Utvendig overflatebehandling av laftehytte — beis, olje og tjære

Utvendig overflatebehandling beskytter tømmeret mot vær, vind og UV-stråling, og gir hytta det utseendet du ønsker. Valget påvirker vedlikeholdsintervall, holdbarhet og hvor mye arbeid du legger ned over tid. Her er de viktigste alternativene.

Beis — det vanligste valget

Beis er den mest brukte behandlingen for utvendig laftetømmer i Norge i dag. Oljebeis trenger inn i treverket og gir farge uten å danne en tett film på overflaten, slik at treet fortsetter å puste. Det er en stor fordel i laftekonstruksjoner der fuktigheten i tømmeret svinger med årstidene.

Jotun TREBITT Oljebeis er Norges mest brukte beis for tømmer og panel. Produktet er spesielt utviklet for skandinavisk klima og finnes i et fargekart med tradisjonelle norske toner: bruntoner for autentisk tømmerlook, grå nyanser for moderne uttrykk, og røde og okergule toner for tradisjonelt preg. TREBITT Matt Oljebeis gir et mer dempet, moderne utseende og er populært for nyere laftehytter.

Nytt tømmer trenger to til tre strøk med oljebeis. Første vedlikeholdsstrøk bør komme etter 2 til 4 år, deretter hvert 4. til 6. år avhengig av eksponering. Sydfasader og værutsatte partier trenger hyppigere vedlikehold. Forbruket er omtrent 8 til 12 kvadratmeter per liter per strøk, avhengig av treoverflatens sugeevne. Beisen flasser ikke, men bleker gradvis, og krever fornying.

Vanntynnbar beis er et alternativ med raskere tørketid, enklere verktøyrengjøring og lavere lukt. Ulempen er at den ikke trenger like dypt inn som oljebeis, og kan gi et noe filmaktig utseende ved flere strøk.

Blant naturoljebaserte alternativer finnes Osmo Terrasse og Trebeskyttelses Oljebeis, og fra Finland har Teknos Woodex Aqua Classic og Tikkurila Valtti Log lang erfaring med nordisk tømmerhusbehandling.

Tjære — den eldste tradisjonen

Tjære er den eldste overflatebehandlingen for treverk i Norge. Tretjære ble fremstilt ved tørrdestillasjon av furuved i tjæremiler, og var en av Norges viktigste eksportvarer i middelalderen. For den som ønsker en historisk korrekt behandling av laftehytta, er tjære det opprinnelige valget.

Ren tjære gir utmerket beskyttelse mot fukt og biologisk nedbrytning, og har insektavvisende egenskaper. Den mørker treverket betydelig og gir en dyp, varm fargetone. Tørketiden er lang, og overflaten kan bli klissete i varme perioder. Tjære er 100 prosent naturlig, fremstilt av trevirke uten kjemiske tilsetninger, og er biologisk nedbrytbar.

En populær variant er tjære blandet med linolje. Blandingsforholdet er typisk 60 til 70 prosent tretjære og 30 til 40 prosent kokt linolje, eventuelt med noe terpentin i første strøk for bedre inntrenging. Blandingen gir en mer gyllen overflate enn ren tjære og fremhever treverkets struktur. Første vedlikehold etter 3 til 5 år, deretter hvert 5. til 8. år.

Tretjære egner seg spesielt til de mest utsatte delene av hytta: bunnsviller og grunnmur-kontakt, novhjørner eksponert for slagregn, vindusbenker og vannbord. Det er fullt mulig å bruke tjære på disse partiene og beis på resten av hytta.

Linoljemaling — lang holdbarhet, mye arbeid

Linoljemaling var den dominerende malingen for utvendig treverk i Norge fra slutten av 1600-tallet til rundt 1955. Bindemiddelet er linolje utvunnet av linfrø, og pigmentene er tradisjonelle jordpigmenter som gir holdbare farger. Riksantikvaren har testet 20 forskjellige linoljemalinger utendørs over en åtteårsperiode, og de beste produktene viste utmerket holdbarhet.

Den store fordelen med linoljemaling er at den slites gradvis, den krittrer, i stedet for å flasse. Det betyr at du kan vedlikeholde uten å slipe, bare vask og nytt strøk. Filmen er elastisk og følger treverkets naturlige bevegelser uten å sprekke. Vedheften til treverk er utmerket fordi oljen binder seg kjemisk til trefibrene.

Ulempen er arbeidsmengden. Nybehandling krever tre til fire strøk med lang tørketid mellom hvert strøk: 1 til 4 dager avhengig av vær. Du trenger tørt vær, over 10 grader og under 80 prosent relativ fuktighet. Det gir en kort malesesong i Norge, typisk mai til september. Prisen er høyere enn moderne maling, både for produktet og arbeidet.

Vedlikeholdsintervallet er til gjengjeld langt: 6 til 10 år for de fleste flater, noe hyppigere for sydfasader. Norske leverandører som Wibo Maling og Historisk Maling, og svenske som Allbäck og Ottosson Färgmakeri, tilbyr kvalitetslinoljemaling. Sinkhvitt pigment bør alltid inngå i utvendig linoljemaling for å forhindre svertesopp.

Fremgangsmåte for utvendig behandling

Forberedelsen bestemmer sluttresultatet. Vask tømmeret med mild rengjøring, klorinblanding 1:10 eller grønnsåpe. Bruk skurekost, aldri høytrykksspyler, da den bryter ned vedoverflaten. La treverket tørke grundig i 2 til 3 dager med godt vær. Fyll dype sprekker med egnet fugemasse. Lett sliping av blanke partier for bedre vedheft er aktuelt ved vedlikehold, men normalt ikke nødvendig på nytt tømmer.

Ved påføring: bruk fortynnet produkt som grunnstrøk for dypere inntrenging. Jobb produktet godt inn i treet med pensel. Stryk alltid i treverkets lengderetning. Og mal på skyggesiden, aldri i direkte sol, da rask tørking gir dårligere inntrenging.

Miljøvennlige alternativer

For den som prioriterer miljø, er de tradisjonelle metodene også de mest miljøvennlige. Linoljemaling er laget av fornybare råvarer og avgir ingen mikroplast til naturen. Tretjære er et 100 prosent naturlig produkt. Moderne syntetiske malinger inneholder plast som bidrar til mikroplastforurensning ved nedbryting og vedlikehold.

Komposisjonsmaling, også kalt slamfärg eller Falurödmaling, er et særlig rimelig og miljøvennlig alternativ. Den består av rugmel, vann, jernvitriol og pigment, og kan lages selv. Malingen er helt plastfri og diffusjonsåpen, og har et vedlikeholdsintervall på 8 til 12 år. Utseendet er matt og fløyelsaktig, typisk i rødt, men også gult og andre jordfarger.

Jernvitriol alene gir en sølvgrå patina og hemmer soppvekst. Behandlingen er enkel: løs jernvitriol i varmt vann (5 til 10 prosent) og påfør med pensel. Fargen utvikler seg over tid fra grønnlig til grå. Jernvitriol gir begrenset fuktbeskyttelse og egner seg primært som estetisk behandling. Vær oppmerksom på at jernvitriol kan korrodere metaller, så bruk rustfritt eller galvanisert festemateriell.

Nøkkelpunkter

• Oljebeis er det mest praktiske valget for de fleste, med god beskyttelse, enkel påføring og vedlikeholdsintervall på 4 til 6 år
• Tjære gir den beste fuktbeskyttelsen på utsatte partier som bunnsviller og novhjørner, og er historisk korrekt
• Linoljemaling har det lengste vedlikeholdsintervallet av de tradisjonelle metodene (6 til 10 år), men krever flere strøk og tørt, varmt vær
• Aldri bruk høytrykksspyler på laftet tømmer, da det bryter ned vedoverflaten
• De tradisjonelle behandlingene er også de mest miljøvennlige: linoljemaling, tjære og komposisjonsmaling avgir ingen mikroplast
• Sydfasader og værutsatte partier trenger hyppigere vedlikehold enn nordvendte og beskyttede flater, så planlegg vedlikeholdet deretter