Innvendige skillevegger — laftet vs. reisverk vs. panel

Innvendige skillevegger i en laftehytte kan bygges på flere måter, og valget påvirker alt fra romfølelse og lydnivå til kostnader og fleksibilitet. De tre hovedalternativene er laftede innervegger, lette skillevegger i reisverk, og panelvegger montert på glidebeslag. Hver løsning håndterer setning, lyd og plass forskjellig.

Kildestøtte: Begrenset

Laftede innervegger

Laftede innervegger bygges opp av tømmerstokker som binder inn i ytterveggen med novhogde hjørner, på nøyaktig samme måte som ytterveggen. Resultatet er en massiv, solid skillevegg som er en del av selve bærekonstruksjonen.

Den store fordelen med laftede innervegger er at de binder hele konstruksjonen sammen. Tverrveggene stabiliserer ytterveggen mot utbøyning, og i tradisjonelt norsk laft er innervegger en del av det konstruktive systemet. En typisk laftehytte med rektangulært grunnriss har én eller to tverrgående innervegger som deler hytta i to eller tre rom og samtidig avstiver konstruksjonen.

Lydisolasjonen er god. En massiv laftevegg på 150 til 200 millimeter gir rundt 40 til 45 desibel luftlydreduksjon, noe som holder vanlig samtale og TV-lyd ute fra rommet ved siden av. Tømmerveggen har dessuten en termisk masse som jevner ut temperatursvingninger mellom rom.

Ulempene er pris, plass og fleksibilitet. Laftede innervegger krever like mye arbeid per løpemeter som ytterveggen, og tømmeret koster det samme. En laftet innervegg på 150 millimeter tar mye gulvplass i en hytte der hvert kvadratmeter teller. Og plasseringen er bundet til bærekonstruksjonen — du kan ikke uten videre flytte en laftet innervegg etter at hytta er reist.

For planløsningen betyr dette at de bærende innerveggen må bestemmes tidlig. De deler hytta i hovedsoner: soverom-fløy, stue/kjøkken og eventuelt en teknisk sone. Fininndelingen mellom rom innenfor hver sone gjøres med lettere skillevegger.

Lette skillevegger i reisverk

Reisverk er den vanligste løsningen for ikke-bærende skillevegger i laftehytter. Konstruksjonen består av stendere (loddrett treverk, typisk 48 x 70 millimeter eller 48 x 98 millimeter) med mineralull i hulrommet og kledning på begge sider. Kledningen kan være trepanel, gipsplater, eller kombinasjoner.

Fordelen med reisverk er fleksibilitet og lav kostnad. En reisverkvegg på 100 millimeter totaltykkelse tar halve plassen av en laftevegg og koster en brøkdel å bygge. Du kan plassere reisverksvegger fritt i planløsningen, og de kan flyttes eller fjernes senere dersom du vil endre rominndeling. Kabelføring for strøm, data og ventilasjon er enkel å skjule i hulrommet.

Lydmessig kan en godt bygget reisverkvegg gi svært god isolasjon. Nøkkelen er å bruke stålstendere i stedet for trestendere, fylle hulrommet med mineralull, og bruke to lag kledning på hver side. En slik vegg med 70 millimeter stålstendere, 70 millimeter mineralull og dobbel 13 millimeter gipsplate på hver side gir rundt 50 desibel lydreduksjon — bedre enn en massiv laftevegg.

Men reisverk i laft har én utfordring: setning. Lafteveggen synker, mens reisverkveggen ikke gjør det. Hvis du bygger en reisverkvegg fra gulv til tak og fester den til lafteveggen i toppen, vil lafteveggen presse ned på reisverkveggen når den setter seg. Det kan gi skjeve vegger, sprekker i panelet, og dører som klemmer seg fast.

Løsningen er å bygge reisverkveggen fritt fra himlingen. La det stå en settespalte mellom reisverkveggenes overkant og himlingen eller det bærende bjelkelaget over. Spalten fylles med komprimérbar isolasjon (mineralull, ikke stiv isolasjon) og dekkes med en bevegelig list. Typisk settespalte er 50 til 80 millimeter for nytt tømmer. Der reisverkveggen møter en laftevegg, brukes et glidefeste: en vertikal skinne i lafteveggen som tillater at stokken glir ned langs reisverkveggens endestender.

Panelvegger på glidebeslag

Panelvegger er den tredje varianten og representerer en mellomløsning. Konstruksjonen er enklere enn reisverk: stående eller liggende trepanel montert på horisontal lekting, som igjen er festet til lafteveggen eller gulvet med glidebeslag.

Glidebeslag er metallbraketter som tillater vertikal bevegelse mellom panelveggen og laftekonstruksjonen. Beslaget har et langhull som gjør at skruen kan bevege seg 50 til 80 millimeter vertikalt uten å løsne. Panelveggen henger dermed i et fritt glidende festesystem og følger lafteveggens setning uten å ta skade.

Denne løsningen brukes gjerne der du ønsker et tømmerlignende uttrykk på innerveggen uten å bygge en full laftevegg. Panelet kan være grove, uhøvlede bord for en rustikk stil, eller glatte, høvlede bord for en mer moderne overflate. Paneltykkelsen er typisk 19 til 22 millimeter for stående panel eller 12 til 15 millimeter for liggende.

Lydmessig er rene panelvegger den svakeste løsningen. Et enkelt lag trepanel på lekting gir minimal lydisolering — kanskje 20 til 25 desibel. Du hører tydelig samtale og aktivitet gjennom veggen. For å forbedre dette kan du bygge panelveggen som en dobbel konstruksjon: to lag panel med et luftrom og mineralull mellom. Da nærmer du deg reisverkveggenes ytelse, men mister noe av enkelheten.

Panelvegger passer godt som romdelere i åpne planløsninger der du ikke trenger full lydisolering — for eksempel mellom gang og stue, eller som avskjerming rundt en garderobe.

Sammenligning

Lyddemping — det som skiller løsningene mest

Lyddemping er ofte den avgjørende faktoren når du velger mellom skilleveggstyper, særlig mellom soverom. Her spriker de tre løsningene mest.

En enkelt panelvegg slipper det meste gjennom. Du hører snorking, samtale og musikk fra rommet ved siden av. Denne løsningen fungerer bare der du aksepterer at rommene akustisk sett er delvis åpne.

En reisverkvegg med mineralull i hulrommet og tett kledning på begge sider gir langt bedre demping. For å oppnå best resultat, unngå gjennomgående stendere som skaper en lydmessig bro mellom de to sidene av veggen. Stålstendere med fjæring er bedre enn trestendere fordi de overfører mindre vibrasjoner. Og tett alle gjennomføringer for stikkontakter og rør med akustisk tetningsmasse. En stikkontakt plassert rygg mot rygg i samme vegg er en klassisk lydfelle.

Laftede innervegger gir god demping av luftlyd takket være massen i tømmeret. Men de kan overføre strukturlyd (trinnlyd, banking) gjennom stokk-til-stokk-kontakten. Og sprekker i tømmeret eller utette fuger svekker lydisolasjonen over tid.

For alle tre løsningene gjelder det samme: døren er det svakeste leddet. En hulkjernedør med dårlige lister ødelegger effekten av en godt isolert vegg. Bruk massivtredører med tettelist og sjekk at det er tett mellom karm og vegg.

Nøkkelpunkter

• Laftede innervegger binder og stabiliserer konstruksjonen, men er dyre, tar plass og kan ikke flyttes
• Reisverk gir best fleksibilitet og lydisolering per investert krone, og kabelføring er enkel — men krever settespalte og glidefeste mot laft
• Panelvegger på glidebeslag er enkle og rimelige, men gir dårlig lydisolering med mindre du bygger dobbel konstruksjon
• Bruk laftede vegger for hovedinndelingen og reisverk for fininndelingen mellom rom
• Uansett veggtype: massivtredører med tettelist og tette gjennomføringer er avgjørende for god lyddemping