Stein til tørrmur: skifer, gneis eller granitt?

Skifer og båndet gneis er de letteste steinene å hugge til tørrmur, fordi de spalter langs naturlige lag og gir flate ligge- og toppflater nesten av seg selv. Granitt har ingen lag og må deles med kiler eller et sagspor, men den kløyver ofte rent og gir de mest holdbare blokkene. Saging er en annen sak: der er det kvartsinnholdet som teller, og norsk kvartsittskifer har like mye kvarts som granitt, Lys Oppdal enda mer.

Kildestøtte: Moderat · Skrevet med KI, oppdatert 20. oktober 2026 · KI kan ta feil. Slik lages artiklene →

Hvilken stein er lettest å hugge?

Når du hugger stein til en tørrmur, er du ute etter to ting. Den ene er en flat liggeflate, altså under- og oversiden som hviler mot steinene i skiftet under og over. Den andre er en brukbar visflate, siden som vises i muren. Hvor mye arbeid det krever, avhenger mer av hvordan steinen er bygd opp innvendig enn av hvor hard den er.

Norges geologiske undersøkelse (NGU) har kartlagt hva som gir god murestein. I NGU-rapport 2004.006, som gjaldt seks kommuner i Telemark og Buskerud, står det at det viktigste er å få ut flest mulig rektangulære blokker «uten at det må brukes mye arbeid i selve tilformingen». Den beste steinen har en godt utviklet kløv, et plan der den spalter lett fordi glimmermineralene ligger i parallelle bånd. Ideelt spalter den i plater på 10–50 centimeter, og to sprekkeretninger på tvers deler platene i blokker. Steinen bør også være ensartet, uten kryssende årer. NGUs rapport om Møre og Romsdal fra 2025 sier det samme, bare omvendt: å forme blokkene for hånd ved «kiling, splitting, knekking» er ressurskrevende.

NGU regner også harde og sprø bergarter som best egnet, og nevner «båndgneis, øyegneis, kvartsitt og tyktspaltende kvartsskifer». En hard stein som brekker rent langs et plan, gir altså bedre murstein enn en myk stein som smuldrer. Den tyske mureren Vangjel gjør samme vurdering i en video fra kanalen Carl der Landschaftsbauer: bløt, lagdelt stein er lett å forme, men svak, så han legger den bak i muren.

Tabellen er satt sammen fra NGU, Store norske leksikon (SNL), det britiske arbeidstilsynet HSE og produsentene. Ingen av kildene rangerer bergartene direkte mot hverandre for den som skal hugge selv, så se på den som en rettesnor.

Bergartene en for en

Skifer

Skifer er ifølge SNL en bergart som «lett kan spaltes i parallelle, forholdsvis tynne skiver». Derfor er skifer den enkleste steinen å få flate skift av. Minera Skiferskolen viser i videoen om å dele en murstein på høyden hvordan en stein deles på høyden langs kløvlagene, og fra én stein får han biter på 2, 4 og 5 centimeter. Du finner kløvlaget som en stripe i kanten, setter en skarp meisel rett på den og slår forsiktig. Slår du for hardt, sprekker steinen feil.

På tvers av lagene er skiferen tyngre å jobbe med. Mineras veiledning for tørrmur av skifer anbefaler vinkelsliper til å dele steinen, enten helt gjennom eller med et spor som du knekker steinen langs. Det siste kaller de hogging, og tommelfingerregelen er å alltid ta av minst det dobbelte av steinens tykkelse. Tar du av en smalere bit, flises kanten opp i stedet for å knekke rent.

Skifertypene er ikke like harde. Oppdal og Alta er kvartsittskifer, og SNL kaller slike kvartsskifere langt hardere enn fyllitt. Lys Oppdal inneholder 50 prosent kvarts ifølge Mineras datablad, og Altaskifer 32 prosent ifølge CE-dokumentasjonen. Ottaskifer er en fyllitt og derfor mykere, men ottaskifer.no nevner ikke tørrmur. Altaskifer selger tørrmur i fire sorteringer, og Minera og Oppdal Sten selger Oppdalskifer som tørrmur gjennom forhandlere. Hva tallene på sorteringene betyr, står i Tørrmurstein: hva betyr 10–20 og 30–40?.

Legg skiferen slik den lå i berget, med lagene vannrett. Landbruksrådgivningen DLR Mosel advarer om at stein som står på tvers av lagene, kan sprekke eller ta inn fukt som frosten sprenger.

Gneis

Gneis er en båndet bergart med lyse lag av feltspat og kvarts og mørke lag av glimmer og amfibol (SNL). Når båndene er jevne og plane, spalter gneisen langs dem omtrent som en tykk skifer. NGU skriver i rapporten om Møre og Romsdal at berggrunnen i fylket i stor grad er båndet gneis «som kan splittes langs båndingen», og at uttakene på Gjermundnes i Vestnes til sammen er de største produsentene av murestein i fylket. Er båndingen foldet eller diffus, blir steinen uforutsigbar. Da trenger den tette tverrsprekker for å bli brukbar.

Noe av det som selges som skifer, er også gneis. Bergarten i Hardangerskifers brudd på Sålesnes i Jondal er ifølge nettstedet Kringom en sterkt utflatet granitt, altså en granittisk gneis. Kringom skriver samtidig at Sålesnes er et unntak, og at den øvrige skiferen i Hordaland er omdannet sandstein. Produsenten skriver selv at «store blokker er lettast å tilpassa. Dei kan klyvast og kappast etter ynskje». Oppdal Sten selger også en lys gneis med klippet kant gjennom Skiferbutikken, men den er bare 4–8 og 8–15 centimeter dyp.

Med sprengstein er det annerledes. En bruker på Byggebolig.no påpeker at grunnfjellet som sprenges i store deler av Norge, er granitt og gneis som «ikke alltid vil sprekke som gode mursteiner». Det stemmer med NGUs kriterier. Gneis er lett å hugge når båndingen er god. Med svak bånding er den trolig nærmere granitt å jobbe med, men ingen av kildene sammenligner de to direkte.

Granitt

Granitt er en grovkornet, massiv bergart av kvarts og feltspat uten lag å spalte langs (SNL). Den svenske produsenten Benders kaller granitt «hårdsten», i motsetning til marmor og kalkstein, men beskriver samtidig Bohusgranitten som lett å kløyve. Begge deler stemmer. Granitt gir deg ingen flater gratis, men når du først har fått i gang en sprekk med kiler eller et sagspor, går den ofte rett gjennom. I SWR-filmen om tørrmur kaller gartnermester Jochen Thomann granitten den hardeste steinen de bruker og «ein Stein über Generationen», men også den tyngste å bearbeide.

Murer Mark McCullough i This Old House deler en hard stein med kiler og fjær og langs en linje han risser med meisel, slik du kan dele granitt og gneis.

Massiv granitt i fast fjell gir lite murstein. I Drangedal, der berggrunnen er massiv granitt og granittisk gneis, fant NGU bare ett sted med naturlig benking, altså vannrette sprekker som deler fjellet i plater. Der hadde folk tatt ut murstein lokalt tidligere.

Granitt du kjøper, er ferdig kløyvd eller saget. Førde Granitt skriver at handmursteinen deres er «lett håndterlig og veldig fin å bearbeide om det er nødvendig med tilpasninger». Ocean Trading selger granittblokker på 20 × 20 × 40 centimeter til 250 kroner per stykk (FINN, oktober 2026), og hver blokk veier rundt 43 kilo. Skal du dele en, anbefaler de å skjære et spor med vinkelsliper rundt hele blokken og slå med «kraftig» meisel og hammer eller slegge.

Granitt er det naturlige valget der du trenger store, tunge steiner som tåler mye: bunnsteinene i en støttemur, trappetrinn og steinene under et stabbur.

Kalkstein og sandstein

Kalkstein og sandstein er vanlige murstein i Tyskland og Storbritannia, og derfor dukker de opp i de fleste videoene om tørrmur. Kalkstein består for det meste av kalsitt, som har hardhet 3 på Mohs’ skala mot 7 for kvarts (SNL). Kalkstein er derfor den mykeste og letteste å forme, og den har lite kvarts, under 5 prosent ifølge HSE. Sandstein regnes ofte som lett å hugge, men har over 70 prosent kvarts, den høyeste andelen blant vanlige bygningssteiner i HSE-tabellen. Kapping gir mye farlig støv.

Problemet er frost. To kalksteiner fra samme land kan oppføre seg helt forskjellig. I SWR-filmen bruker de frankisk muslingkalk, som regnes som den mest frostbestandige i Tyskland, mens kalkstein fra Schwäbische Alb ikke tåler frost ute. En spansk kalkstein (Laguna) oppgir 5,1 prosent vannopptak i ytelseserklæringen, mot 0,1 prosent for Altaskifer. Kjøper du importert kalkstein eller sandstein til en hytte i fjellet, bør du kreve frostdata etter NS-EN 12371. I norsk berggrunn er begge sjeldne som murstein, og det meste som selges, er importert.

Alunskifer: ikke bruk den

Alunskifer er en svart skifer som finnes i Oslofeltet. Ifølge SNL har den opptil 5–7 prosent svovel bundet i svovelkis og magnetkis, og lokalt så mye uran at den gir høy stråling og radon. Brukere på Byggebolig.no advarer mot å mure med den, fordi svovelet kan danne svovelsyre som lekker tungmetaller ut i avrenningen. Ligger det svart, smuldrende skifer på en tomt i Oslo-området, la den ligge.

Saging eller hugging: to forskjellige jobber

Steinene oppfører seg forskjellig når du sager og når du hugger, og det er ikke de samme egenskapene som teller. Når du hugger eller kløyver, følger bruddet steinens svakheter, så det er lagene og sprekkene som avgjør. Et diamantblad skjærer gjennom alt. Når du sager, er det derfor hardheten og kvartsinnholdet du merker.

Kalkstein er lett å sage, og en tysk hobbybygger i videoene kapper gammel kalkstein med en vanlig vinkelsliper. Skifer og granitt er begge kvartsrike, og her ligger fellen. Norsk kvartsittskifer er lett å kløyve, men har like mye kvarts som granitt. Kapper du den tørt, lager du støv som Arbeidstilsynet knytter til silikose, også kalt steinstøvlunge, og til lungekreft.

Resultatet blir også forskjellig. Et sagsnitt gir en rett, glatt flate som ser fremmed ut i fronten på en tørrmur. Derfor kombinerer noen produsenter metodene. Granittblokkene fra Ocean Trading har råhugget front og sagde sider, som ifølge selgeren gir jevne fuger og en stabil mur. I tyske gjør-det-selv-videoer fra OBI og Hornbach kapper de steinen og banker etterpå kuttkanten med murhammer, slik at den får en bruddflate igjen. Det enkleste er ofte å sage et spor, knekke eller meisle resten og la visflaten være hugget.

Saging bruker også mer energi. Mineras datablad for Lys Oppdal oppgir 4,64 kilo CO₂-ekvivalenter per kvadratmeter for 20 millimeter skifer med hugget kant og 12,42 med saget kant. Tallene gjelder heller og ikke murstein, men forskjellen gir et inntrykk av hva sagingen koster i energi.

Sikkerheten følger metoden du velger:

• Saging, kapping og boring: Arbeidstilsynet setter vanning og avsug først og åndedrettsvern sist. Minimum er halvmaske med P3-filter, så en enkel støvmaske uten P3-merking holder ikke. Hold andre unna mens du kapper.
• Hugging og kløyving: Bruk vernebriller hele tiden, fordi steinfliser kan fly. Hansker og vernesko hører med.
• Hammerskaft: Vangjel advarer mot skaft under 30 centimeter. Med kort skaft treffer du fingrene når du glipper på slutten av en lang dag.
• Løfting: Arbeidstilsynet anbefaler å unngå enkeltløft over 25 kilo. En granittblokk på 20 × 20 × 40 centimeter veier 43.

Stein fra egen tomt: fordeler og ulemper

Mange hyttetomter i fjellet har stein nok til flere murer, og graver du ut for hytta, kommer det mer. Den største fordelen er pengene. Ifølge Hva koster en tørrmur? kostet skiferstein til tørrmur 2 500–3 500 kroner per kvadratmeter murflate i oktober 2026, og frakten kommer i tillegg. Én pall fra Oppdal kostet 3 100–5 200 kroner å få kjørt til en hytte i Sør-Norge uten lossing, og 8 400–10 000 kroner med kranbil. Stein fra tomta tar bort begge postene. Pukk, fiberduk og maskin betaler du uansett, i regneeksempelet i prisartikkelen ca. 1 100–1 300 kroner per kvadratmeter.

Den andre fordelen er at muren passer stedet. I Riksantikvartimen om tørrmuring forklarer Kjersti Aase Winjum og Haakon Aase at tradisjonell tørrmuring har brukt steinen som fantes i nærheten, og at det er derfor murene ser forskjellige ut fra bygd til bygd. En mur av stein fra tomta ligner de gamle murene rundt seg.

Ulempene handler mest om formen. Mye av steinen på norske tomter er morenestein som isen har rundet av. Rund stein kan mures tørt, men det krever mer arbeid og øvelse. Britiske DRY STONE TV viser i en video om rund stein at steinene må legges form i form, aldri spiss mot spiss, og med mer helning. I en annen video anbefaler kanalen rundt 1:6 for rund stein, mot 1:8 som standard. En amerikansk hobbybygger anslår at bare rundt 5 prosent av steinen han finner rundt huset, har en virkelig god visflate. Resten må kløyves eller brukes som fyll.

Store kampesteiner kan deles med kiler og fjær. Det er sett med to halvrunde stålskinner og en kile som drives ned i et borehull og presser steinen fra hverandre. Men steinen må ha et sted å gå. Sitter den fast i bakken eller er en del av fjellet, kan den nekte å dele seg. En hobbybygger på YouTube brukte over åtte timer på én delvis nedgravd stein, som smuldret i små biter i stedet for å sprekke.

Sjekk også hva steinen er før du tar den. Kulturminneloven § 4 freder automatisk kulturminner fra før 1537, og bokstav c nevner rydningsrøyser, gjerder og innhegninger. Samiske kulturminner er fredet fra 1917 og eldre. Etter § 3 er det forbudt å skade, grave ut eller flytte et slikt kulturminne, og § 6 legger et belte på fem meter rundt det. Du kan altså ikke hente stein fra en fredet røys eller steingard, heller ikke på egen tomt. En gammel steingard eller røys kan være fredet selv om den ser ut som en vanlig steinhaug, og alderen er ofte umulig å se. Søk opp tomta i Riksantikvarens Kulturminnesøk, og spør fylkeskommunen før du flytter stein fra en gammel mur. Les mer om vernet i Kulturminneloven og eldre laftebygninger. Grav heller ikke inntil en gammel mur for å hente stein, for den kan rase.

En enkel test før du bestemmer deg: Legg noen skift på prøve uten å bygge noe. Fortellerkanalen Medieval Wisdom sier det slik: Vil steinene stables, har du riktig stein. Vil de rulle, har du det ikke. Kløyv også et par av de største for å se hvordan de brekker. Hvordan du legger steinen når du har bestemt deg, står i Bygge tørrmur selv, steg for steg.

Vanlige spørsmål

Hvilken stein er best til tørrmur?

Skifer og båndet gneis er enklest, fordi de spalter i flate lag og gir stabile skift med lite hugging. NGU regner harde, sprø og lagdelte bergarter som båndgneis, kvartsitt og tykk kvartsskifer som best egnet til murestein. Granitt er best der du trenger store blokker som tåler mye. Kalkstein og sandstein er lite brukt i Norge og bør ha dokumentert frostbestandighet.

Er granitt bra til tørrmur?

Ja. Granitt er svært holdbar og passer til store blokker, trinn og bunnstein. Den har ingen lag, så den må kløyves med kiler eller deles med et sagspor og meisel. Kjøpt granitt kommer derfor ferdig kløyvd eller saget, noen ganger med hugget front og sagde liggeflater.

Kan du bruke gneis til tørrmur?

Ja. Når båndingen er jevn, spalter gneis omtrent som tykk skifer, og mye av mursteinen i Møre og Romsdal er gneis. Hardangerskifer fra Jondal er geologisk en granittisk gneis. Foldet eller uklart båndet gneis brekker uforutsigbart og krever mer hugging.

Kan du hugge stein uten vinkelsliper?

Ja. Skifer kløyves på høyden med en skarp meisel langs kløvlaget, og granitt og gneis kan deles med kiler og fjær eller ved å risse en linje med meisel og slå langs den. Vinkelsliperen går raskere på tvers av lagene, men gir kvartsstøv, så bruk vann eller avsug og P3-maske.

Nøkkelpunkter

• Lagene avgjør hvor lett steinen er å hugge, ikke hardheten. Hard, sprø stein som spalter i plan, gir bedre murstein enn myk stein.
• Skifer kløyves lett på høyden, men på tvers må du ta av minst det dobbelte av tykkelsen for å få et rent brudd.
• Gneis er bare lett å hugge når båndingen er jevn. Mye av mursteinen i Møre og Romsdal er gneis, og det samme er Hardangerskifer fra Jondal.
• Granitt gir de mest holdbare blokkene, men krever kiler, sagspor og ofte maskin.
• Ved saging er det kvartsen som teller. Norsk kvartsittskifer har like mye som granitt, så tørr kapping krever avsug og P3-maske uansett bergart.
• Stein fra tomta sparer både stein og frakt, men rund morenestein krever mer helning og mer arbeid, og gamle røyser kan være fredet.