· Konstruksjon · 5 min lesetid
Novtyper — oversikt og sammenligning
Noven er sammenføyninga som holder laftehuset sammen. Hvordan stokkene felles inn i hverandre i hjørnene bestemmer konstruksjonens tetthet, styrke og utseend...
Noven er sammenføyninga som holder laftehuset sammen. Hvordan stokkene felles inn i hverandre i hjørnene bestemmer konstruksjonens tetthet, styrke og utseende. Det finnes et stort antall novtyper, fra middelalderens enkleste varianter til moderne CNC-frest presisjon, og valget avhenger av hva slags bygg du planlegger.
Hva er en nov?
En nov er utskjæringen der to korsende stokker møtes og låses sammen i hjørnet av et laftebygg. Novet skal oppfylle tre krav: gi god sammenbinding slik at veggene holder sammen, forbli tettest mulig selv om trevirket krymper over tid, og ideelt sett kunne utføres med tradisjonelle håndverktøy som øks, bile og sag.
Gjennom historien har det utviklet seg hundrevis av varianter. Noen kilder hevder at det finnes oppmot 1 000 ulike laftevarianter bare i Norge, men mange av disse er regionale navn på de samme grunnprinsippene. Hovedskillet går mellom to kategorier.
Kryssnov har stokkender som stikker ut forbi vegglivet i hjørnene. Det gir generelt bedre tetthet, fordi noven er beskyttet mot vær og vind av de utstikkende endene. Rundnov, halsknute og findalsnov tilhører denne gruppen.
Plannov har stokkender som hugges i plan med veggflaten, slik at hjørnet blir glatt. Sinknov og laxnov er de vanligste eksemplene. Denne typen ble populær fra slutten av 1700-tallet, da det ble vanlig å kle tømmerhus med utvendig panel.
De viktigste novtypene
Rundnov (salnov)
Rundnov er den mest tradisjonelle novtypen for rundtømmer og har skandinavisk opprinnelse. En halvsirkelformet utskjæring hugges i undersiden av stokken slik at den griper over den kryssende stokken som en sal på en hesterygg. Den skandinaviske fullscribe-varianten, der hele undersiden av stokken meddras til å passe nøyaktig mot stokken under, gir nærmest lufttette vegger.
En erfaren håndverker bruker omtrent 1,5 timer på å hugge ett rundnov. Teknikken krever betydelig opplæring. Til gjengjeld får du det klassiske lafteutseendet med synlige rundstokker og utstikkende ender, og en nov som blir tettere etter hvert som treet tørker. Denne selvjusterende egenskapen er unik for rundnov og gjør den overlegen i kaldt klima.
Sinknov (sinklaft)
Sinknov er en plannov der stokkendene formes til en svalehaleformet profil som griper inn i den kryssende stokken. Prinsippet er det samme som i svalehalesamband i snekkerarbeid: den kileformede profilen blir bredere mot enden, slik at delene ikke kan trekkes fra hverandre horisontalt.
Sinknov ble dominerende på 1800-tallet, da det ble populært å panelere tømmerhus utvendig. Glatte hjørner uten utstikkende stokkender gjorde paneleringen mye enklere. Fra rundt 1900 kom varianten sinknov med tapp, der en ekstra tapp gir bedre vertikal binding. Sinknov krever høy presisjon i utførelsen. Den typiske sinkvinkelen er 10 til 15 grader fra loddlinjen.
Halsknute (raulandslaft)
Halsknuten er den mest krevende av de tradisjonelle novtypene. Her formes halsen, den delen av stokken som befinner seg mellom veggene i hjørnet, til et seks- eller åttekantet tverrsnitt. Raulandslaftet fra Telemark har åttekantet hals og regnes som en av de mest gjennomarbeidede novtypene i norsk tradisjon.
De mange kontaktflatene gir utmerket tetthet og sterk mekanisk låsing i alle retninger. Men teknikken krever svært lang erfaring, og det er få håndverkere som behersker den fullt ut i dag. De eldste bygningene med halsknute viser mer stilistisk konsistens i proporsjonene enn bygninger fra 1800-tallet, noe som tyder på at tidlige mestere la større vekt på faste regler.
Findalsnov
Findalsnov er den eldste kjente novtypen i Norge, datert til tidlig middelalder fra omtrent år 1000. Navnet kommer fra «fyrndarlaft», som betyr gammelmodig eller urtidslaft. Noven sitter i underdelen av stokken, og det mest karakteristiske kjennetegnet er fraværet av medfar, det langsgående sporet som i senere laftetyper gir tett passform mellom stokkene.
Findalslaft brukes i dag utelukkende ved restaurering av middelalderbygninger. Teknikken er enkel i prinsippet, men rekonstruksjonsforsøk har vist at den krever betydelig håndverkskompetanse til tross for den tilsynelatende enkelheten. Alle operasjoner ble utført på øyemål, uten vater eller loddfjøl. Vindlausloftet på Eidsborg i Telemark er et kjent eksempel.
Maskinert nov
Moderne CNC-maskiner kan frese nov med millimeterpresisjon, og produksjonstiden per nov er minutter i stedet for timer. Den vanligste maskinerte novtypen er sinknov i firkanttømmer, der svalehaleformen freses med høyere presisjon enn noen håndverker kan oppnå.
Kuntnov er en forenklet novtype spesielt utviklet for prefabrikkert produksjon, og representerer overgangen fra tradisjonelt håndverk til industriell lafting. Moderne profiler kan også inkludere integrerte spor for tetningslister og isolasjonsmaterialer, noe som gir bedre lufttetthet enn tradisjonelle nov.
Sammenligning
| Egenskap | Rundnov | Sinknov | Halsknute | Findalsnov | Maskinert nov |
|---|---|---|---|---|---|
| Tetthet | Svært høy | Middels | Svært høy | Lav | Høy |
| Styrke | Svært høy | Høy | Svært høy | Lav | Høy |
| Vanskelighetsgrad | Høy | Høy | Svært høy | Lav | Lav (maskin) |
| Tid per nov | ca. 1,5 timer | Middels-lang | Lang | Kort | Minutter |
| Panelering mulig | Nei | Ja | Nei | Nei | Varierer |
| Svinnkompensasjon | God (selvjust.) | Middels | God | Dårlig | God (laminert) |
| Kostnad | Høy | Middels-høy | Svært høy | Lav | Lav-middels |
Nordisk perspektiv
Laftetradisjonen er felles for hele Norden, men med lokale variasjoner. I Sverige kalles teknikken timring, og laxknuten, den svenske varianten av sinknov, ble vanlig fra slutten av 1800-tallet. Navnet kommer av at formen minner om en laksehale. Det finnes opptil 250 til 300 ulike knutvarianter i svensk timringstradisjon.
I Finland kalles lafting hirsirakentaminen, og håndveisting av tømmerstokker (hirren veistö) praktiseres fortsatt. Finsk tradisjon kjennetegnes av et mangfold av hjørnesammenføyninger, der gamle mestere ofte hadde sine egne individuelle novtyper.
Den tyske og østerrikske tradisjonen bruker betegnelsen Blockbau, med Schwalbenschwanzverkämmung (svalehalesammenføying) som tilsvarer sinknov, og Sattelkerbe som tilsvarer rundnov. Moderne tyske blokkhusleverandører bruker CNC-teknologi for å produsere presise hjørnesammenføyninger.
Hvordan velge riktig novtype
For en tradisjonell hytte i rundtømmer er rundnov (fullscribe) det naturlige valget. Du får det mest autentiske uttrykket og best tetthet, men du trenger en erfaren håndlafter.
For et nybygg med moderne krav passer maskinert sinknov eller profilnov best. Maskinell produksjon gir presisjonen og den integrerte vindtettingen som moderne byggeforskrifter krever. Lamellimte materialer minimerer svinn.
For restaurering av eldre bygninger skal den opprinnelige novtypen reproduseres for å bevare bygningens autentisitet. Er det findalsnov, halsknute eller en annen historisk type, må håndverkeren beherske den spesifikke teknikken.
Har du begrenset erfaring og planlegger å bygge selv, er rettovsnov eller enkel rundnov lettere å utføre enn sinknov eller halsknute. Rette snitt er enklere enn buede former.
Nøkkelpunkter
- Hovedskillet går mellom kryssnov (utstikkende stokkender) og plannov (glatte hjørner)
- Rundnov gir best tetthet for rundtømmer og blir tettere når treet tørker
- Sinknov og laxnov er ideelle for bygninger som skal paneleres
- Halsknute (raulandslaft) representerer det høyeste nivået av tradisjonelt laftehåndverk
- Findalsnov fra tidlig middelalder er den eldste kjente norske novtypen
- CNC-frest maskinlaft gir millimeterpresisjon på minutter
- Valg av novtype avhenger av tømmer, klima, estetikk, kompetanse og budsjett
