FSC og PEFC — sertifisering av tømmer til laftehytta
For at en laftehytte skal kunne kalles genuint miljøvennlig, må tømmeret komme fra skog som forvaltes ansvarlig. To sertifiseringsordninger dominerer: PEFC o...
Emne: trevirke
Sirkulærøkonomi — gjenbruk av gammelt laftetømmer
Laftehus kan demonteres, flyttes og settes opp igjen. Det er ikke et nytt påfunn, men en tradisjon som har fulgt norsk byggekultur i mange hundre år. Denne e...
CLT/massivtre vs. tradisjonell laft — to veier til tømmerhus
CLT (Cross Laminated Timber) er krysslaminerte treplater som gir massive trevegger med synlig treoverflate innvendig, uten setningsproblematikk, med kort byg...
Furu vs. gran for laftehytte — forskjeller og valg
Furu og gran er de to treslagene du møter oftest når du planlegger laftehytte. Begge har lang tradisjon i norsk lafting, men de har forskjellige styrker og s...
Gulvtyper i laftehytte — massivtre, eik, furu og skifer
Gulvet er den største synlige flaten i hvert rom og påvirker både følelse, utseende og vedlikeholdsbehov. Massivtregulv i furu eller eik er de klassiske valg...
Tømmerdimensjoner og kvalitetskrav for laftehytte
Dimensjonene og kvaliteten på tømmeret påvirker laftehyttas bæreevne, isolasjonsevne og utseende. Her finner du en gjennomgang av vanlige stokkdimensjoner, d...
Tresorter for lafting — furu, gran, lerk og andre
Treslaget du velger til laftehytta påvirker alt fra holdbarhet og utseende til krymping, vedlikehold og pris. Furu og gran dominerer i Norge, men lerk og nor...
Insekter og sopp i tømmer — identifisering og behandling
Insektangrep og soppskader i tømmeret er reelle trusler for laftehytter, men omfanget er ofte mer begrenset enn mange frykter. De viktigste skadeinsektene i ...