BREEAM og Svanemerket for laftehytter — hva gjelder og hva gir det deg?

Miljøsertifisering av bygninger har fått stor utbredelse i Norge. BREEAM-NOR og Svanemerket er de to mest kjente ordningene, og begge stiller krav som er relevante for laftehytter. Men gjelder de for hyttebygging, og hva kan du bruke dem til selv om du ikke sertifiserer formelt?

BREEAM-NOR — den mest brukte ordningen

BREEAM (Building Research Establishment Environmental Assessment Method) er den mest utbredte miljøsertifiseringsordningen for bygg i Norge. BREEAM-NOR er den norske tilpasningen, forvaltet av Grønn Byggallianse. Ordningen vurderer bygningers miljøprestasjon innenfor kategorier som energi, materialer, avfall, transport, helse, innemiljø, arealbruk og økologi.

Sertifiseringen tildeles på fem nivåer: Pass, Good, Very Good, Excellent og Outstanding. Poengsummen beregnes ut fra hvor godt bygningen oppfyller krav i de forskjellige kategoriene. Jo flere krav som innfris, jo høyere nivå.

Med den nye BREEAM-NOR versjon 6.0 er kravet om bærekraftig trevirke blitt obligatorisk. Kravet ligger i kapittel MAT03 og er ett av flere minstekrav for å oppnå sertifisering. Alt trevirke og trebaserte produkter som bygges inn i bygningen eller brukes på byggeplassen, skal være lovlig hogget og bærekraftig produsert. Dokumentasjon skjer gjennom skogsertifiseringssystemer som PEFC eller FSC.

Her ligger en styrke for laftehytter. Siden nesten alt norsk tømmer kommer fra PEFC-sertifisert skog, oppfyller de fleste norske lafteleverandører dette kravet allerede. Det kreves likevel formell sporbarhetsdokumentasjon (Chain of Custody) gjennom hele verdikjeden for å få godkjenning.

BREEAM-NOR gir også poeng for bruk av byggevarer med EPD (Environmental Product Declaration), som er en standardisert miljødeklarasjon. Trevirke med EPD viser typisk lave klimagassutslipp i produksjonen og positiv karbonlagring, noe som gir gode poengscore.

Svanemerket — Nordens offisielle miljømerke

Svanemerket er Nordens offisielle miljømerke, forvaltet av Stiftelsen Miljømerking. Det finnes Svanemerke-kriterier for nybygg som gjelder småhus, flermannsboliger og leilighetsbygg. Ordningen stiller krav med hovedvekt på helse og miljø: innemiljø, kjemiske produkter, materialer og energiforbruk.

Sertifisert trevirke gjennom FSC eller PEFC er et obligatorisk krav i Svanemerket. Alt konstruksjonsvirke og innvendig trevirke skal kunne dokumenteres med gyldig sporbarhetssertifikat. Men Svanemerket går lenger enn bare tømmeret. Ordningen stiller strenge krav til kjemikalieinnhold i overflatebehandling, lim og andre produkter som brukes i bygningen.

For laftehytter er dette interessant fordi det betyr at du må vurdere hele materialpakken samlet. Det hjelper lite å ha sertifisert tømmer hvis du behandler det med beis som inneholder problematiske kjemikalier. Svanemerket tvinger deg til å vurdere hele materialpakken.

Kravene til innemiljø i Svanemerket er relevante for alle som bygger hytte, uavhengig av om du søker formell sertifisering. Kravene handler om ventilasjon, emisjoner fra materialer, radonbeskyttelse og dagslys, temaer som påvirker komforten og helsen til alle som bruker hytten.

Forskjeller mellom BREEAM-NOR og Svanemerket

De to ordningene har forskjellige profiler og fokuserer på forskjellige sider av bygningens miljøprestasjon. En sammenligning utarbeidet av Stiftelsen Miljømerking viser at Svanemerket legger større vekt på helse og kjemikalier, mens BREEAM-NOR dekker bredere med egne kategorier for arealbruk, transport og økologi. For laftehytter er den praktiske forskjellen at Svanemerket stiller strengere krav til materialene du bruker inne i hytta, mens BREEAM-NOR gir deg poeng for bredere miljøtiltak som transport og beliggenhet.

For den som bygger laftehytte, er Svanemerkets krav til innemiljø og materialkvalitet trolig mest direkte relevante. BREEAM-NOR gir en bredere miljøvurdering, men er primært designet for større prosjekter.

Gjelder dette for fritidshytter?

Her er det viktig å være tydelig: BREEAM-NOR er primært utviklet for næringsbygg og større boligprosjekter. Enkle fritidshytter faller normalt utenfor ordningens virkeområde. Du kan ikke uten videre BREEAM-sertifisere laftehytten din.

Svanemerket for nybygg gjelder for småhus og kan i prinsippet brukes for helårsboliger i laft, men det er uvanlig å Svanemerke fritidsboliger. Prosessen krever dokumentasjon, tredjepartskontroll og oppfølging som kan være uforholdsmessig kostbart for et enkelt hytteprosjekt.

Men selv uten formell sertifisering er kravene nyttige som veiledning. Du kan bruke BREEAM-NOR og Svanemerkets kravlister som sjekklister for ditt eget prosjekt. Hvilke materialer har EPD? Er trevirket sporbarhetssertifisert? Oppfyller overflatebehandlingen krav til kjemikalieinnhold? Har du tenkt på innemiljø og ventilasjon? Dette er spørsmål som gir verdi uavhengig av om du har et sertifikat på veggen.

TEK17 og klimagassregnskap — det som er påkrevd

Mens BREEAM og Svanemerket er frivillige ordninger, stiller TEK17 reelle forskriftskrav. Paragraf 17-1 krever at det utarbeides klimagassregnskap for materialer ved oppføring av nye bygninger. Beregningene gjøres i samsvar med standarden NS 3720:2018 og skal baseres på produktspesifikke EPD-er der det er mulig.

Fritidsboliger under 150 kvadratmeter er i dag unntatt fra flere av de strengeste energi- og miljøkravene i TEK17. Men det er grunn til å forvente at miljøkravene vil bli skjerpet også for fritidsboliger i fremtidige revideringer. Regjeringen har foreslått innføring av maksimale utslippsgrenser per kvadratmeter for byggematerialer, med trinnvis innstramming mot 2030 og 2050.

Laftehytter er godt posisjonert for slike innstramminger. Det lave klimagassutslippet fra trevirke i produksjonen og den betydelige karbonlagringen i konstruksjonen gjør at laftehytter trolig vil ligge godt innenfor eventuelle grenseverdier. Men det forutsetter at laftebransjen utvikler produktspesifikke EPD-er for laftetømmer, noe som foreløpig mangler.

Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) har utviklet en veileder for utarbeidelse av klimagassregnskap. Selv om det ikke er påkrevd for mindre fritidsboliger, gir et klimagassregnskap dokumentasjon som kan ha verdi ved salg, forsikring eller kommunal saksbehandling.

EPD — miljødeklarasjoner for byggevarer

EPD (Environmental Product Declaration) er selve grunnsteinen i miljødokumentasjon for byggevarer. Det er en standardisert, tredjepartsverifisert deklarasjon som viser et produkts miljøpåvirkning gjennom hele livsløpet. EPD-er utarbeides etter ISO 14025 og NS-EN 15804+A2, og registreres gjennom EPD-Norge, som har publisert over 5 000 deklarasjoner fra mer enn 200 bedrifter.

For treprodukter er EPD-er spesielt fordelaktige. Biogent karbon rapporteres som negativ verdi i fase A1, som betyr at trelast og trevirke kan fremstå med negative netto klimagassutslipp i produksjonsfasen, karbonlagringen overstiger produksjonsutslippene. Skogvekst binder om lag 700 kg CO2 per kubikkmeter tømmer. Med en tetthet på 460 kg per kubikkmeter for C30-virke gir standarden NS-EN 16449:2014 et karboninnhold tilsvarende om lag 753 kg CO2 per kubikkmeter.

Det finnes EPD-er for mange treprodukter som brukes i laftehytter: konstruksjonsvirke, kledningsbord og isolasjonsmaterialer. Men det mangler produktspesifikke EPD-er for laftetømmer som helhet. Dette er et hull som bransjen bør tette. Uten egne EPD-er må laftebransjen basere seg på generiske data, noe som gir et mindre presist bilde av miljøprestasjon.

Nøkkelpunkter

• BREEAM-NOR og Svanemerket er frivillige ordninger som sjelden brukes for fritidshytter, men kravlistene fungerer godt som veiledning for miljøbevisste hyttebyggere
• BREEAM-NOR 6.0 har obligatorisk krav om bærekraftig trevirke (PEFC eller FSC) — et krav de fleste norske lafteleverandører allerede oppfyller
• Svanemerket stiller strengere krav til kjemikalier og innemiljø enn BREEAM-NOR, og er relevant for den som prioriterer god inneluftkvalitet
• TEK17 paragraf 17-1 krever klimagassregnskap for nye bygninger, men fritidsboliger under 150 kvadratmeter har foreløpig unntak
• EPD-er for treprodukter viser typisk negative netto klimagassutslipp i produksjonen fordi karbonlagringen overstiger utslippene — men det mangler produktspesifikke EPD-er for laftetømmer
• Forventede innstramminger i regelverket gjør at miljødokumentasjon blir viktigere også for hytteprosjekter