Et laftehus kan stå i flere hundre år. Det gjør det til noe helt annet enn moderne bygg med 30 til 60 års forventet levetid. Her ser du på laftehuset som 200-årsbygg og hva det betyr for bærekraft.
Trevirke lagrer karbon gjennom hele sin levetid som byggemateriale. For laftehytter, der veggene består av massive tømmerstokker, er karbonlagringspotensiale...
Miljøsertifisering av bygninger har fått stor utbredelse i Norge. BREEAM-NOR og Svanemerket er de to mest kjente ordningene, og begge stiller krav som er rel...
Norge får mer nedbør, mildere vintre og kraftigere værhendelser. Hva betyr det for laftehytta di, og hvilke tilpasninger bør du gjøre i konstruksjon, drenering og overflatebehandling?
Har det noe å si for miljøet om tømmeret i laftehytta er norsk furu fra nærskogen eller importert gran fra Sverige eller Baltikum? Her sammenligner du transportavstand, kvalitet og pris.
En livsløpsvurdering, forkortet LCA (Life Cycle Assessment), kartlegger den totale miljøbelastningen fra en bygning gjennom hele dens levetid. For laftehytte...
For at en laftehytte skal kunne kalles genuint miljøvennlig, må tømmeret komme fra skog som forvaltes ansvarlig. To sertifiseringsordninger dominerer: PEFC o...
Laftehus kan demonteres, flyttes og settes opp igjen. Det er ikke et nytt påfunn, men en tradisjon som har fulgt norsk byggekultur i mange hundre år. Denne e...
Torvtaket er mer enn tradisjon. Det isolerer, håndterer overvann, lagrer CO2 og gir leveområder for insekter og planter. Her ser du på torvtaket som bærekraftig takløsning for laftehytter.