Vinduer og dører i laftehytte — typer, montering og setning

Vinduer og dører er de mest sårbare punktene i en laftevegg. Stokken over åpningen synker, stokken under står stille, og alt imellom må tåle bevegelsen uten å klemmes. Velger du feil type, monterer uten settekasse eller glemmer å dimensjonere setningsgapet, ender du med vinduer som sprekker og dører som binder. Her er det du trenger å vite før du bestiller.

Vindustyper som passer i laft

Toppsving er den vanligste vindustypen i norske laftehytter. Vinduet er hengslet i overkant og åpnes utover fra underkant, noe som gir god ventilasjon uten at regnet trenger inn. Toppsving kan brukes som rømningsvindu dersom fri åpning er minst 0,50 kvadratmeter, og passer i de fleste rom.

Sidehengslete vinduer gir det mest tradisjonelle utseendet og harmonerer godt med laftearkitektur. De brukes ofte parvis, to stykker side om side, og er enkle å vaske utvendig. Ulempen er at vinden kan gripe tak i åpne vindusfelt.

Fast karm gir best U-verdi fordi vinduet mangler åpningsmekanisme, og egner seg for store panoramavinduer mot utsikt. Skyve- og løfteskyvedører åpner uten å ta plass inn- eller utvendig, men krever ekstra oppmerksomhet rundt setningshåndtering på grunn av de store målene. Karmrammen må forsterkes tilsvarende.

For laftehytter med klassisk uttrykk er sprossevalget vesentlig. Ekte sprosser deler glasset i mindre ruter og gir det mest autentiske utseendet, men koster mer og gir noe dårligere total U-verdi. Utvendige sprosser med innvendig list er et godt kompromiss. Mellomromssprosser, som sitter mellom glasslagene, er enklest å vedlikeholde men kan oppfattes som mindre autentiske.

Karmdybde og materialer

En laftevegg er typisk 150 til 250 millimeter tykk, mens standardkarmer for bindingsverkshus er 100 eller 120 millimeter. Forskjellen må dekkes av en foringskarm, eller du bestiller vinduer med tilpasset karmdybde. GausVindu, Natre og andre norske leverandører kan levere karmer på 150, 170 millimeter eller mer.

Vinduet bør plasseres så nært innsiden som mulig. Tommelfingerregelen er at minst to tredjedeler av isolasjonssjiktet ligger på utsiden av vinduet. Denne plasseringen minimerer kondensfare på glassflaten.

Tre/aluminium gir den beste balansen mellom estetikk, holdbarhet og vedlikehold. Trerammen innvendig harmonerer med tømmeret, mens aluminiumsbelegget utvendig tåler vær uten maling hvert femte år. Rene trevinduer i furu krever regelmessig vedlikehold, men passer der autentisk utseende veier tyngst. PVC er billigst og vedlikeholdsfritt, men passer estetisk dårlig i et laftehus.

Trelags glass — standarden for nye hytter

Trelags glass har tre glassruter med edelgassfylling og lavemisjonsbelegg mellom rutene, og oppnår U-verdier for hele vinduet ned mot 0,7 til 0,8 W/(m²K). Til sammenligning gir standard tolags glass en U-verdi på 1,2 til 1,6. Forskjellen er merkbar, spesielt i fjellhytter med kalde vintre.

TEK17 krever U-verdi 0,8 for vinduer i hytter over 150 kvadratmeter, noe som i praksis betyr trelags glass. For hytter mellom 70 og 150 kvadratmeter er kravet 1,2, og hytter under 70 kvadratmeter har ingen formelle krav. Men selv i småhytter gir trelags glass bedre komfort: mindre kaldras nedover vindusflaten, jevnere romtemperatur og mindre kondens ved oppvarming etter en kald periode.

Merkostnaden for trelags sammenlignet med tolags er typisk 10 til 20 prosent, eller 1 000 til 6 000 kroner per vindu avhengig av størrelse. For en hytte med 12 vinduer betyr det 48 000 til 72 000 kroner ekstra. Over vinduets levetid på 30 til 40 år tjenes mye av dette inn gjennom lavere oppvarmingskostnader.

Trelags vinduer veier mer enn tolags. For laftehus betyr det at karmrammen (settekassen) må dimensjoneres for den ekstra vekten, og sidebeinene bør være minimum 48 x 98 millimeter for vinduer over én kvadratmeter.

Dører og spesielle hensyn

Dører krever større setningsgap enn vinduer fordi åpningene er høyere. En standard dør med 210 centimeters åpningshøyde gir 2 til 6 centimeters setning over karmen, avhengig av treslag og fuktinnhold. Nødvendig setningsgap over dører er 40 til 70 millimeter.

Beitskien er det tradisjonelle norske dør-systemet i laftevegg. Den fungerer som hengselfeste, avstivning og setningshåndtering i ett. En vertikal kanal hugges i stokkendene på begge sider av åpningen, og beitskien med tilpasset fjær settes inn i kanalen. Historiske eksempler fra Stiklestad viser at det ble beregnet omtrent 90 millimeter sigerom, der forventet setning var 50 til 65 millimeter.

For ytterdører er massiv tredør i furu eller eik det mest autentiske valget, med typisk U-verdi 1,0 til 1,4. Isolerte ytterdører med trekjerne gir bedre U-verdi (0,7 til 1,0) og er mer dimensjonsstabile. Balkongdører og store skyvedører krever forsvarlig karmramme og ekstra setningsgap (60 til 70 millimeter) på grunn av den store åpningshøyden.

Terskelen bør festes til gulvkonstruksjonen, ikke til veggstokkene. Når lafteveggen setter seg mens gulvet forblir på plass, endres terskelhøyden dersom terskelen følger veggen.

Monteringsprinsipper og vanlige feil

Vinduet monteres i en karmramme (settekasse) som er frikoblet fra tømmerveggen gjennom et fjær-spor-system. Fjæren er typisk 38 millimeter bred og 100 millimeter dyp, og skal gli fritt i sporet uten lim eller skruer inn i stokkene. Setningsgapet over vinduet fylles med komprimerbar isolasjon, mineralull, saueull eller trefiber. Aldri bruk PU-skum, for herdet skum komprimeres ikke og blokkerer setningen.

Alle fester og listverk går kun i karmrammen, aldri i veggstokkene. Denne regelen er ufravikelig. En skrue gjennom karmrammen og inn i stokken forhindrer setning og kan føre til at vinduet klemmes, at stokker henger seg opp, eller at lafteveggen buler ut ved åpningen.

De vanligste feilene ved vindusmontering i laft er åpning for nært nov (minimumsavstand er tre stokkhøyder, omtrent 450 til 600 millimeter), for lite setningsgap i overkant, listverk festet i veggstokkene, og manglende vindtetting. Svensk praksis anbefaler at åpningen er 15 til 30 millimeter større enn vinduet på alle sider.

Kontroller at vinduer og dører åpner og lukker fritt etter montering, og gjenta kontrollen årlig de første fem årene. Binding kan tyde på at setningsgapet er oppbrukt eller at noe hindrer fri bevegelse.

Nøkkelpunkter

• Toppsving er den vanligste og mest anbefalte vindustypen for norske laftehytter
• Karmdybde må tilpasses laftevegg-tykkelsen (150–250 mm mot standard 100–120 mm)
• Trelags glass anbefales for alle laftehytter, også de under 70 kvadratmeter som ikke har forskriftskrav
• Tre/aluminium gir best balanse mellom estetikk, holdbarhet og vedlikehold
• Dører krever større setningsgap enn vinduer: 40–70 mm mot 40–60 mm
• Beitskien er det tradisjonelle norske systemet som håndterer hengselfeste, avstivning og setning i ett
• Alle fester, listverk og beslag går kun i karmrammen — aldri i veggstokkene
• Bruk aldri PU-skum i setningsgapet — kun komprimerbar isolasjon