerne inkludert i organiserte hyttefelt, men kan utgjøre 200 000-500 000 kroner ekstra i mer perifere områder.

Vanlige feil ved valg av hytteområde

Undervurderer reiseavstanden. Tre timer høres overkommelig ut, men på en sliten fredag etter jobb med to barn i baksetet kan det føles som syv. Vær ærlig med deg selv om hvor langt du gidder å kjøre.

Glemmer å sjekke byggevilkår. Å kjøpe tomt med byggevilkår knyttet til en leverandør som ikke tilbyr laft, betyr at laftehytte-drømmen dør der og da. Sjekk alltid reguleringsplanen.

Velger område basert på ferie, ikke hverdag. En plass som er perfekt i vinterferien med blå himmel og puddersnø, kan være grå og vindfullt resten av vinteren. Besøk området i dårlig vær og i lavsesongen før du bestemmer deg.

Ignorerer snølasten. Forskjellen i dimensjoneringskrav mellom forskjellige områder kan utgjøre hundretusener i byggekostnader. Be konstruksjonsingeniøren beregne for den faktiske tomten, ikke bare kommunens minstekrav.

Nøkkelpunkter

• Reiseavstand under to timer gir markant høyere bruksfrekvens. Regn realistisk.
• Kystpåvirket klima krever hyppigere vedlikehold av laftevegger, men innlandsklima gir mer sprekkdannelse.
• Snølasten varierer fra 2,0 til 8,0 kN/m2 mellom forskjellige hytteområder og påvirker byggekostnadene direkte.
• Sjekk reguleringsplanen for byggevilkår og materialvalg før du kjøper tomt.
• Nærhet til lafteprodusenter kan spare 50 000-200 000 kroner i fraktkostnader.
• Totaløkonomien spenner fra 2 millioner (Engerdal) til over 10 millioner (Hemsedal/Hafjell) for tomt pluss nøkkelferdig laftehytte.
• Besøk området i dårlig vær og i lavsesongen, ikke bare i høysesong, for å danne deg et realistisk bilde av hytteplassen.

-> Les mer: Vestland - sammenligning av hytteområder -> Les mer: Hallingdal og Geilo - hytteguide