Klimatilpasning — hva betyr mer nedbør for laftehytta

Norge blir våtere. Ifølge klimafremskrivninger fra Miljødirektoratet vil årsnedbøren øke med rundt 18 prosent mot 2100, og antallet dager med kraftig nedbør vil doble seg. For laftehytter, der tømmer er det bærende konstruksjonsmaterialet, betyr dette at fuktbelastningen øker og at tiltak du kunne slippe unna med for 30 år siden ikke lenger er tilstrekkelig.

Kildestøtte: Begrenset

Hva endrer seg i det norske klimaet

De viktigste endringene for bygninger er mer nedbør totalt, hyppigere episoder med kraftig nedbør, mildere vintre med mer regn og mindre snø i lavlandet, og endret snølastmønster i fjellet. Direktoratet for byggkvalitet peker på at økt nedbør og mildere vintre med høyere luftfuktighet gir større risiko for råte og soppskader på trekonstruksjoner. Biologisk nedbrytning akselererer når temperaturen er mellom 5 og 30 grader og fuktighetsinnholdet i treet er over 20 prosent. Mildere vintre betyr at perioden med aktiv nedbryting forlenges.

For fjellhytter endrer snølastmønsteret seg. Noen områder får mer snø, andre får mer regn der det før var snø. Snø som smelter og fryser gjentatte ganger belaster takkonstruksjoner og takrenner annerledes enn stabil snø som ligger til våren. Frostsprengning i grunnmur og fundament kan øke der temperaturen svinger rundt null grader oftere enn før.

Vindmønstrene endres også. Sterkere vindkast ved kysten og i høyden kombinert med nedbør gir mer slagregn, altså regn som drives horisontalt mot veggene av vinden. For en laftehytte er slagregn den mest krevende fuktbelastningen fordi vannet presses inn i sprekker, novforbindelser og tettingslister.

Konstruktive tilpasninger

Den mest effektive tilpasningen til økt nedbør er å beskytte tømmeret konstruktivt. Bredt takutstikk er førstelinjeforsvaret. I områder med mye slagregn bør takutstikket være 80 til 100 centimeter, ikke bare 40 til 60 som har vært vanlig i beskyttede innlandsområder. Jo bredere takutstikk, desto mindre vann treffer veggene direkte.

Høy grunnmur holder bunnstokken vekk fra bakkesprut, som er overraskende aggressivt. Regndråper som treffer bakken spruter opp igjen og treffer de nederste 30 til 40 centimeterne av veggen. En grunnmur på 40 til 60 centimeter over terreng gir god klaring. Noen velger å montere et vannbord eller droppnese nederst på veggen for å lede vann bort fra bunnstokken.

Taktekking og drenering bør dimensjoneres for større vannmengder enn det som har vært standard. Større takrenner, bredere nedløpsrør og bedre dimensjonerte dreneringsgrøfter rundt fundamentet koster lite ekstra ved nybygg men er kostbare å ettermontere. Regn med at dreneringssystemet skal håndtere dobbelt så mye vann som historisk normal nedbør i korte perioder.

Vinduer og dører er sårbare punkter. Settekasser i laftehytter gir rom for setning, men fugene mellom kasse og tømmer må være vanntette selv under slagregn. Moderne tettingsløsninger med EPDM-gummi og dreneringsprofiler er bedre enn tradisjonell mose og lin i et fuktigere klima. Dryppmesse over vindu og dør leder vann bort fra fugene.

Drenering og grunnforhold

God drenering har alltid vært viktig for laftehytter, men med økt nedbør blir det kritisk. Vann som blir stående rundt fundamentet er den vanligste årsaken til fuktskader i bunnstokker og grunnmur. Et dreneringssystem med filterlag, drensrør og avledning til terreng eller kum skal dimensjoneres for dagens klimascenarier, ikke for gårsdagens nedbørsdata.

I fjellterreng med fast fjell kan dreneringen være utfordrende. Vann renner langs fjelloverflaten og kan samle seg under og rundt hytta dersom terrenget heller mot bygget. Sprengning eller pigging av dreneringskanaler i fjell er dyrt men nødvendig der forholdene tilsier det. Alternativet er å plassere hytta slik at terrenget heller naturlig bort fra bygget på alle sider.

Grunnvannsnivået kan stige i perioder med mye nedbør. Der hytta har kjeller eller er fundamentert på ringmur med kryperom, bør du sørge for at dreneringssystemet holder vannet under gulvnivå til enhver tid. En pumpe med nivåvakt i drensbrønnen er en billig forsikring mot oversvømmelse i kryperommet.

Overflatebehandling i et fuktigere klima

Overflatebehandling av laftevegger beskytter tømmeret mot fukt og UV-stråling. I et fuktigere klima øker belastningen, og du bør regne med hyppigere vedlikehold enn det som har vært normen. Der du tidligere kunne klare deg med beis eller olje hvert femte år, bør du i utsatte områder behandle veggene hvert tredje til fjerde år.

Velg produkter som er diffusjonsåpne. Tømmervegger skal kunne puste, det vil si at fukt som trenger inn i treet skal kunne tørke ut igjen. Tette filmdannende produkter som lakkbasert beis kan fange fukt inne i treet og akselerere råteprosessen. Linoljebeis, jernvitrioll eller alkydoljebeis er gode valg for laftevegger fordi de gir beskyttelse uten å stenge inne fukten.

Sør- og vestvendte vegger er mest utsatt og krever oftere behandling enn nord- og østvendte. Se etter tegn på at overflatebehandlingen er slitt: gråning av treet, flass i beisen, eller mørke flekker som kan tyde på fuktopphopning. Bunnstokken og stokkene rett over vinduer fortjener ekstra oppmerksomhet fordi de er mest utsatt for sprut og avrennende vann.

Vanlige tiltak oppsummert

De fleste tiltakene koster minimalt ekstra ved nybygg. Det er ved ettermontert at det blir dyrt. Planlegger du laftehytte i dag, bør du dimensjonere for klimaet i 2050, ikke for klimaet i 2000.

Nøkkelpunkter

• Årsnedbøren i Norge kan øke med 18 prosent mot 2100, og kraftig nedbør vil bli dobbelt så hyppig
• Bredt takutstikk på 80 til 100 centimeter er det viktigste enkelttiltaket mot økt fuktbelastning
• Drenering bør dimensjoneres for vesentlig mer vann enn historiske nedbørsdata tilsier
• Overflatebehandling bør fornyes oftere i et fuktigere klima, hvert tredje til fjerde år i utsatte områder
• De fleste klimatilpasningstiltak koster lite ved nybygg, men mye å ettermontere