Tresorter for lafting — furu, gran, lerk og andre
Treslaget du velger til laftehytta påvirker alt fra holdbarhet og utseende til krymping, vedlikehold og pris. Furu og gran dominerer i Norge, men lerk og nor...
Treslaget du velger til laftehytta påvirker alt fra holdbarhet og utseende til krymping, vedlikehold og pris. Furu og gran dominerer i Norge, men lerk og nor...

Furu og gran er de to treslagene du møter oftest når du planlegger laftehytte. Begge har lang tradisjon i norsk lafting, men de har forskjellige styrker og s...
Insektangrep og soppskader i tømmeret er reelle trusler for laftehytter, men omfanget er ofte mer begrenset enn mange frykter. De viktigste skadeinsektene i ...
Å tegne et laftehus krever spesialkunnskap som mange generelle arkitekter ikke har. Setning, losholtsystem, novtyper, tømmerdimensjonering og bæring i tømmer...
Gulvet er den største synlige flaten i hvert rom og påvirker både følelse, utseende og vedlikeholdsbehov. Massivtregulv i furu eller eik er de klassiske valg...
Dimensjonene og kvaliteten på tømmeret påvirker laftehyttas bæreevne, isolasjonsevne og utseende. Her finner du en gjennomgang av vanlige stokkdimensjoner, d...
CLT (Cross Laminated Timber) er krysslaminerte treplater som gir massive trevegger med synlig treoverflate innvendig, uten setningsproblematikk, med kort byg...
Tørkeprosessen avgjør hvor mye tømmeret sprekker, vrir seg og setter seg etter bygging. Her er forskjellen mellom lufttørking og kammertørking.
Laftehus kan demonteres, flyttes og settes opp igjen. Det er ikke et nytt påfunn, men en tradisjon som har fulgt norsk byggekultur i mange hundre år. Denne e...

For at en laftehytte skal kunne kalles genuint miljøvennlig, må tømmeret komme fra skog som forvaltes ansvarlig. To sertifiseringsordninger dominerer: PEFC o...
Har det noe å si for miljøet om tømmeret i laftehytta er norsk furu fra nærskogen eller importert gran fra Sverige eller Baltikum? Her sammenligner du transportavstand, kvalitet og pris.