Selge ved som privatperson: skatt, mva og skogfond

Det finnes ingen fast beløpsgrense for å selge ved skattefritt. Grensen på 10 000 kroner som ofte nevnes, gjelder bær, sopp og andre naturprodukter som kan høstes fritt, og etter ordlyden er ved ikke blant dem. Om du må betale skatt, avhenger av om salget er hobby, kapitalforvaltning eller næring, og selger du ved fra egen skog, skal du i tillegg sette av skogfond.

Kildestøtte: Moderat · Skrevet med KI, oppdatert 20. oktober 2026 · KI kan ta feil. Slik lages artiklene →

Grensen på 10 000 kroner gjelder trolig ikke ved

Regelen står i forskrift til skatteloven § 5-15-6. Første ledd sier at avkastning av hobbyvirksomhet ikke er skattepliktig, og at det samme gjelder «hage- og naturprodukter som kan høstes fritt». For salg av slike produkter er fritaket begrenset til 10 000 kroner fra inntektsåret 2025. Til og med inntektsåret 2024 var grensen 4 000 kroner. Andre ledd sier at fritaket ikke gjelder inntekt fra virksomhet.

Hva som kan høstes fritt, står i friluftsloven § 5: ville blomster, planter, bær, vill sopp og røtter av ville urter. Trær står ikke på listen. De tilhører grunneieren, og allemannsretten gir deg ingen rett til å ta ved i andres skog. Skatteetaten nevner bær, sopp og fritidsfiske på siden om småjobber og tjenester, men ikke ved. Grensen på 6 000 kroner på samme side gjelder småjobber i private hjem, altså arbeid og ikke salg av en vare.

Ved er altså ikke et naturprodukt som kan høstes fritt, og da gir grensen på 10 000 kroner deg ingen rett til skattefritt vedsalg. Det er en slutning ut fra ordlyden, og ingen uttalelse fra Skatteetaten om ved er funnet. Ett punkt er uklart: Ordet «hageprodukter» kan leses som om det dekker ved av trær fra din egen hage. Men «som kan høstes fritt» passer dårlig på trær du eier selv, så ikke regn med fritaket for hageved før du har spurt Skatteetaten. Hvor mye du kan selge skattefritt, kommer an på hva slags aktivitet salget er.

Hobby, kapital eller næring: dette avgjør skatten

Etter Skatteetaten må fire vilkår være oppfylt før aktiviteten er næring, og de ses i sammenheng (Er eg næringsdrivande?):

• Aktiviteten er egnet til å gi overskudd over tid. Dette er det viktigste kriteriet, og det vurderes normalt over fem til åtte år, unntaksvis ti.
• Den er ment å vare en stund.
• Den har et visst omfang og skjer jevnlig. Ett enkelt salg er ikke nok.
• Du driver for egen regning og risiko, med eget utstyr og eget ansvar.

Ingen av kriteriene er et beløp. Kjøper du ved på rot hvert år, kløyver med egen vedmaskin og selger 40 storsekker, ligner det næring selv om du aldri har registrert noe. Selger du veden etter fem bjørker du felte på tomta, er det neppe næring.

Om hobbyinntekt er skattefri, spriker kildene. Forskriften sier at avkastning av hobbyvirksomhet ikke er skattepliktig. Skatteetaten skriver at en hobby med litt inntekt som aldri går med overskudd, ikke er næring og ikke gir fradrag. Men oppfyller du ikke alle vilkårene og likevel har inntekt, «kan denne inntekta framleis vere skattepliktig», og et overskudd kan da skattlegges som arbeidsinntekt med minstefradrag eller som kapitalinntekt. Slik kan kildene leses sammen (egen tolkning): En hobby som aldri går med overskudd, er skattefri. Gir vedsalget overskudd uten å være næring, kan det bli skattepliktig. Skatteetaten vurderer ikke vilkårene når du leverer skattemeldingen, men kan kontrollere senere, så vurderingen er ditt ansvar.

Driver du næring, skattlegges overskuddet som næringsinntekt. Skatten blir høyere enn 22 prosent fordi trygdeavgift og eventuelt trinnskatt kommer i tillegg, men du får fradrag for kostnader som motorsag, drivstoff, sekker og innkjøpt virke, og inntekten gir pensjonsopptjening. Du må også bokføre salget. At kundene betaler kontant eller med Vipps, endrer ikke skatteplikten.

Enkeltpersonforetak og merverdiavgift

Enkeltpersonforetak

Du blir ikke næringsdrivende av å registrere et enkeltpersonforetak, og du slipper ikke unna reglene for næring ved å la være. Det er aktiviteten som avgjør. Driver du næring alene uten å ha stiftet et aksjeselskap, er du i praksis et enkeltpersonforetak og skal levere skattemelding for næringsdrivende. Har du først registrert et enkeltpersonforetak, får du den skattemeldingen og må levere den, også et år uten aktivitet. Foretaket registrerer du i Enhetsregisteret hos Brønnøysundregistrene, og det må stå der før du kan registreres for merverdiavgift.

Merverdiavgift

Grensen på 50 000 kroner gjelder merverdiavgift, ikke skatt. Etter merverdiavgiftsloven § 2-1 skal næringsdrivende registreres i Merverdiavgiftsregisteret når omsetningen har passert 50 000 kroner i løpet av tolv måneder. Det er omsetningen som teller, ikke overskuddet. Selger du 35 storsekker til 1 500 kroner, omtrent landssnittet for 1 000 liter bjørk i vedpriser 2026, har du omsatt for 52 500 kroner, selv om drivstoff og innkjøpt virke har spist det meste. Skatteetaten skriver uttrykkelig at grensen ikke avgjør om du driver næring.

Etter registreringen legger du 25 prosent merverdiavgift på veden, som er den alminnelige satsen. Ifølge Skatteetaten skal du ikke fakturere med merverdiavgift før registreringen er godkjent.

Plikten gjelder næringsdrivende. En hobby blir etter ordlyden ikke registreringspliktig selv om salget passerer 50 000 kroner (egen slutning). Har du kapitalskog, skriver Skatteetaten at du ikke skal være registrert. For «veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner» er grensen 140 000 kroner (§ 2-1 første ledd). Ifølge Skatteetatens merverdiavgiftshåndbok gjelder den for idrettslag, korps og kor, altså også idrettslaget som selger ved på dugnad.

Ved fra egen skog: skatt og skogfond

Skatt for skogeiere

Skatteetaten deler skog i tre grupper (Skatt for deg som eig skog). Tilveksten er hvor mye skogen vokser per år.

Salg av ved er inntekt fra skogen på linje med tømmer og juletrær, og i både kapitalskog og næringsskog er også veden du tar til eget bruk skattepliktig. Fyrer du på hytta med ved fra egen kapitalskog, er det altså et skattepliktig uttak.

Skogfond

Selger du ved fra egen skog, skal du sette av penger til skogfond (skogbrukslova § 14 og skogfondforskriften). Forskriften regner «virke til ved» som skogsvirke. Du velger satsen selv, mellom 4 og 40 prosent i hele prosent. Er satsen ukjent, trekkes 10 prosent.

Grunnlaget er ikke prisen på ferdig ved, men verdien av virket som henteklart rundvirke, altså stokkene ved bilveien (§ 2). Ifølge Norsk Ved registrerte Landbruksdirektoratet en snittpris på 605 kroner per fastkubikkmeter for bjørk massevirke i 2025, uten merverdiavgift. Tallet er ikke kontrollert mot Landbruksdirektoratets statistikk og varierer mellom regioner og år, så bruk det som et anslag. Fastkubikkmeter er massivt tre uten luft, og massevirke er stokker som ikke er gode nok til sagtømmer. Selger du ved av 10 fastkubikkmeter bjørk, rundt seks favner, blir grunnlaget omtrent 6 050 kroner og skogfondet 242 kroner med 4 prosent (egen utregning).

Blir skogfondet for hele kalenderåret under 500 kroner, og du selv er ansvarlig for innbetalingen, kan du velge å la være (§ 6). Med 4 prosent og 2025-prisen går grensen ved rundt 21 fastkubikkmeter, eller 13 favner. Ved til eget behov i jord- og skogbruket på eiendommen er unntatt. Ved til din egen hytte er uklart. Forskriften § 5 omfatter også bruk av virket til andre formål enn eget behov i jord- og skogbruket, og en hytte er neppe jord- og skogbruk. Ingen kilde om hytteved er funnet, så spør kommunen. Med 4 prosent sats blir beløpet for det en hytte bruker i året, trolig under 500 kroner, så lenge du ikke også selger mye (egen tolkning).

Selger du direkte til forbrukere, rapporterer du salget selv på Landbruksdirektoratets skjema LDIR-918 B eller i Altinn-tjenesten «Skogfond og tømmeravvirkning». Skjemaet går til kommunen i løpet av første uke etter måneden veden ble levert og betalt, og senest 6. februar året etter. Pengene kan senere brukes til skogsvei, planting og rydding, og når du tar ut midler du selv har betalt inn, er bare 15 prosent skattepliktig (Skatteetaten om skogfond).

Selge ved på rot

Ved på rot betyr at du selger retten til å felle trær og ta ut veden. Kjøperen gjør jobben, og du får betalt per fastkubikkmeter eller en fast sum. Det kan være en grei måte å få tynnet en bjørkeli på, men pliktene følger skogen:

• Skogfond gjelder også her. Plikten omfatter «tre på rot» (skogbrukslova § 14). Grunnlaget er fortsatt verdien som henteklart rundvirke. Veiledningen til LDIR-918 B regner den som nettoverdi pluss driftskostnad, altså det kjøperen betaler deg pluss det felling og utkjøring ville kostet. Virket regnes som levert når rotkontrakten er inngått, enten trærne er felt eller ikke. Ved salg på rot er det kjøperen som skal betale inn skogfondet, samtidig med oppgjøret (skogfondforskriften § 7).
• Kjøperen skal betale inn skogfondet etter forskriften § 7, men du som skogeier er ansvarlig hvis det ikke blir gjort. En privatperson som kjøper en vedteig, kjenner kanskje ikke ordningen, så skriv i avtalen hvem som rapporterer.
• Ny skog er ditt ansvar. Skogeieren skal sette i gang foryngelse, altså tiltak for at ny skog vokser opp, innen tre år etter hogst, i noen tilfeller fem (skogbrukslova § 6).
• Kjøreskader kan havne hos deg. Kommunen kan pålegge skogeieren å rette opp skader etter kjøring (§ 8).
• Snøscooter krever tillatelse. Kjøperen er ikke grunneier og må i dag søke kommunen for å kjøre ut veden på snø, se kjøre ved med snøscooter. En ny motorferdsellov gir den som har avtalefestet hogstrett, rett til å bruke beltekjøretøy for å hente ut ved (§ 15). At en skriftlig rotavtale er nok, er en tolkning, og loven var ikke satt i kraft i oktober 2026.

Lag en skriftlig avtale. Den bør si hvilke trær og hvilket område det gjelder, pris og hvordan volumet måles, frist for hogst og uttransport, kjøretrasé, rydding av kvist og stier, hvem som rapporterer skogfond, og hvem som har ansvaret for skader. Felling med motorsag er farlig arbeid, så spør hva slags erfaring kjøperen har, se hogge ved selv. Ingen offentlig prisstatistikk for ved på rot er funnet.

Hva du lover kjøperen

Selger du som privatperson, gjelder kjøpsloven. Driver du næring og selger til forbrukere, gjelder forbrukerkjøpsloven, som gir kjøperen sterkere rettigheter. I begge tilfeller binder det du skriver i annonsen. Skriver du «tørr ved», «under 20 %» eller «klasse 1», og veden er våt, har den en mangel, også om den er solgt «som den er» (kjøpsloven § 19, og for næringsdrivende forbrukerkjøpsloven § 16).

Mål fuktigheten på en nykløyvd flate før du selger, helst også når du leverer, for det er tilstanden ved levering som teller. Oppgi tallet og om det er regnet på tørrbasis eller våtbasis, se fuktighet i ved. Selger du rå ved for egen tørking, skriv det rett ut. Da er fuktigheten ingen mangel. Oppgi volumet i liter eller kubikkmeter. Favn er ingen lovlig måleenhet og kan bare stå i tillegg, se hvor mye ved er en favn. Vedstandarden NS 4414 er frivillig, men skriver du en klasse på sekken, må veden holde kravene i den.

Vanlige spørsmål

Hvor mye ved kan du selge skattefritt?

Det finnes ingen fast grense. Grensen på 10 000 kroner gjelder naturprodukter som kan høstes fritt, som bær og sopp, og etter ordlyden ikke ved. Et vedsalg som er hobby og aldri går med overskudd, er skattefritt. Gir salget overskudd, kan det være skattepliktig, og driver du næring, er overskuddet næringsinntekt.

Trenger du enkeltpersonforetak for å selge ved?

Ikke for å selge litt ved. Om du driver næring, avgjøres av aktiviteten. Driver du næring, passer et enkeltpersonforetak, og passerer omsetningen 50 000 kroner på tolv måneder, må foretaket stå i Enhetsregisteret og registreres for merverdiavgift.

Må du betale skogfond når du selger noen sekker ved?

Plikten gjelder ved fra egen skog, også småsalg. Blir skogfondet for hele året under 500 kroner, og du selv er ansvarlig for innbetalingen, kan du velge å la være. Med 4 prosent sats og et anslag på 605 kroner per fastkubikkmeter for bjørk som rundvirke tilsvarer det rundt 13 favner ved.

Nøkkelpunkter

• Det finnes ingen fast skattefri grense for vedsalg. Om salget er næring, avgjøres av overskudd, varighet og omfang, og et enkeltpersonforetak endrer ikke det.
• 50 000 kroner er grensen for merverdiavgift, regnet av omsetningen. Rundt 35 storsekker på tolv måneder er nok til å passere den.
• Skogfond regnes av verdien som rundvirke, ikke av prisen på ferdig ved. Under 500 kroner i året er det frivillig når du selv står for innbetalingen.
• Har du kapitalskog, er også veden du fyrer med selv skattepliktig.
• Selger du ved på rot, beholder du plikten til å sørge for ny skog. Kjøperen skal betale inn skogfondet, så skriv det inn i avtalen.