Ved til badstue: treslag, størrelse og mengde

Den beste veden til badstua er tørr bjørk eller tørr gran. Per kilo varmer de like godt, bjørka gir mest varme per sekk, og granen gav minst utslipp i finske målinger. Kløyv kubbene 8 til 15 centimeter tykke, kapp dem kortere enn ovnen tar, og regn med rundt 9 kilo ved for å få badstua opp i 90 grader, ifølge produsentenes egne tester.

Kildestøtte: Moderat · Skrevet med KI, oppdatert 20. oktober 2026 · KI kan ta feil. Slik lages artiklene →

Beste ved til badstue: bjørk, gran eller furu

De grundigste målingene av ved i badstuovner (kiuas på finsk) som denne researchen har funnet, står i KIUAS-rapporten fra Itä-Suomen yliopisto (University of Eastern Finland) fra 2019. Det vanlige rådet i de finske bruksanvisningene er tørr, kløyvd bjørk. Forskerne brente selv bjørk, gran, furu og or, med og uten bark, i samme ovn og med like mange kilo av hvert treslag.

Treslaget påvirket ikke hvor varm badstua ble, men det påvirket utslippene. Gran gav minst utslipp totalt, furu mest sot og or mest karbonmonoksid (CO), den giftige gassen som også kalles kullos. Mest finstøv målt i vekt kom fra or og bjørk med bark. Ellers betydde barken lite. Hvert treslag ble bare brent to til fire ganger, og sammenligningen med og uten bark stort sett én gang, så tallene er pekepinner. Yle oppsummerte at gran var best for klimaet og or dårligst.

Per kilo er treslagene altså nesten like. Per sekk er de ikke det. Bjørk er tettere, så en sekk bjørk gir mer varme, og du fyller på sjeldnere. Har du gran på tomta, er tørr gran god badstuved. Må du kjøpe veden og bære den langt, er bjørk best.

Kilder: Norsk Ved (varme per volum, svartor −12 %, gråor −28 %) og KIUAS-rapporten (Itä-Suomen yliopisto 2019). Siste kolonne er egne vurderinger.

Unngå tyri, den harpiksfylte kjerneveden i gamle, døde furutrær. Den gir mye sot og fare for pipebrann, ifølge Norsk Ved. Vanlig, tørr furu er god ved. Hardved som eik og bøk gir mer varme per kubbe, og Harvia skriver at mye ved med høy brennverdi forkorter levetiden til ovnen. Legg derfor mindre i per innlegg. Or omtales ofte som god badstuved i Finland, men gav mest CO i målingene. Mer om treslagene står i beste ved og brennverdi per treslag.

Fuktighet: tørr, men ikke knusktørr

KIUAS-forskerne fyrte samme ovn med ved på 11, 18 og 28 prosent fuktighet. Med 18 prosent tok brenningen lengre tid, badstua ble kaldere, ovnen gav mer CO, og steinene ble klart dårligere oppvarmet enn med 11 prosent. Sot og PAH, helseskadelige stoffer i røyk, gikk derimot ned. Rapporten sier ikke om fuktigheten er regnet på våtbasis eller tørrbasis. Trolig er det våtbasis, som er vanlig i Finland, men det er usikkert.

Steinene betyr mest, for det er de som lager løylyen, dampen som slår ned når du kaster vann på ovnen. Fuktig ved bruker energi på å koke bort vannet, og den energien mangler når steinene skal varmes.

For tørr ved har også ulemper. Svært tørr ved gasser av for fort, skriver Yle, og forskeren bak KIUAS-rapporten, Jarkko Tissari, sa at ferdigpakket butikkved i Finland ofte er for tørr. Svenske Naturvårdsverket skriver at ved under ca. 10 prosent brenner fort og gir litt mer sot.

Sikt derfor mot 15 til 20 prosent på våtbasis, som svenske og finske fagkilder kaller ideelt, og helst nedre del av området (egen vurdering ut fra KIUAS-funnene). Ved i klasse 1 etter den norske standarden NS 4414 har høyst 20 prosent på tørrbasis, ca. 17 prosent på våtbasis, og er tørr nok. Måler du selv med en billig piggmåler, bør den vise rundt 15 til 16, fordi slike målere ofte viser for lavt (fuktighet i ved).

En frittstående badstue står ofte kald og fuktig mellom besøkene. Ha et lite lager tørr ved og opptenning i forrommet, og legg aldri ved til tørk på eller inntil ovnen. Røyker ovnen inn fordi pipa er iskald, se kald hytte og kald pipe.

Størrelse: tykkelse og lengde på kubbene

Harvia, den finske produsenten med størst utvalg av badstuovner, oppgir kubber på 8 til 15 centimeter i tverrmål: 8 til 12 til første innlegg og 12 til 15 til påfyll. Kubbene kan være høyst 35 centimeter lange i M3 og de minste modellene, og 39 centimeter i de fleste andre.

Standardlengdene i NS 4414 er 20, 25, 30 og 60 centimeter. Den vanlige 30-centimetersveden passer i alle Harvia-ovnene i bruksanvisningen, mens 60 centimeter må kappes. Har du en annen ovn, står maks lengde i bruksanvisningen.

Tykkelsen stemmer dårligere. Klasse 1 i NS 4414 tillater kubber fra 4 til 13 centimeter, så en vanlig sekk har mange kubber som er tynnere enn Harvia vil ha til påfyll. Sorter veden når du bærer den inn: de tynneste til opptenning og første innlegg, de tykkeste til påfyll.

Grunnen er at et varmt brennkammer får veden til å gasse av med en gang. Tynne kubber slipper ut gassen raskere enn ovnen rekker å brenne den, og det gir røyk og sot. Yle gir samme råd: start med små kubber og gå over til større.

Til opptenning anbefaler Harvia bjørkenever eller avispapir. Oljebaserte tennbriketter er ikke det beste for utslippene, skriver Yle. Harvia fraråder også kull, briketter, pellets og sponplater, som har for høy brennverdi, og malt eller impregnert tre, avfall og hageavfall. Vedbriketter står altså på lista.

Hvor mye ved går med på en badstuekveld?

Rundt 9 kilo for å få badstua opp i 90 grader. Tallet kommer fra produsentenes CE-tester, som KIUAS-rapporten samlet fra nettsidene deres. Små ovner nådde 90 grader etter tre innlegg og 9,5 kilo ved i snitt, og ovner for store badstuer etter to innlegg og omtrent 9 kilo. Mengden var altså nesten den samme uansett hvor stor badstua var. Men spredningen var stor: ovner på 20 kilowatt brukte fra 5 til 20 kilo.

I egne forsøk brukte forskerne 7 kilo i tre innlegg på 3, 3 og 1 kilo, uten krav om at badstua skulle nå 90 grader. De skriver at det er typisk for ovner til badstuer på 10 til 20 kubikkmeter.

Harvia oppgir mengden per innlegg for hver ovn i bruksanvisningen. En M3 på 16,5 kilowatt, laget for 6 til 13 kubikkmeter, tar 2,7 kilo til opptenningen og 3,2 kilo per påfyll. Med to påfyll blir det 9,1 kilo (egen utregning). Når badstua er varm, holder det med et par kubber for å holde badetemperaturen, skriver Harvia.

Egne omregninger med 15 kilo per 40-liters sekk og 300 kilo per rauset storsekk bjørk (Norsk Ved).

En butikksekk holder altså til drøyt halvannen badstuekveld. Bader du lenge og fyller på, går det mer.

Kulde drar også forbruket opp. CE-testen starter med badstua på 20 grader, pluss minus 5. Står badstua i 15 kuldegrader, skal tømmer, benker, steiner og ovn varmes 35 grader mer, og denne researchen har ikke funnet målinger av hvor mye mer ved det krever. Regn med minst ett ekstra påfyll i streng kulde, men det er en egen vurdering. Hele vedregnskapet for hytta står i hvor mye ved du trenger på en vinter.

Slik fyrer du badstuovnen med minst ved og røyk

Rådene bygger på Harvias bruksanvisning og på hvordan KIUAS-forskerne fyrte.

1. Tøm askeskuffen. Aske tetter lufttilførselen under veden.
2. Stable med luft mellom kubbene, de største nederst. Forskernes første innlegg var tre kubber på 500 gram på langs nederst, så tre på 250 gram, fire på 100 gram, en kubbe på 150 gram kløyvd i fire og 200 gram opptenning øverst, til sammen ca. 3 kilo.
3. Tenn på toppen. Harvia og mange andre finske produsenter beskriver topptenning, og SINTEF, Norsk Varme og feierne anbefaler den. Flere bruksanvisninger fra Jøtul, Contura og Dovre beskriver derimot tenning nede eller i midten. Følg bruksanvisningen til din ovn (tenne opp i vedovnen).
4. Lukk døra. Harvia-ovnene er ikke laget for å brukes med åpen dør. La askeskuffen stå litt åpen i starten, så fyren tar seg.
5. Legg i neste innlegg når glørne begynner å dø ut. Forskernes andre innlegg var seks kubber på 500 gram, og det tredje to.
6. Strup lufta når badstua er varm. Da brenner veden saktere. Harvia oppgir hvor mye askeskuffen skal stå åpen, fra 10 til 50 millimeter etter modell.

Ikke legg all veden i på en gang. Da KIUAS-forskerne gjorde det, ble effekten 10 til 25 prosent høyere, men ovnen slapp ut fire ganger så mange partikler og 25 til 80 prosent mer CO. Rapporten antar at mengden i påfyllene betyr mest, fordi brennkammeret da er varmt og veden gasser av fort. Yle anbefaler et omtrent halvfullt brennkammer, og verst er det fullt av småved. Badstuovner er den største enkeltkilden til finstøv og sot i Finland, ifølge rapporten (vedfyring og svevestøv).

Fyr heller ikke for hardt. Harvia skriver at over 100 grader er for varmt i en badstue, og at flere fulle innlegg på rad overopphetter badstua, ovnen og pipa og gir brannfare. Blir ovnskroppen rødglødende, er trekken for sterk. I en laftet badstue med trevegger og tretak tett på ovnen er det her brannfaren ligger. Sot fra dårlig forbrenning kan også ta fyr i pipa, se pipebrann.

Aska kan holde glør i flere døgn, skriver Bergen kommune. Tøm den i en metallbøtte med lokk og sett bøtta ute på ubrennbart underlag, unna lafteveggen og vedstabelen (ved langs husveggen). Valg av ovn, avstander og pipe står i badstueovner og vedfyrt badstue.

Ved til pizzaovn

Pizzaovnen vil ha annen ved enn badstua, fordi pizzaen står midt i flammene og røyken. Den italienske produsenten Alfa Forni anbefaler eik, bøk, ask og oliven, og bøk eller oliven til pizza. Bartrær som furu og gran fraråder de, fordi de gir mye røyk og klebrige rester som kan endre smaken på maten. Malt, kjemisk behandlet tre og palletre skal aldri i ovnen, og ved med mye bark gir mer aske.

Denne researchen har ikke funnet norske kilder om ved til pizzaovn. Her i landet er tørr bjørk det realistiske valget, og ask, eik, bøk eller ubehandlet frukttre der du har det (egen vurdering). Spar granen og furua til badstua.

Alfa Forni vil ha ved under 20 prosent fuktighet, uten å si om det er våtbasis eller tørrbasis. Ooni selger eikekubber på ca. 13 centimeter til de små ovnene Karu 12 og Karu 2. Kløyv bjørka til pinner på 3 til 5 centimeter, så de tar fyr raskt og gir høye flammer over steinen (egen vurdering).

Kilde: Alfa Forni, oktober 2026.

En pizzakveld bruker altså omtrent like mye ved som en badstuekveld, men i langt mindre biter. Legg på små biter jevnlig heller enn mye på en gang, råder Alfa Forni, og Ooni skriver at fem eller seks biter bør brenne samtidig.

Om du kan fyre pizzaovnen når det er bålforbud, er uavklart. Forskrift om brannforebygging § 3 forbyr å gjøre opp ild i eller nær skog og annen utmark fra 15. april til 15. september, men ikke når det er åpenbart at brann ikke kan oppstå. Pizzaovner nevnes ikke, og kommunen kan forby all ild utendørs når brannfaren er stor. Spør brann- og redningsvesenet i hyttekommunen. Se bålforbud, og utekjøkken for plassering.

Vanlige spørsmål

Hva er den beste veden til badstue?

Tørr bjørk er det vanlige rådet fra de finske ovnsprodusentene, og den gir mest varme per sekk. Tørr gran varmer badstua like godt per kilo og gav minst utslipp i finske målinger fra 2019, men du bruker rundt en tredel flere sekker. Unngå tyri, briketter og malt eller impregnert tre. Veden bør ha 15 til 20 prosent fuktighet på våtbasis.

Kan du fyre med gran i badstuovnen?

Ja. Tørr gran tenner lett, varmer badstua like godt som bjørk per kilo og gav minst utslipp i de finske KIUAS-målingene. Ulempen er ca. 24 prosent mindre varme per sekk, så du må fylle på oftere. Granen spraker og kaster gnister, men i en lukket ovn er det uproblematisk, ifølge Norsk Ved.

Hvor mye ved går med til en badstuekveld?

Rundt 9 kilo for å få badstua opp i 90 grader fra romtemperatur. Tallet er snittet fra produsentenes CE-tester, samlet i den finske KIUAS-rapporten, og tilsvarer ca. 0,6 butikksekker på 40 liter. Bader du lenge, eller fyrer en iskald badstue om vinteren, går det mer.

Hva er beste ved til pizzaovn?

Tett, tørr løvved. Alfa Forni anbefaler eik, bøk, ask og oliven og fraråder bartrær, som gir mye røyk og klebrige rester som kan endre smaken på maten. I Norge er tørr bjørk det realistiske valget (egen vurdering). Kløyv den tynnere enn vanlig ved, og regn med 5 til 12 kilo for en pizzakveld på to timer.

Nøkkelpunkter

• Velg treslag etter hva du har. Per kilo varmer bjørk, gran og furu badstua like godt, men en sekk bjørk varer lengst.
• Fuktig ved gir dårligere løyly. Ved på 18 prosent varmet steinene klart dårligere enn ved på 11 prosent.
• Kubber på 30 centimeter passer i Harvias badstuovner. Spar de tykkeste til påfyll.
• Fyr i to eller tre innlegg. All ved på en gang gav fire ganger så mange partikler i de finske forsøkene.
• Regn med ca. 9 kilo per kveld fra romtemperatur, og mer når badstua er iskald.
• Pizzaovnen vil ha tynt kløyvd løvved, ikke bartre, og omtrent like mange kilo som badstua.