· Interiør  · 6 min lesetid

Trapper og hemstrapper i laft

Trappeløsninger i laftehytter krever tilpasning til setning og tømmerkonstruksjon. Rette trapper, svingtrapper, hemstrapper — slik velger du riktig.

Trappeløsninger i laftehytter krever tilpasning til setning og tømmerkonstruksjon. Rette trapper, svingtrapper, hemstrapper — slik velger du riktig.

Trappen i en laftehytte er mer enn en forbindelse mellom etasjene. Den er et håndverkselement som preger rommet visuelt, og den må tåle at tømmerkonstruksjonen beveger seg i årevis etter reising. Feil trappeløsning kan gi klemming, skjeve trinn og knirk. Riktig valg gir en trapp som fungerer like godt etter tjue år som den første dagen.

Kildestøtte: Begrenset

Trappetyper og deres egenskaper

De tre vanligste trappeløsningene i laftehytter er rett trapp, svingtrapp og vindeltrapp. Hver har sine fordeler og begrensninger.

Rett trapp er den enkleste og mest pålitelige løsningen. Den består av to vanger (sidestykker) med trinn mellom, og den strekker seg i en rett linje fra gulv til gulv. En rett trapp med normal etasjehøyde på 2,4 til 2,7 meter trenger omtrent 3,5 til 4,5 meter gulvlengde, avhengig av stigningsforholdet. Det krever en del plass, men gir til gjengjeld den mest komfortable gangen. Rett trapp er enklest å tilpasse til setningsbevegelser fordi den bare beveger seg i én retning.

Svingtrapp med ett eller to repos tar mindre gulvplass enn en rett trapp. En L-formet svingtrapp med ett repos passer godt langs to vegger og bruker typisk 2,0 x 2,5 meter gulvareal. U-formet svingtrapp snur 180 grader og kan presses ned mot 1,8 x 2,5 meter. Svingtrapper er mer kompliserte å bygge, og reposet må dimensjoneres slik at du kan bære møbler opp og ned. Minimum reposbredde bør være 800 millimeter, helst 900.

Vindeltrapp (spiraltrapp) tar minst plass av alle. En vindeltrapp med diameter på 1,4 meter kan monteres i et åpent hjørne og tar bare rundt 1,5 kvadratmeter gulvplass. Men den har klare ulemper: den er bratt, vanskelig å gå med tunge ting, og ikke egnet som hovedtrapp i en hytte der eldre eller barn ferdes jevnlig. Vindeltrapper brukes oftest som sekundær tilgang til en hems.

TrappetypeGulvplass (typisk)KomfortMøbeltransportByggekompleksitet
Rett trapp3,5–4,5 m lengdeHøyGodLav
L-svingtrapp2,0 x 2,5 mMiddelsMiddelsMiddels
U-svingtrapp1,8 x 2,5 mMiddelsBegrensetHøy
Vindeltrapp1,5 kvm (Ø 1,4 m)LavDårligMiddels

Hemstrapper — plassbesparende løsninger

Hemstrapper er en mellomting mellom en ordinær trapp og en stige. De har brattere stigning enn en vanlig trapp, ofte 50 til 65 grader mot normalt 30 til 40 grader, og trinnene er smalere. Fordelen er at de tar langt mindre gulvplass. En hemstrapp til en etasjehøyde på 2,5 meter kan klare seg med under 1,5 meter gulvlengde.

For laftehytter med hems som brukes til soverom er hemstrappen en vanlig løsning. De finnes i alt fra enkle modeller i ubehandlet gran til skreddersydde konstruksjoner i massivt furu eller eik. Breddene varierer fra 550 til 700 millimeter for de smaleste, opp til 800 millimeter for mer komfortable modeller.

En hemstrapp bør ha håndlist på minst én side, og trinnene bør ha sklisikker overflate. Vekselstige, der annethvert trinn er kuttet bort for å spare plass, er den mest kompakte varianten. Den krever at du alltid starter med riktig fot, noe som kan bli upraktisk i mørket.

Ulempen med hemstrapper er at de ikke oppfyller TEK17 sine krav til trapper i boliger. For fritidsboliger kan kommunen likevel godkjenne hemstrapper til sovehems, men dette bør avklares tidlig i byggesøknaden. Og bæring av tunge ting opp en bratt hemstrapp er rett og slett vanskelig.

Stigningsforhold, bredde og rekkverk

Stigningsforholdet bestemmer hvor behagelig trappen er å gå i. Forholdet mellom trinnhøyde (opptrinn) og trinndybde (inntrinn) bør følge skrittregel-formelen: to ganger opptrinn pluss inntrinn lik 620 til 640 millimeter. For en trapp med 180 millimeter opptrinn gir det inntrinn på 260 til 280 millimeter.

TEK17 angir at trapper i boliger skal ha opptrinn mellom 150 og 200 millimeter, og inntrinn minimum 250 millimeter. For fritidsboliger gjelder noe romsligere krav, og kommunen kan tillate brattere trapper dersom plassen er knapp. Men en bratt trapp blir aldri komfortabel å bruke daglig.

Trappebredden bør være minimum 800 millimeter fri bredde for en hytte. For hovedtrapper anbefales 900 millimeter. Under 800 millimeter blir det vanskelig å bære esker og møbler.

Rekkverk er påkrevd på trapper med mer enn fem stigninger. Rekkverkshøyden skal være minimum 900 millimeter, målt vertikalt fra forkanten av trinnet. I laftehytter brukes ofte rekkverk i massivtre med håndlist i rundstokk eller halvstokk, noe som passer godt til tømmerstilen. Sprosser bør ha maksimalt 100 millimeter åpning for å hindre at barn klatrer gjennom.

Setningshensyn for trapper

Setning er kanskje det viktigste hensynet når du planlegger trapp i en laftehytte. Når tømmeret krymper og veggene synker, endrer forholdet mellom gulvnivåene seg. For en vegg på 2,4 meter kan setningen bli 50 til 80 millimeter med nytt tømmer. Dersom trappen er fastmontert mellom to nivåer som beveger seg ulikt, oppstår det spenninger som gir skjeve trinn, klemming eller at trappen løfter seg fra gulvet.

Hovedregelen er at trappen skal stå på gulvet i første etasje og hvile fritt mot hemsen eller andre etasje i toppen. Øverst brukes et glidende feste som tillater vertikal bevegelse. Noen bygger en glidesko i stål som trappevangens øvre ende hviler i, slik at trappen kan synke sammen med hemsgulvet uten å klemmes.

Trapper som bygges inntil en laftevegg, bør ikke festes direkte til veggen. Bruk glidebeslag som tillater vertikal bevegelse, eller la trappen stå frittstående med en liten luftspalte mot veggen. Kontroler festepunktene etter det første året, når hoveddelen av setningen har skjedd, og juster om nødvendig.

Vindeltrapper forankret i en sentral stolpe har en fordel her: stolpen komprimeres likt med lafteveggen dersom den er av samme trevirke, og trappen følger bevegelsen naturlig. Men dette forutsetter at stolpen har samme fuktinnhold som laftetømmeret.

Materialvalg

Trapper i laftehytter bygges nesten utelukkende i massivtre. Furu er det vanligste materialet, med god styrke, fin struktur og rimelig pris. Eik gir en hardere og mer slitesterk overflate, men er tyngre å bearbeide og koster mer. Gran brukes i enklere hemstrapper, men er et mykere treslag som slites raskere.

Overflatebehandlingen bør gi sklisikkerhet og beskytte mot slitasje. Hardvoksolje gir en matt, naturlig overflate som er enkel å vedlikeholde. Lakk gir hardere overflate, men kan bli glatt. Ubehandlet tre slites raskt og bør unngås på trinn som brukes daglig.

Trinnene er den mest utsatte delen. Bruk trevirke med stående årringer i trinnene. Stående årringer gir hardere overflate og mindre kopping (at trinnene bøyer seg som en skål over tid) enn liggende årringer.

Nøkkelpunkter

  • Rett trapp gir best komfort og enklest setningshåndtering, men krever 3,5 til 4,5 meter gulvlengde
  • Hemstrapper sparer plass, men oppfyller ikke TEK17 sine krav til trapper i boliger — avklar med kommunen tidlig
  • Følg skrittregel-formelen: to ganger opptrinn pluss inntrinn lik 620 til 640 millimeter
  • La trappen stå på gulvet i første etasje og hvile fritt mot hemsen i toppen med glidende feste
  • Aldri fest trappevangen direkte til en laftevegg uten glidebeslag
  • Velg furu eller eik med stående årringer i trinnene for best holdbarhet
Tilbake til alle artikler

Relaterte artikler

Se alle artikler »