Setning i laftebygg — hva skjer og hva gjør du

Tømmer krymper. Et nytt laftehus setter seg mellom 72 og 120 millimeter på en standardvegg, og denne bevegelsen påvirker alt fra vinduer til trapper og piper. Forstår du setningen og planlegger for den, unngår du de fleste problemene. Her er det du trenger å vite.

Hva er setning og hvorfor skjer det

Setning er den gradvise, vertikale sammentrekkingen som skjer i tømmervegger etter at bygget er reist. To ting driver prosessen. For det første krymper trevirket når det tørker fra sitt opprinnelige fuktinnhold ned til likevektsfuktigheten, som typisk ligger på 10 til 15 prosent innendørs. Krympingen skjer langs årringene (tangentialt) og er mye større enn i fiberretningen, derfor setter veggen seg i høyden mens den knapt endrer seg i lengden.

For det andre komprimeres medfaret og novene under vekten av stokkene over. Tettingsmaterialet (enten det er mose, linull eller saueull) presses sammen over tid og bidrar til at stokkene synker tettere mot hverandre. Denne kompresjonen er en tilsiktet del av konstruksjonen: et laftehus skal bli tettere med årene, ikke løsere.

For massivt tømmer med rundt 20 prosent fuktinnhold ved montering ligger setningen typisk på 30 til 50 millimeter per meter vegghøyde. For en vegg på 2,4 meter betyr det 72 til 120 millimeter. Godt tørket tømmer under 20 prosent fuktinnhold gir mindre, typisk 25 til 30 millimeter per meter. Lamelltømmer setter seg bare 5 til 10 millimeter per meter fordi treet allerede er tørket til 12 til 15 prosent og indre spenninger er fjernet gjennom oppdeling og liming.

En toetasjes bygning kan få opptil 15 til 20 centimeter total setning. Det er mye bevegelse som må håndteres i alle konstruksjonsdetaljer.

Tidsforløpet — når skjer hva

Setningen følger en karakteristisk kurve der det meste skjer tidlig. De første seks månedene gir 40 til 50 prosent av total setning, særlig hvis bygget varmes opp. I perioden fra seks til tolv måneder kommer ytterligere 20 til 30 prosent. Etter ett til to år avtar bevegelsen, og de siste 15 til 20 prosentene skjer gradvis. Etter to til tre år er hovedsetningen fullført, men mindre bevegelser kan fortsette i opptil fem år.

Oppvarming akselererer prosessen betraktelig. En hytte som varmes opp jevnlig fra første dag, vil sette seg raskere enn en som står kald det første året. Rask tørking betyr imidlertid også større risiko for tørkesprekker i tømmeret, så det kan lønne seg å varme opp gradvis.

For deg som byggherre betyr tidsforløpet at det første året krever mest oppfølging. Settingsskruer skal justeres jevnlig, vinduer og dører kontrolleres, og fuger inspiseres. Etter to til tre år kan du gjøre en grundig ettertetting og deretter i stor grad glemme setningen.

Hva du må kompensere for

Setning påvirker alle steder der faste elementer møter bevegelige tømmervegger. De fire viktigste områdene er vinduer og dører, stolper og søyler, trapper, og piper med murverk.

Vinduer og dører trenger settekasser med dimensjonert setningsrom over toppstykket, 30 til 50 millimeter for en etasje med tørt tømmer, opptil 80 til 100 millimeter i toetasjes bygg med rått tømmer. Felles for alle vinduer er at setningsrommet fylles med komprimerbar isolasjon, aldri med PU-skum som blokkerer bevegelsen.

Fritstående stolper som bærer takkonstruksjonen krymper knapt i lengderetningen mens veggene setter seg betydelig. Uten kompensasjon ville taket henge fast på stolpene mens veggene sank under det. Løsningen er justerbare settingsskruer (settjekker) i topp eller bunn av hver stolpe, et stålbeslag med gjenget spindel som du skrur ned etter hvert som veggene setter seg. De første månedene justerer du annenhver til fjerde uke.

Trapper i et laftehus må enten monteres med justerbare kiler, bygges som frittbærende konstruksjoner uten fast forbindelse til veggene, eller settes inn som provisoriske trapper som byttes ut etter at setningen er stabilisert. En trapp som er fast boltet til en lafteveg i topp og bunn, vil enten ødelegges eller hindre setningen.

Piper og murverk setter seg ikke. Veggen rundt synker, men pipen står stille. Forbindelsen må derfor ha glidende beslag og tilstrekkelig klaring, og pipekragen gjennom taket trenger fleksibel tilslutning som lar taket bevege seg nedover i forhold til pipen.

Faktorer som påvirker hvor mye det setter seg

Fuktinnholdet ved montering er den viktigste enkeltfaktoren. Tømmer med 30 prosent fuktinnhold gir dramatisk mer setning enn tømmer med 18 prosent. Norske standarder krever maksimalt 20 prosent gjennomsnittlig fuktinnhold for veggstokker.

Treslag har i praksis liten innflytelse. Furu og gran krymper omtrent likt, cirka 3,5 til 4 prosent tangentialt og 1,5 til 2 prosent radialt fra fibermetningspunktet (cirka 28 prosent fuktinnhold) ned til helt tørt.

Stokkdimensjonen spiller en rolle, men nettoen jevner seg ut: større stokker gir mer krymping per stokk, men færre stokker per meter vegghøyde. Målt i prosent av vegghøyden er setningen relativt uavhengig av dimensjonen. Flathogde stokker med rektangulært tverrsnitt kan gi noe mer setning enn runde stokker fordi mer av krympingen skjer i veggenes tykkelsesretning.

Innendørs oppvarming senker luftfuktigheten og akselererer tørkingen. Bygg som varmes opp raskt etter montering vil sette seg raskere (og potensielt med mer sprekking) enn bygg som tørker gradvis over lang tid.

De første årene — oppfølging og ettertetting

I settingsperioden bør bygget overvåkes jevnlig. En enkel sjekkliste for det første året ser slik ut: Juster settingsskruer på stolper og søyler annenhver til fjerde uke. Kontroller at vinduer og dører åpner og lukker fritt. Inspiser fuger og nov for glisninger. Kontroller og juster trapper.

Det kan være nyttig å montere enkle settingsmålere (merkelapper eller streker på strategiske punkter) for å dokumentere setningsforløpet. Da ser du om setningen fordeler seg jevnt, eller om deler av bygget setter seg mer enn andre.

Når hoveddelen av setningen er fullført etter to til tre år, gjennomfører du en grundig ettertetting. Medfar og nov etterfylles med tettemateriale der det har oppstått glisninger. Utvendig fuging etterfylles eller fornyes. Listprofiler ved vinduer og dører justeres eller byttes. Mange velger å vente med innvendig innredning og overflatebehandling til dette stadiet — det reduserer risikoen for sprekker i listverk og at faste installasjoner tar skade.

Nøkkelpunkter

• Massivt tømmer setter seg 30–50 mm per meter vegghøyde, lamelltømmer 5–10 mm
• For en vegg på 2,4 meter betyr det 72–120 mm total setning i heltre
• Mesteparten av setningen (70–80 prosent) skjer de første ett til to årene
• Alle vinduer og dører trenger settekasser med riktig dimensjonert setningsrom
• Fritstående stolper må ha justerbare settingsskruer som justeres jevnlig det første året
• Fuktinnholdet ved montering er den viktigste faktoren for setningens størrelse
• Etter to til tre år gjennomføres en grundig ettertetting av fuger og nov