Slik bygges en laftehytte — fra fundament til møne

Laftehytta reises i en bestemt rekkefølge der hvert steg bygger på det forrige. Gjør du feil i fundamenteringen, følger problemet deg helt opp til mønet. Her får du en gjennomgang av hele byggeprosessen, fra første spadetak til siste torvmatte.

Fundament og grunnarbeid

Alt starter med grunnen. For en laftehytte i fjellet er pilarfundament på fjell ofte det enkleste og rimeligste alternativet. Pilarene plasseres under alle bærende vegger og knutepunkter, typisk med 2 til 3 meters avstand. I lavlandet er ringmur vanligere, der en sammenhengende betong- eller Leca-vegg følger ytterveggens fotefar og danner et lukket rom under bygget.

Frostdybden styrer hvor dypt fundamentet må gå. I kystområder holder det ofte med 1 meter, mens du i fjellområder på 800 til 1 000 meter over havet må ned til 2 til 2,5 meter. Alternativt kan du bruke horisontale XPS-plater i grunnen rundt bygget for å hindre frost i å trenge ned under fundamentet. SINTEF Byggforskblad 451.021 gir frostdata for hver kommune.

Drenering rundt hele bygget er like viktig som selve fundamentet. Uten fungerende drenering risikerer du vanntrykk mot grunnmur og fukt oppover i konstruksjonen.

Syllstokk og første omfar

Overgangen mellom fundament og tømmer er et kritisk punkt. Syllstokken, den nederste stokken, hviler direkte på grunnmuren og må beskyttes mot fukt med grunnmurspapp eller bitumenmembran. Stokken skal ha minst 30 centimeter klaring fra bakkenivå for å unngå sprut og snø mot treet.

Tradisjonelt velges malmrik furu eller trykkimpregnert tømmer til syllstokken fordi den er mest utsatt for råte. Ytterkanten bør stikke 30 millimeter utenfor grunnmurens ytterliv, slik at vann ledes bort fra fundamentet i stedet for å bli liggende i overgangen.

Det første omfaret, også kalt syllkvarvet eller grima, legges med rot- og toppenden vekselvis til hver sin side for jevn vegghøyde. Her starter også novhuggingen, og presisjonen i syllkvarvet setter standarden for resten av bygget.

Veggene reises — omfar for omfar

Lafteveggen reises ett omfar (ett lag stokker rundt hele bygningen) om gangen. Stokkene i to parallelle vegger ligger i samme nivå, mens stokkene i de to mellomliggende veggene ligger en halv stokkhøyde høyere. For hvert omfar hugges novene i hjørnene, medfaret (den langsgående fugen) hogges ut i undersiden av overstokken, og tettemateriale legges i fugen for vindtett skjøt.

Hvert omfar krever opptegning med meddrag, hogging av nov og medfar, prøvelegging og justering, og til slutt tetting med mose, linull eller saueull. I et håndlaftet bygg tar denne prosessen uker og måneder. Ved maskinlaft er stokkene ferdig profilert på fabrikk, og veggene reises på dager.

Dymlinger, kraftige treplugger, bores ned gjennom en stokk og halvveis ned i den underliggende stokken med maksimalt 2,5 til 3 meters mellomrom. De hindrer stokkene i å forskyve seg sideveis.

Vinduer, dører og settekasser

Når veggene har nådd full høyde, sages eller hogges åpningene for vinduer og dører. Hver åpning får en settekasse, en frikoblet ramme som sitter mellom tømmerveggen og vindus- eller dørkarmen. Settekassens sidebein har en fjær som glir i et vertikalt spor i stokkendene, slik at veggen kan sette seg fritt uten å klemme vinduet.

Over settekassens toppstykke må det være et setningsrom på 30 til 80 millimeter, fylt med komprimerbar isolasjon. Rommet dimensjoneres etter forventet setning pluss en sikkerhetsmargin på 50 prosent. Bruker du PU-skum her, blokkerer du setningen, det er en av de vanligste feilene i laftebygg.

Takkonstruksjon

Tradisjonelt bruker laftehytter åstak, der møneåsen og sideåsene bæres av gavlveggene. Sperrene hviler på åsene og bærer den ytre taktekkingen. Dimensjoneringen av sperrer og åser avhenger av snølast, spennvidde og type taktekking. I fjellområder med snølast på 3,5 til 5,0 kN per kvadratmeter trengs vesentlig grovere dimensjoner enn i lavlandet.

Forbindelsen mellom tak og laftevegg krever settingskompensasjon. Frittstående stolper som bærer takkonstruksjonen må ha justerbare settingsskruer, fordi stolper krymper minimalt i lengderetningen mens veggene setter seg. Skruene justeres jevnlig det første året.

Torvtak og skifertak er de to vanligste takvalgene for laftehytter. Torvtakets vekt (95 til 150 kilo per kvadratmeter) presser veggene sammen og tetter fugene ytterligere, noe som er en fordel for laftekonstruksjonen.

Setning og de første årene

Etter at hytta er reist, begynner setningen. Massivt tømmer setter seg typisk 30 til 50 millimeter per meter vegghøyde. For en vegg på 2,4 meter betyr dette 72 til 120 millimeter total setning. Mesteparten skjer de første 12 månedene, og etter to til tre år er hovedsetningen fullført.

I denne perioden må settingsskruer på stolper justeres annenhver til fjerde uke. Vinduer og dører kontrolleres for klemming. Fuger og nov inspiseres for glisninger. Etter at hovedsetningen er over, gjennomføres en grundig ettertetting av medfar og nov.

Mange velger å vente med innvendig innredning og overflatebehandling til størstedelen av setningen er gjennomført. Det reduserer risikoen for sprekker i listverk og at faste installasjoner tar skade.

Nøkkelpunkter

• Fundamentet dimensjoneres for laftehyttes høye egenvekt og lokal frostdybde
• Syllstokken beskyttes med fuktsikring og minst 30 cm klaring fra bakken
• Hvert omfar krever opptegning, novhogging, prøvelegging og tetting
• Settekasser med riktig dimensjonert setningsrom er kritisk for alle vinduer og dører
• Takkonstruksjonen krever settingskompensasjon på frittstående stolper
• Forventet setning i heltømmer er 30–50 mm per meter vegghøyde, det meste skjer første året
• Ettertetting etter 2–3 år er nødvendig for å opprettholde tetthet