Kortreist tømmer — lokal furu vs. importert gran

Tømmer til laftehytter kommer fra mange steder. Norsk furu fra lokale skoger, svensk gran fra Dalarna, finsk furu fra Karelen, eller gran fra estiske og latviske skoger. Transportavstanden varierer fra noen titalls kilometer til over tusen. Men betyr det egentlig noe for klimaregnskapet?

Kildestøtte: Begrenset

Kort om norsk furu

Norsk furu er det tradisjonelle tømmeret for lafting i Norge. Furu har høyere kjernvedandel enn gran, og kjerneved er naturlig impregnert med harpiks som gir motstand mot fukt og råte. Saktevoksende furu fra nordlige eller høyereliggende skoger har tette årringer og enda høyere kjernvedandel, gjerne over 70 prosent. Det gjør den spesielt godt egnet til laftehytter som skal stå i krevende klima.

Norske lafteprodusenter som bruker lokalt tømmer henter det gjerne fra skoger innenfor noen hundre kilometers radius fra fabrikken. Transporten skjer med tømmerbil, og avstanden fra hogstfelt til sagbruk eller lafteprodusent er sjelden mer enn 100 til 200 kilometer. Noen produsenter har til og med egen skog eller faste avtaler med lokale skogeiere, noe som gir full kontroll over tømmerkvaliteten.

Tømmerprisen for furu i Norge ligger rundt 400 til 500 kroner per kubikkmeter for sagtømmer. Men prisen du betaler for ferdig laftede stokker reflekterer arbeidskostnaden mer enn råvareprisen. Tømmeret utgjør typisk 10 til 15 prosent av kostnaden for et ferdig byggesett. Det er arbeidet med å sortere, tørke, lafte og tilpasse som koster.

Kort om importert gran

Gran er det dominerende treslaget for tømmerhus i Sverige, Finland og Baltikum. Finsk og svensk gran vokser under lignende forhold som norsk gran og har sammenlignbar kvalitet. Baltisk gran kan variere mer i kvalitet, men gode baltiske produsenter sorterer tømmeret strengt.

Gran har lavere naturlig motstandskraft mot fukt enn furu. Kjernevedandelen er mindre, og granen mangler furuens harpiksholdige kjerneved. Det betyr at gran krever bedre konstruktiv beskyttelse, grundigere overflatebehandling, og mer oppmerksomhet rundt fuktutsatte detaljer som bunnstokker og vindusomramming. Gran fungerer godt i laftebygg, men du må kompensere for den lavere naturlige holdbarheten med bedre konstruktive tiltak.

Importert gran fra Sverige transporteres typisk 500 til 1 000 kilometer med tømmerbil eller jernbane. Fra Finland er avstanden 1 000 til 1 500 kilometer, og fra Baltikum 1 500 til 2 500 kilometer inkludert fergetransport. Jo lenger transportavstanden, desto større CO2-fotavtrykk fra logistikken.

Sammenligning

Miljøpåvirkning av transport

Transport av tømmer er en relativt liten del av det totale klimaregnskapet for et laftebygg. En kubikkmeter tømmer transportert 200 kilometer med lastebil gir et CO2-utslipp på omtrent 10 til 15 kilo. Samme kubikkmeter transportert 2 000 kilometer via lastebil og ferge fra Baltikum gir 80 til 120 kilo CO2. For et byggesett med 40 kubikkmeter tømmer betyr det en forskjell på kanskje 2 til 4 tonn CO2 mellom kortreist og langtransportert tømmer.

Det høres mye ut isolert sett, men sett mot karbonlagringen i selve tømmeret er det relativt lite. Et byggesett på 40 kubikkmeter lagrer rundt 30 tonn CO2. Transportutslippet utgjør altså 5 til 15 prosent av karbonlagringen. Over byggets levetid på 200 år er transportutslippet marginalt.

Det betyr ikke at transport er irrelevant. Kortreist tømmer er bedre for klimaet, alt annet likt. Men forskjellen i transport-CO2 er sjelden stor nok til å overskygge andre faktorer som tømmerkvalitet, produksjonsmetode og byggets levetid. Et laftehus av importert gran som varer i 200 år er langt mer klimavennlig enn et bindingsverkhus av lokalt tømmer som varer i 50 år.

Når bør du velge lokal furu

Har du tilgang på god lokal furu med høy kjernvedandel, er det det naturlige valget. Du får et tømmer med bedre naturlig holdbarhet, kortere transport og ofte bedre sporbarhet. For laftehytter i fuktutsatte områder, som Vestland eller kystnære strøk, gir furuens naturlige fuktmotstand en reell fordel som kan forlenge vedlikeholdsintervallene.

Lokal furu gir deg også muligheten til å følge tømmeret fra skog til ferdig bygg. Noen produsenter tilbyr å la kunden velge stokker i skogen, noe som appellerer til dem som er opptatt av kvalitet og bærekraft. Sertifiseringsordninger som PEFC og FSC sikrer at tømmeret kommer fra bærekraftig skogbruk, men kortreist tømmer fra en kjent skogeier gir en tilleggstrygghet.

Ulempen med norsk furu er at store dimensjoner kan være vanskelig å oppdrive. Norske skoger har generelt tynnere stokker enn finske og svenske skoger, der lengre omløpstid gir grovere tømmer. For laftehytter med store stokkdimensjoner, over 30 centimeter i diameter, kan det være nødvendig å lete lenge eller akseptere litt tynnere stokker.

Når bør du velge importert gran

Bygger du med maskinlaft og store dimensjoner, kan importert gran fra Finland eller Sverige være et godt valg. Finske produsenter har tilgang på store mengder furu og gran i grove dimensjoner, og den industrialiserte produksjonen holder jevn kvalitet. Prisfordelen kan være 10 til 20 prosent sammenlignet med norsk furu, hovedsakelig på grunn av lavere arbeidskostnader.

Importert gran passer godt for innlandshytter med tørt klima der fuktutsatthet er lav. Her er den marginale forskjellen i naturlig holdbarhet mindre viktig. Sørg for god konstruktiv beskyttelse med bredt takutstikk og riktig fundamentering uansett treslag.

Kjøper du byggesett fra en baltisk produsent, er tømmeret som regel gran eller lokal furu. Kvaliteten kan være like god som nordisk, men krever at du stiller krav til spesifikasjoner og kontrollerer leveransen.

Nøkkelpunkter

• Transportutslippet utgjør 5 til 15 prosent av karbonlagringen i tømmeret og er relativt lite over byggets levetid
• Norsk furu har høyere kjernvedandel og bedre naturlig råtemotstand enn gran
• Lokal furu er førstevalget for fuktutsatte områder og gir best sporbarhet
• Importert gran fra Finland eller Sverige gir tilgang på store dimensjoner til lavere pris
• Tømmerkvalitet, konstruktiv beskyttelse og byggets levetid betyr mer for klimaregnskapet enn transportavstand alene