· Konstruksjon · 7 min lesetid
Settekasser i laftehytte — funksjon, typer og montering
Settekasser er rammer rundt vinduer og dører som lar lafteveggen sette seg uten å klemme fast karmen. Uten settekasser vil vinduene sprekke eller bli umulige...
Settekasser er rammer rundt vinduer og dører som lar lafteveggen sette seg uten å klemme fast karmen. Uten settekasser vil vinduene sprekke eller bli umulige å åpne etter noen år. Denne artikkelen forklarer hvordan settekasser fungerer, hvorfor du trenger dem, og hva du bør vite før du bestiller vinduer til laftehytta.
Hva er en settekasse?
En settekasse er en sammenføyd treramme som plasseres mellom tømmerveggens åpning og selve vindus- eller dørkarmen. Rammens sidestykker har en fjær, en utstikkende tunge, som glir i et vertikalt spor kuttet inn i stokkendene på begge sider av åpningen. Denne forbindelsen holder veggen avstivet horisontalt, men tillater at stokkene glir fritt nedover langs sidebeinet etter hvert som huset setter seg.
Prinsippet er enkelt: vinduskarmen sitter fast i settekassen, og settekassen sitter løst i tømmerveggen. Når stokkene komprimeres og synker, glir de langs settekassens fjær uten å påvirke vinduet. Uten denne mellomkonstruksjonen ville vekten av alle stokkene over vinduet presse direkte ned på karmen.
Settekassen er en videreutvikling av den tradisjonelle norske beitskien, tilpasset moderne vinduer med standardiserte karmdimensjoner. I nordamerikansk laftelitteratur kalles den «buck frame», og i tysk tradisjon «Rutschrahmen» (glideramme). Uansett navn er funksjonen den samme: å skille vinduskarmens stive verden fra tømmerveggenes levende bevegelse.
Settekassen består av fire deler. Sidebeina er de vertikale stykkene med påmontert eller innfrest fjær, de er nøkkelkomponenten fordi de håndterer glidebevegelsen. Toppstykket forbinder sidebeina i overkant, og over dette skal det alltid være et setningsrom fylt med komprimerbar isolasjon. Bunnstykket hviler på den nederste stokken i åpningen og er den eneste delen som skrus fast i tømmeret. For dører kan bunnstykket utelates eller integreres i gulvkonstruksjonen.
Hvorfor settekasser er kritiske
En typisk laftevegg med 2,4 meter høyde setter seg mellom 72 og 120 millimeter de første årene. Det betyr at alle åpninger i veggen blir lavere med opptil 12 centimeter. Et vindu som er montert direkte i tømmerveggen uten settekasse, vil bli utsatt for denne kraften, med forutsigbare konsekvenser.
Det vanligste skadebildet er at vinduet klemmes ovenfra. Først blir det tungt å åpne. Deretter sprekker glasset, eller karmen deformeres. I verste fall kan hele veggseksjonen over vinduet henge seg opp på vinduskarmen fordi stokken over vinduet ikke kan synke videre. Da henger resten av veggen i vinduet i stedet for å hvile på fundamentet, og du får både en ødelagt karm og en vegg med åpne fuger.
Settekassen løser dette fullstendig. Setningsrommet over toppstykket tar opp den vertikale bevegelsen, fjæren i sidebeina styrer bevegelsen uten at vindusåpningen blir skjev, og bunnstykket gir en stabil base. Riktig utført fungerer settekassen i hele byggets levetid uten vedlikehold, utover en etterkontroll etter de første par årene.
Dimensjonering av fjær, spor og setningsrom
Riktig dimensjonering er forskjellen mellom en settekasse som fungerer og en som blokkerer setningen. Sporet i stokkendene freses eller hogges typisk 38 til 40 millimeter bredt og 80 til 100 millimeter dypt. Fjæren på sidebeinet er 35 til 38 millimeter bred, slik at det er 2 til 3 millimeter klaring på hver side mellom fjær og sporvegg. Denne klaringen er avgjørende, fjæren skal aldri sitte stramt. Den skal gli fritt, selv om stokken vrir seg noe under tørking.
Fjæren stikker 70 til 90 millimeter inn i sporet, men skal ikke nå bunnen. Det skal alltid være rom i bunnen av sporet for eventuell setning nedover.
Setningsrommet over toppstykket er den mest kritiske dimensjonen. Feil her er umulig å rette opp uten å demontere vinduet. Tommelfingerregelen er enkel: beregn forventet setning og legg til 50 prosent sikkerhetsmargin.
| Veggtype | Forventet setning | Anbefalt setningsrom |
|---|---|---|
| Maskinlaft, tørt tømmer (12–15 % fukt) | 1–2 cm per meter vegghøyde | 30–40 mm |
| Maskinlaft, halvtørt tømmer (18–22 % fukt) | 2–3 cm per meter vegghøyde | 50–60 mm |
| Håndlaft, rått tømmer (over 25 % fukt) | 2,5–3,5 cm per meter vegghøyde | 60–80 mm |
Finske produsenter som Kontio og Honka spesifiserer 70 millimeter som standardklaring over vinduer og dører. Det er bedre med for mye setningsrom enn for lite, overskuddet fylles med komprimerbar isolasjon og dekkes av listverk.
Sidebeinas bredde tilpasses veggtykkelsen. For en 200 millimeter vegg er sidebeinet typisk 190 millimeter bredt og 45 til 50 millimeter tykt. Bredden dekker full veggtykkelse minus utvendig og innvendig listverk.
Materialvalg for settekassen
Trevirket i settekassen bør ha lav krymping og god formstabilitet. Furu uten marg er det vanligste valget, stokker med marg vrir seg kraftig under tørking og kan føre til at fjæren binder i sporet. Gran er lettere å arbeide med, men noe mer utsatt for fukt. For store åpninger gir lamellimtre best dimensjonsstabilitet og minimalt med vridning.
Fjæren er den mest belastede delen og bør lages av et materiale med høy styrke. Kryssfiner i 18 til 21 millimeters tykkelse er det moderne standardvalget, dimensjonsstabilt, sterkt og lett å tilpasse. Tradisjonelt brukes hartrevirke som eik eller ask, og i enkelte nordamerikanske systemer brukes flattstål for ekstra styrke i store åpninger.
Trevirket i settekassen bør ha et fuktinnhold på 12 til 15 prosent ved montering. Monterer du en settekasse i tørt treverk i en vegg av rått tømmer, vil fuktforskjellen jevne seg ut over tid uten problemer. Men en settekasse med høyt fuktinnhold i en allerede tørr vegg kan krympe og miste passformen.
Montering og de vanligste feilene
Monteringen starter med å kontrollere at sporet i stokkendene er rent, jevnt og i lodd gjennom hele åpningen. Ujevnheter kan føre til binding, og da mister settekassen funksjonen sin. Sidebeinet med fjær settes inn i sporet fra toppen og kontrolleres for fri glidning hele veien ned. Bunnstykket legges i vater mellom sidebeina og skrus fast til den underliggende stokken, dette er den eneste fastpunktforbindelsen mellom settekasse og tømmervegg. Toppstykket festes kun til sidebeina med skruer eller dymlinger, aldri til stokken over.
Setningsrommet fylles med komprimerbar isolasjon: mineralull, trefiber eller saueull. Mellom fjær og sporvegger legges komprimerbar tetning for å hindre trekk.
Her er de vanligste feilene, rangert etter alvorlighet:
Skruing gjennom settekassen inn i veggstokkene. Dette er den mest ødeleggende feilen. En eneste skrue gjennom sidebeinet inn i en veggstokk låser hele setningen for den stokken. Veggen kan henge seg opp, og skader sprer seg oppover.
For lite setningsrom. Når setningsrommet er oppbrukt, trykker stokken over vinduet direkte ned på toppstykket. Resultatet er det samme som uten settekasse: klemt vindu.
PU-skum i setningsrommet. Herdet polyuretanskum komprimeres ikke. Det blokkerer setningen like effektivt som en skrue. Bruk kun komprimerbar isolasjon.
Listverk festet i tømmeret. Utvendige og innvendige lister rundt vinduet skal kun festes i settekassen, aldri i veggstokkene. Ellers låser listverket bevegelsen.
Etterkontroll og vedlikehold
Etter seks måneder bør du kontrollere at vinduer og dører åpner og lukker fritt. Juster kiler om nødvendig. Etter ett til to år har mesteparten av setningen skjedd, kontroller at setningsrommet fortsatt har komprimerbar isolasjon, men gapet vil være merkbart redusert. Er rommet helt lukket, var det underdimensjonert.
Etter tre til fem år er setningen i hovedsak fullført. Juster listverk, bytt tetteband ved behov, og kontroller at tetningen er intakt rundt hele settekassen. Binding eller klemming i vinduer tyder på at enten setningsrommet er oppbrukt, eller at noe hindrer glidningen i sporet.
Etter dette er det sjelden behov for tiltak. En godt utført settekasse fungerer passivt gjennom hele byggets levetid. Men sjekk årlig at vinduer og dører fungerer fritt, det tar fem minutter og kan avdekke problemer tidlig.
Nøkkelpunkter
- Settekassen er en frigjort ramme som lar tømmerveggen sette seg uten å klemme vinduer og dører
- Fjæren i sidebeina glir i spor i stokkendene, forbindelsen skal aldri være stram
- Setningsrommet over toppstykket dimensjoneres etter forventet setning pluss 50 prosent sikkerhetsmargin
- Typisk setningsrom: 30–40 mm for tørt maskinlaft, 60–80 mm for rått håndlaft
- Alle festemidler går kun i settekassen og mellom settekassens deler — aldri gjennom settekassen inn i veggstokkene
- Bruk kun komprimerbar isolasjon i setningsrommet — PU-skum blokkerer setningen
- Kryssfiner er det foretrukne fjærmaterialet i moderne settekasser
- Etterkontroll etter ett til to år fanger opp eventuelle problemer tidlig