Tetting mellom stokker — materialer og metoder

Tettingen mellom stokkene i en laftevegg styrer lufttetthet, komfort og energieffektivitet. Selv med presis tilpasning finnes det alltid mikrosprekker der luft og fukt kan trenge gjennom. Riktig tettingsmateriale kan redusere luftlekkasjene med 50 til 80 prosent.

Hvorfor tetting betyr så mye

I en laftekonstruksjon hviler stokkene oppå hverandre med en langsgående not, kalt kinning, som tar opp ujevnheter og sikrer kontakt mellom stokkene. Men perfekt kontakt over hele flaten er umulig å oppnå, og det er gjennom de gjenstående sprekkene og spaltene at problemer oppstår.

Utilstrekkelig tetting gir kald trekk gjennom veggene som reduserer komforten og øker energiforbruket. Vann og snø kan drives inn mellom stokkene av vind, spesielt på værsiden. Konvektive varmetap gjennom sprekker og spalter kan være større enn varmetapet gjennom selve tømmeret. Og insekter og småkryp finner vei inn gjennom utette fuger.

God tetting er derfor et av de mest kostnadseffektive tiltakene du kan gjøre for å forbedre en laftehyttas energiytelse. Valget av tettingsmateriale bør ta hensyn til laftemetoden: tradisjonell håndlaft stiller andre krav enn moderne maskinlaft med presisjonsfresede noter.

Tradisjonelle naturmaterialer

Mose er det eldste tettingsmaterialet for laft i Norden. Bjørnemose og etasjemose har vært brukt i hundrevis av år. Mosen har svært god fuktbuffrende evne, absorberer og avgir fukt uten å miste isolasjonsevne, og har naturlig sopphemmende egenskaper. Den er elastisk nok til å kompensere for bevegelser i konstruksjonen.

Mosen legges i kinningen i et jevnt, tykt lag under laftingen. Etter at stokken er satt ned, stikkes synlig mose inn med et stikkjern for en ryddig fuge. Ulempene er at innsamling er tidkrevende, det krever kunnskap om riktig mosetype og tørkegrad, og fugler kan plukke ut mosen til reirmateriale. Etterfylling uten å demontere stokker er vanskelig. Men mose som tettingsmateriale kan holde i 50 til 100 år eller mer, og den er gratis for den som plukker selv.

Drev av linfiber eller hampefiber har også lang tradisjon. Materialet leveres som løsfiber eller flettede snorer som legges i kinningen. Drev komprimeres godt og gir tett pakning, med god fuktbuffrende evne og naturlig motstand mot råte. Dreving, altså etterfylling av fuger med drev ved hjelp av et drivjern og klubbe, er den viktigste vedlikeholdsoppgaven for å opprettholde lufttetthet i eldre laftebygg.

Never fra bjørk ble tradisjonelt brukt som vannsperre i kombinasjon med mose. Neverremser i kinningen leder vann utover og hindrer at fukt trenger inn i fugen. Never er sjelden brukt som eneste tetting, men som supplement på utsatte partier.

Moderne naturbaserte materialer

Linullmatter er industrielt fremstilt tettingsmateriale av linfiber, levert som ruller i bredder fra 50 til 200 millimeter og tykkelse på 5 til 15 millimeter. Materialet har svært god fuktbuffrende evne, tilsvarende mose, men med jevnere kvalitet og dimensjon. Linullmatter er blitt svært populært i moderne håndlaft fordi de er enkle å legge ut i kinningen i riktig bredde og komprimeres godt. Lambda-verdien er omtrent 0,040 W/(mK). Leverandører inkluderer Heraflax fra Latvia og Thermo-Hanf fra Tyskland.

Saueull har utmerkede egenskaper for trekonstruksjoner. Ullen absorberer opptil 35 prosent av sin egen vekt i fukt uten å føles våt, har svært god elastisitet som opprettholdes over lang tid, og er naturlig brannhemmende. Lambda-verdien er 0,038 til 0,040 W/(mK). Ulempen er at ull kan tiltrekke møll dersom den ikke er mothbehandlet, og prisen er høyere enn andre alternativer. Norske leverandører som Villsau og Isolena tilbyr saueull til isolasjonsformål.

Jutebånd er et rimeligere alternativ som brukes mye i maskinlaftede hytter fra baltiske og finske leverandører. Båndet er enkelt å bruke og komprimerer godt, men har begrenset fuktbuffrende evne sammenlignet med lin og ull. Jute kan mørke og brytes ned over tid ved fukteksponering.

Syntetiske materialer

EPDM-lister er syntetiske gummiprofiler som gir svært god lufttetthet. Listen legges i et spor eller not i stokken og komprimeres når stokkene presses sammen. Resultatet er en elastisk, luft- og vanntett fuge som opprettholder tettheten selv ved bevegelse og setning. Holdbarheten er typisk 40 til 50 år eller mer.

Men EPDM har ingen fuktbuffrende evne. Fukt som trenger inn i fugen dreneres ikke bort naturlig. Det kan skape et fuktkammer mellom stokkene der fuktigheten blir stående. EPDM krever dessuten presis notfresing for å fungere riktig, noe som gjør den best egnet for moderne maskinlaft. Etter montering er listen usynlig og vanskelig å kontrollere.

PE-skumlister er rimelige tettelister med lukket cellestruktur som gir god lufttetthet. De er lett tilgjengelige og enkle å bruke, men har begrenset holdbarhet (15 til 25 år) og kan miste elastisitet over tid. PE-lister er ikke dampåpne og kan, som EPDM, skape fuktkammer mellom stokkene.

Fugemasse brukes for å tette synlige fuger utenpå, spesielt på utsiden der vann og vind er problemet. Akrylfugemasse er malkbar og kan beises over. Polyuretanbasert fugemasse har høy elastisitet. Silikonbasert fugemasse bør unngås på treverk fordi den har dårlig vedheft over tid og ikke kan overmales. Men fugemasse skal kun brukes som supplement til den primære tettingen inne i kinningen, aldri som eneste metode. En fuge som bare er tettet utenpå vil sprekke opp ved setning.

Sammenligning

Riktig materiale for din laftetype

For tradisjonell håndlaft er mose eller linullmatter de beste valgene. De gir god fuktbuffring og naturlig elastisitet. Mose krever mer arbeid med innsamling, men er gratis og har de beste fuktegenskapene. Linullmatter gir mer forutsigbar kvalitet og er enklere å arbeide med.

For moderne maskinlaft gir kombinasjonen av EPDM-lister og linullmatter det beste resultatet. EPDM i den presisjonsfresede noten sikrer luft- og vanntett barriere, mens linull i den øvrige kinningen sørger for fuktbuffring og fyller ujevnheter.

For vedlikehold og etterdreving er drev av linfiber det foretrukne materialet. Drevet presses inn i åpne fuger med drivjern og klubbe. Arbeidet bør gjøres i tørt vær, og åpne fuger bør tettes med akrylfugemasse utenpå for å hindre vann og vind.

Nøkkelpunkter

• Naturbaserte materialer som mose, linull og saueull gir best fuktbuffrende egenskaper og anbefales for de fleste laftekonstruksjoner
• EPDM-lister gir den beste lufttettheten, men har ingen fuktbuffring og bør kombineres med naturmaterialer
• Unngå dampfette materialer som eneste tetting, da de kan skape fuktkammer mellom stokkene
• Fugemasse utvendig er et supplement, aldri en fullstendig tettingsløsning
• Etterdreving med linfiber-drev er den viktigste vedlikeholdsoppgaven for lufttetthet i eldre laftebygg
• Velg tettingsmateriale som passer laftemetoden: mose og drev for tradisjonell håndlaft, EPDM pluss linull for maskinlaft
• Kontroller tettingen etter de første årene med setning, og bruk varmekamera for å avdekke de største lekkasjene