Brennverdi i ved: tabell per treslag

Tørr ved har en brennverdi på omtrent 4,3 kilowattimer per kilo, nesten uansett treslag, og en rentbrennende ovn gjør ca. 3,24 av dem om til varme i rommet. Det som skiller bjørk fra gran, er hvor mye tre det er i hver liter, og derfor gir en favn bjørk ca. 3 110 kilowattimer varme mens en favn gran gir ca. 2 360. Tabellene under viser brennverdien per kilo, liter, fastkubikk og favn, og hvor mye fuktigheten og ovnen trekker fra.

Kildestøtte: God · Skrevet med KI, oppdatert 20. oktober 2026 · KI kan ta feil. Slik lages artiklene →

Brennverdi per treslag: tabell

Alle tallene i tabellen gjelder tørr ved med ca. 20 prosent fuktighet regnet av tørrvekt, som er ca. 17 prosent regnet av våtvekt. Det er grensen for de to beste klassene i vedstandarden NS 4414. De fire første tallkolonnene er brennverdien, altså energien i veden før ovnen har tatt sin del. Kolonnen helt til høyre er varmen i rommet fra en rentbrennende ovn som utnytter 75 prosent av energien. Den andelen kalles ovnens virkningsgrad.

Kilde: Per fastkubikk er fra Norsk Veds tabell fra Vedhåndboka (Norsk Ved, 2019). Per favn og varme per favn er fra Norsk Ved og Skog og landskap (2014), og per kilo er favntallene delt på favnvekten. Tall med «ca.» og kolonnen per liter stablet er egne omregninger med 1,6 fastkubikk og 2 400 liter stablet ved per favn. Tallene for furu er usikre, se under.

Fastkubikk er bare tre, uten luft, slik tømmer måles i skogen. En favn er 2 400 liter stablet ved, og rundt 1 600 liter av den er tre. Lufta mellom kubbene er med i kolonnen per liter stablet. Favnen er forklart i hvor mye ved er en favn.

Per kilo er treslagene like. Per liter skiller de seg, fordi noen treslag har mer tre i hver liter. Norsk Ved skriver at en kubbe bøk gir 50 prosent mer varme enn en like stor kubbe gran, og ut fra tabellen gir bjørk ca. 30 prosent mer enn gran. Ser du at bjørk har «høyere brennverdi» enn gran, gjelder det per liter eller per kubikk, ikke per kilo.

Norsk Ved skriver at tabellen per fastkubikk gjelder «17 % fuktighet av tørrvekt». Med NIBIOs formel passer tallene bedre med 17 prosent av våtvekten, som er ca. 20 prosent av tørrvekten. Med 17 prosent av tørrvekten ville en fastkubikk bjørk hatt ca. 2 600 kilowattimer, ikke 2 589 (egen kontroll). Forskjellen er under 1 prosent, og Store norske leksikon oppgir nesten de samme tallene ved 20 prosent. Ganger du med 0,75, får du varmen i rommet: ca. 1 940 kilowattimer per fastkubikk bjørk og ca. 1,3 per liter stablet.

Brennverdi eller varme: 4,3 eller 3,24 per kilo?

To tall går igjen når du leser om ved. Brennverdien er energien som frigjøres når veden brenner helt opp, ca. 4,32 kilowattimer per kilo tørr ved. Varmen i rommet er brennverdien ganget med ovnens virkningsgrad. I en rentbrennende ovn som utnytter 75 prosent, blir det 4,32 × 0,75 = 3,24 kilowattimer per kilo, og resten går opp pipa med røyken. En favn tørr bjørk på 960 kilo inneholder derfor 4 147 kilowattimer, men gir ca. 3 110 kilowattimer varme.

Tallet som står på vedsekken, er brennverdien. Byggmax og Montér oppgir 64,5 kilowattimer for 40-liters sekken med bjørk, og det er 15 kilo ganger 4,3. I ovnen blir det ca. 48 kilowattimer. Er det strøm du sammenligner med, er det de 48 som teller, se ved eller strøm på hytta.

Hvor mye av brennverdien som blir varme, avhenger mer av ildstedet enn av veden:

Jøtul oppgir selv 500, 1 700 og 3 200 «watt per kilo» for åpen peis, tradisjonell ovn og rentbrennende ovn. SSB regner med 15, 50 og 75 prosent i energistatistikken. Andelene ut fra Jøtuls tall og varmen per kilo er egne omregninger fra 4,32 kWh per kilo.

For de gamle ovnene spriker kildene. Jøtuls tall tilsvarer ca. 40 prosent, SSB regner fast med 50 prosent i energistatistikken, Norsk Ved skriver 50 til 60 og Store norske leksikon ca. 60 med SSB som kilde. Jøtul skriver dessuten watt der det skulle stått wattimer, og kaller 4 300 per kilo for «helt tørr» ved. Helt tørt tre har over 5 kilowattimer per kilo, så 4 300 passer med ved på rundt 20 prosent fuktighet. Sjekk enheten før du regner videre.

Tallene her bruker 75 prosent, slik Norsk Ved og SSB gjør for rentbrennende ovner. Er ovnen ny, får du litt mer: SINTEF skriver at moderne rentbrennende ovner typisk har 80 prosent. En ovn fra før 1998 gir en femdel til nesten halvparten mindre varme av den samme veden, se gammel vedovn på hytta. Peisen er forklart i peis i laftehus.

Tallene i vedtabeller er nesten alltid den effektive, eller nedre, brennverdien, som regner med at vannet i røyken går ut av pipa som damp. Den øvre brennverdien tar også med varmen som frigjøres når dampen blir til vann igjen, men den brukes nesten ikke for ved. I tyske tabeller er det «Heizwert» som tilsvarer tallene her, mens «Brennwert», som ligner på det norske ordet, er den øvre. Når Norsk Ved og SSB skriver «brutto energiinnhold», mener de energien før ovnen har tatt sin del, ikke den øvre brennverdien.

Hvorfor et kilo gran gir like mye som et kilo bjørk

Tre er bygd av de samme stoffene, uansett treslag: cellulose, hemicellulose og lignin, og noe harpiks i bartrærne. Derfor gir et kilo helt tørt tre omtrent like mye energi. SINTEF skriver «cirka 5 kWh per kg tørr ved». Forskningsinstituttet NIBIO regner med 5,32 kilowattimer, finske VTT med 19 megajoule, som er 5,28 kilowattimer, og det bayerske skoginstituttet LWF med 5,0 for bjørk og bøk og 5,2 for gran og furu.

Kildene er uenige om hvilke treslag som ligger litt over. LWF skriver at bartrær har litt høyere brennverdi per kilo fordi de har mer lignin og harpiks. Finske tall går motsatt vei og gir bjørk 2 prosent mer enn gran (Hakkila 1978, gjengitt av Åbo Akademi 2025). Forskjellen er under 5 prosent uansett kilde, og Norsk Ved regner med samme tall for alle treslag. Til praktisk bruk er et kilo et kilo.

Det som skiller treslagene, er densiteten: hvor mye tre det er i hver liter. Bøk har 570 kilo helt tørt tre per fastkubikk, bjørk 500 og gran 380, ifølge Norsk Ved. Skillet går ikke mellom bartre og løvtre. Lerk er et bartre og har 540 kilo, mer enn bjørk, mens osp og gråor er løvtrær og ligger nær gran.

Om furu er kildene uenige. Norsk Ved regner med 440 kilo tørt tre per fastkubikk, LWF med 431 og finske tall (Hakkila 1978) med 390. Med de finske tallene ligger furu nærmere gran enn bjørk, og en favn furu gir ca. 10 prosent mindre enn tabellen viser (egen omregning). Tabellen øverst bruker Norsk Veds tall.

Det er når du kjøper ved, at forskjellen merkes. Kjøper du etter vekt, betyr treslaget lite for varmen. Kjøper du etter volum, som nesten alle gjør, betyr det mye. En 40-liters sekk gran veier ca. 11 kilo, mot 15 for bjørk, og gir omtrent en fjerdedel mindre varme. Hvilket treslag som passer til opptenning, glør og hytta, avhenger av mer enn brennverdien.

Brennverdi per liter: sekk og storsekk

Literne på sekken er ikke liter tre. En storsekk som er rauset, altså fylt med kubber rett fra vedmaskinen, er omtrent halvt luft. Småsekker pakkes tettere, og en stablet storsekk enda tettere. Derfor varierer brennverdien per liter sekk mer med fyllingen enn med treslaget.

Kilde: Vektene for 40 til 80 liter er typiske vekter fra et informativt tillegg i NS 4414, gjengitt av Norsk Ved (2023). Rausede storsekker og stablet bjørk er fra Norsk Ved og Skog og landskap (2014). Stablet furu og gran og all brennverdi er egne omregninger, med samme forhold mellom treslagene som i rausede sekker og 4,32 kWh per kilo. Varmen i en rentbrennende ovn er tre firedeler av tallene.

Sekkevektene i standarden er typiske vekter, ikke krav, og Norsk Ved skriver at avvik er normalt. Byggmax oppgir 12 til 14 kilo i sin 40-liters sekk med bjørk. Da er brennverdien 52 til 60 kilowattimer, ikke de 64,5 som står i produktomtalen. Et par sekker på badevekta forteller deg hva du har fått.

En tommelfingerregel: en liter tørr bjørk i sekk gir ca. 1 til 1,3 kilowattimer varme i ovnen, og en liter gran ca. 0,75 til 1. Den lave enden gjelder rausede storsekker, den høye stablede. Hvor mye tre som er i hver sekketype, og hvordan du ser forskjell på rauset og stablet, står i hvor mye ved det er i en storsekk. Hva kilowattimen koster i hver sekk, står i vedpriser 2026.

Fuktighet: hvor mye vannet tar

Brennverdien per kilo faller fort når veden er fuktig. En del av vekten er vann som ikke brenner, og det går med ca. 0,68 kilowattimer til å fordampe hvert kilo vann. NIBIO regner slik: brennverdi i kilowattimer per kilo = 5,32 − 0,06 × fuktigheten på våtbasis i prosent.

Egen beregning med NIBIOs formel (Gjølsjø 2022) og 500 kilo tørt tre per fastkubikk bjørk. Avrundet.

Nyhogd ved med 50 prosent fuktighet gir bare litt over halvparten så mye energi per kilo som tørr ved. Per fastkubikk faller den mye mindre, fordi det er like mye tre i kubikken. Vannet trekker bare fra det som går med til å koke det bort. Fra tørr bjørk til helt fersk bjørk forsvinner ca. 10 prosent av brennverdien per kubikk, og mellom 15 og 25 prosent fuktighet endrer den seg med bare ca. 2 prosent.

Så hvorfor er tørr ved så viktig? Fordi rå ved brenner dårlig. Vannet kjøler ned brennkammeret, gassene fra veden brenner ufullstendig, og mer av energien går opp pipa som røyk og sot. Hvor mye virkningsgraden faller i en vedovn, er det ikke funnet målinger av. Det nærmeste er en finsk måling på en flisfyrt kjel på 50 kilowatt, der virkningsgraden falt fra ca. 78 prosent ved 30 prosent fuktighet til ca. 62 prosent ved 50 prosent (gjengitt av NIBIO 2022). Målingen gjelder flis i en kjel, ikke ved i en ovn, så tallene kan ikke overføres direkte. De viser bare retningen. Hva rå ved gjør med ovnen og pipa, står i fyre med rå ved.

Formelen bruker våtbasis, og skalaen betyr mye for rå ved. Ved med 50 prosent fuktighet på tørrbasis er 33 prosent på våtbasis og har ca. 3,3 kilowattimer per kilo, ikke 2,3. Forskjellen på våtbasis og tørrbasis, og hvordan du måler, står i fuktighet i ved.

Brennverdien i praksis på hytta

Regnestykket for en rentbrennende ovn er kilo tørr ved ganger 3,24. Har du en annen ovn, ganger du kiloene med 4,3 og med virkningsgraden i tabellen over. Noen eksempler, alle egne omregninger:

• En kveld foran ovnen: En ovn på 6 kilowatt som går på nominell effekt i fem timer, gir ca. 30 kilowattimer varme. Det krever ca. 9 kilo tørr ved, drøyt en halv 40-liters sekk. Nominell effekt er ytelsen ovnen er testet og dokumentert for å brenne rent på.
• Kald hytte: Regneeksempelet i vedovn til laftehytte viser at det kan gå med rundt 45 kilowattimer bare til å varme tømmeret i veggene 10 grader. Det er ca. 14 kilo tørr ved, omtrent én 40-liters sekk, før selve rommet er varmt. Hvor mye ved hytta bruker over en vinter, står i hvor mye ved du trenger.
• Bæring og frakt: Per kilo er treslagene like, så på pulken eller snøscooteren er det vekten og fuktigheten som teller. 30 kilo tørr ved gir ca. 97 kilowattimer varme. 30 kilo nyhogd ved har en brennverdi på ca. 70 kilowattimer og brenner dårligere i tillegg. Frakt tørr ved, se kjøre ved med snøscooter.
• Liten vedbod: Per kubikkmeter stablet ved gir bjørk ca. 1 300 kilowattimer varme og gran ca. 990. Har hytta lite lagringsplass, får du mest varme ut av boden med bjørk eller tyngre løvtre.

Tung ved krever litt omtanke ved ovnen. Bruksanvisningene oppgir innlegget i kilo, typisk 1,2 til 2 kilo for vanlige ovner, og to kubber eik gir rundt 45 prosent mer varme enn to like store kubber gran. Fyller du etter øyemål med tung, tørr ved, kan ovnen bli overfyrt, og i en laftehytte står den ofte nær en tømmervegg. Legg heller inn litt mindre av den tunge veden. Tegnene på overfyring står i fyre riktig.

Vanlige spørsmål

Hva er brennverdien i ved per kilo?

Tørr ved med ca. 20 prosent fuktighet regnet av tørrvekt har en brennverdi på ca. 4,3 kilowattimer per kilo, nesten uansett treslag. Helt tørt tre har 5,0 til 5,4. I en rentbrennende ovn som utnytter 75 prosent, blir det ca. 3,24 kilowattimer varme per kilo. Nyhogd ved med 50 prosent fuktighet på våtbasis har bare ca. 2,3 kilowattimer per kilo.

Hva er brennverdien i ved per liter?

En liter stablet bjørk har en brennverdi på ca. 1,7 kilowattimer, furu ca. 1,5 og gran ca. 1,3. I sekk avhenger det av hvor tett sekken er fylt. En 40-liters sekk bjørk på 15 kilo har ca. 65 kilowattimer, eller 1,6 per liter, mens en rauset storsekk har ca. 1,3 per liter. I en rentbrennende ovn blir tre firedeler av dette varme.

Hvilken ved har høyest brennverdi?

Per kilo er forskjellen mellom treslagene bare noen få prosent. Per liter og per kubikk gir de tunge løvtrærne mest. Bøk gir ca. 14 prosent mer enn bjørk, og eik og ask ca. 10 prosent mer, ifølge Norsk Veds tabell. Bjørk gir ca. 30 prosent mer enn gran og ca. 25 prosent mer enn osp. Kristtorn og barlind ligger enda høyere i tabellen, men de er sjeldne og lite aktuelle som ved.

Hva er brennverdien i osp?

Osp har en brennverdi på ca. 2 080 kilowattimer per fastkubikk og ca. 3 320 per favn, ifølge Norsk Ved. Det er ca. 20 prosent mindre enn bjørk og ca. 5 prosent mer enn gran, regnet per liter. Per kilo gir tørr osp like mye som bjørk, ca. 4,3 kilowattimer. En favn osp gir ca. 2 490 kilowattimer varme i en rentbrennende ovn.

Hvor mange kilowattimer er det i en favn ved?

En favn tørr bjørk veier ca. 960 kilo og har en brennverdi på 4 147 kilowattimer. I en rentbrennende ovn som utnytter 75 prosent, gir den ca. 3 110 kilowattimer varme. En favn gran veier ca. 730 kilo og gir ca. 2 360 kilowattimer varme. Tallene er fra Norsk Ved og gjelder 20 prosent fuktighet regnet av tørrvekt.

Nøkkelpunkter

• Sammenlign ved i kilo. Et kilo tørr ved gir ca. 3,24 kilowattimer varme i en rentbrennende ovn, uansett treslag.
• Tallet på sekken er brennverdien. Trekk fra en fjerdedel for en rentbrennende ovn, og mer for en gammel.
• Ovnen betyr mer enn treslaget. En ny ovn gir fem til sju ganger så mye varme per kilo som en åpen peis, mens bøk bare gir 60 prosent mer per liter enn gråor.
• Fuktighet tar mye energi per kilo, men lite per kubikk. Det dyreste med rå ved er dårlig forbrenning og sot i pipa.
• Har du liten vedbod, velg tung ved. Må du bære langt, velg tørr ved, for da betyr treslaget lite.
• Legg inn ved etter kiloene i bruksanvisningen. Med eik, bøk og bjørk blir det færre kubber enn med gran.
• Tallene for furu spriker mest mellom kildene, fra nær bjørk til nær gran.