Furu vs. gran for laftehytte — forskjeller og valg

Furu og gran er de to treslagene du møter oftest når du planlegger laftehytte. Begge har lang tradisjon i norsk lafting, men de har forskjellige styrker og svakheter. Valget påvirker holdbarhet, utseende, vedlikeholdsbehov og pris.

Kort om furu

Furu (Pinus sylvestris) er det tradisjonelle førstevalget for lafting i Norge. Kjerneveden i furu inneholder harpiks og ekstraktivstoffer som gir naturlig motstandskraft mot råte, og denne egenskapen har gjort furu til det foretrukne treslaget for veggstokker, bunnsviller og novhjørner gjennom hundrevis av år.

Det som virkelig skiller god furu fra middelmådig furu, er kjernevedandelen. Malmfuru, altså saktevokst furu fra fjellskog eller mager mark, kan ha 60 til 80 prosent kjerneved med årringer på bare 0,5 til 1,5 millimeter. Slik furu er naturlig impregnert og kan holde seg i svært lang tid uten overflatebehandling. Hurtigvokst plantefuru fra produktiv lavlandsskog har derimot bred årringstruktur og lav kjernevedandel, og presterer vesentlig dårligere.

Furu har en densitet på omtrent 490 kilo per kubikkmeter og Brinell-hardhet på 1,5 til 1,8. Fargen er gyllen og mørkner over tid til en varm, dyp tone som mange forbinder med ekte hyttekarakter. Ulempene er at harpiksutslag kan være sjenerende innvendig, og at god kvalitet malmfuru er blitt vanskeligere å oppdrive i markedet.

Kort om gran

Gran (Picea abies) er Norges vanligste treslag og utgjør over halvparten av volumet i landets produktive skoger. I mange regioner, særlig på Østlandet, i Trøndelag og i indre dalstrøk, har gran vært brukt til laftehytter i hundrevis av år. Det finnes godt bevarte granlaftbygninger som beviselig er flere hundre år gamle.

Granens kjerneved er fargeløs, uten den harpiksrike, naturlig impregerte kjernen som gir furu sin råtemotstand. Det er den vesentligste forskjellen mellom de to treslagene. Men gran har en annen fordel: tettere cellevegger som absorberer mindre fuktighet. Når treverket er riktig konstruert slik at det tørker raskt etter fuktpåkjenning, med godt takutstikk og ventilasjon, kan gran holde svært lenge.

Gran har en densitet på omtrent 440 kilo per kubikkmeter og Brinell-hardhet på 1,2 til 1,5. Fargen er lysere og mer ensartet enn furu, uten markante fargeforskjeller mellom kjerneved og yteved. Treslaget er mykere og lettere å bearbeide, noe håndlaftere setter pris på.

Sammenligning

Krympingen er omtrent lik for begge treslag. Furu krymper 4,0 prosent radialt og 7,5 prosent tangentialt. Gran krymper 3,6 prosent radialt og 7,8 prosent tangentialt. Setningen i en ferdig laftevegg er tilsvarende for begge: typisk 6 til 7 centimeter i veggenes totalhøyde for en standard hytte.

Når bør du velge furu

Furu er det tryggeste valget for de mest utsatte delene av laftehytta. Bunnsviller som ligger nær bakken, novhjørner som er eksponert for slagregn, og sørvegger som får mest sol og nedbør, alle disse stedene bør ha furu med høy kjernevedandel.

Velg furu når holdbarhet er viktigere enn pris. God malmfuru med tett årringstruktur gir den beste naturlige beskyttelsen av alle norske treslag. Dersom du bygger i et utsatt klima med mye nedbør, for eksempel på Vestlandet, eller i fjellskog med tøffe vinterforhold, gir furu en ekstra sikkerhetsmargin.

Furu passer også best dersom du ønsker den klassiske, varme fargetonen som mørkner med årene. Den gyldne patinaen er en del av den tradisjonelle laftehytte-estetikken som mange er ute etter.

Men vær oppmerksom på at kvaliteten varierer. Hurtigvokst plantefuru gir deg ikke fordelene som beskrives over. Spesifiser tett årringstruktur og høy kjernevedandel ved bestilling, og velg leverandør som har tilgang til fjellskogtømmer.

Når bør du velge gran

Gran er det smarteste valget for innvendig synlig tømmer. Den lyse, jevne fargen gir et åpent, vennlig interiør, og fraværet av harpiksutslag gjør overflatebehandlingen enklere. Mange hytteeiere foretrekker gran i stuer og soverom nettopp fordi den gir et lysere rom.

For bjelkelag, takåser og sperrer er gran et godt valg. Gode styrke-til-vekt-egenskaper gjør at gran presterer vel så bra som furu i bærende konstruksjoner, og prisen er lavere. I noen distrikter i Norge har gran vært nærmest enerådende i loftsbygg, bjelkelag og takstolkonstruksjoner.

Velg gran når budsjettet er stramt. Gran til hele konstruksjonen med grundig overflatebehandling utvendig er et fullgodt alternativ for den prisbevisste. Da bør du bruke furu kun til de mest utsatte delene: bunnsville og novhjørner.

Gran fungerer godt utvendig også, forutsatt at du tar de konstruktive grepene som trengs: tilstrekkelig takutstikk, god avstand fra bakken, ventilasjon av utsatte partier, og jevnlig overflatebehandling. Dokumenterte eksempler viser at grankledning med god konstruktiv trebeskyttelse kan holde i over 200 år.

Den praktiske kombinasjonen

De fleste laftebedrifter og erfarne byggherrer bruker en kombinasjon av furu og gran i samme konstruksjon. Prinsippet er enkelt: det mest holdbare materialet der behovet er størst.

Regionalt bør du ta hensyn til hva som er tilgjengelig lokalt. I Innlandet og på Østlandet er det godt utvalg av begge. I Nord-Norge dominerer furu, mens gran kan være mindre tilgjengelig. På Vestlandet er begge plantet. I Trøndelag har gran tradisjonelt vært mest brukt.

Nøkkelpunkter

• Furu har bedre naturlig råtemotstand enn gran takket være harpiksrik kjerneved, og bør brukes til bunnsviller, novhjørner og utvendige utsatte deler
• Gran er rimeligere, lettere tilgjengelig og gir et lysere, mer ensartet innvendig uttrykk med mindre harpiksutslag
• Kvalitetsforskjellen innen samme treslag er ofte større enn forskjellen mellom treslagene: saktevokst malmfuru slår hurtigvokst furu med god margin
• Gran kan holde i hundrevis av år med god konstruktiv trebeskyttelse, men krever mer bevisst overflatebehandling utvendig
• En kombinasjon av furu og gran i samme bygg gir den beste balansen mellom holdbarhet, estetikk og økonomi
• Spesifiser tett årringstruktur og høy kjernevedandel ved bestilling av furu, og velg leverandør med tilgang til fjellskogtømmer