Ved eller strøm på hytta: hva lønner seg?

Med Norgespris koster strøm på hytta rundt 1 krone per kilowattime medregnet nettleie, mens ved i storsekk fra en vedprodusent gir varme for 1,24 til 1,48 kroner per kilowattime i en rentbrennende ovn. Men på hytta gjelder Norgespris bare de første 1 000 kilowattimene i måneden, og over taket kostet strømmen på Vestlandet rundt 1,70 kroner i snitt forrige fyringssesong og rundt 2 kroner i januar. Ved lønner seg derfor på kilowattimene over taket, i praksis de kaldeste månedene, mens en varmepumpe gir den billigste varmen så lenge den har strøm.

Kildestøtte: Moderat · Skrevet med KI, oppdatert 20. oktober 2026 · KI kan ta feil. Slik lages artiklene →

Pris per kilowattime varme

Skal du sammenligne ved og strøm, må du regne i kilowattimer varme i rommet, ikke i sekker eller på strømregningen. En panelovn gjør all strømmen om til varme. En vedovn gjør ikke det. Virkningsgraden, altså hvor stor del av energien i veden som blir varme i rommet, er 75 prosent i en lukket, rentbrennende ovn laget etter 1998, ifølge SSBs energibalanse. En varmepumpe gir mer varme enn den bruker strøm. Varmepumpeforeningen regner med en årsvarmefaktor på 2,4, det vil si 2,4 kilowattimer varme for hver kilowattime strøm i snitt over året.

Pris per kWh varme i rommet, med mva. (høsten 2026)

Vedprisene gjelder tørr bjørk med 20 prosent fuktighet regnet av tørrvekt, i en ovn som utnytter 75 prosent. Produsentprisene er landssnittet i Norsk Veds markedsundersøkelse fra 2026, der 641 vedprodusenter oppga prisene for sesongen 2025–2026, uten å si om levering er med. En stablet storsekk har rundt 400 kilo ved mot 300 i en rauset, der kubbene er hivd rett i sekken, og blir derfor billigst per kilowattime (hvor mye ved det er i en storsekk).

Selv regner du slik: pris delt på (kilo × 3,24). Tallet 3,24 er de ca. 4,32 kilowattimene i en kilo tørr bjørk ganger 0,75 for ovnen. Står det 64,5 kilowattimer på en 40-liters sekk, er det energien i veden, ikke varmen du får i rommet. En sekk med 15 kilo bjørk til 68 kroner gir ca. 48 kilowattimer varme og 1,40 kroner per kilowattime. Byggmax oppgir bare 12–14 kilo i sin 40-liters sekk, og da blir prisen per kilowattime opptil 2,03 kroner, så vei gjerne en sekk på badevekta. Prisene per sekk står i vedpriser 2026.

Norgespris og strøm på hytta i 2026

Reglene under er kontrollert hos Regjeringen og NVE 20. oktober 2026.

• Prisen: Norgespris er 40 øre per kilowattime uten mva., 50 øre med, fra 1. oktober 2025 ut 2026. Nettleie, avgifter og påslag eller fastbeløp fra strømselskapet kommer i tillegg. I Nordland, Troms og Finnmark er strøm til hytter fritatt for mva., på samme måte som til boliger (merverdiavgiftsforskriften § 6-6-1), så der er Norgespris 40 øre.
• Taket: For fritidsboliger gjelder Norgespris bare de første 1 000 kilowattimene per måned per målepunkt, det vil si per strømmåler. Det du bruker over, betaler du etter avtalen med strømselskapet, som oftest spotpris med påslag. Spotprisen er markedsprisen, som endrer seg gjennom døgnet.
• Ingen strømstøtte: Strømstøtten gjelder bare husholdningsforbruk. «For fritidsboliger er Norgespris det eneste alternativet», skriver NVE.
• Hvem som har rett: Firmahytter og hytter som først og fremst brukes til utleie, har ikke rett på Norgespris (NVE).
• Bestilling: Du bestiller på Elhubs Min side. Etter 14 dagers angrerett er avtalen bindende ut 31. desember 2026, og den fornyes ikke av seg selv. «Du må aktivt bestille Norgespris på nytt dersom du fortsatt ønsker Norgespris i 2027», skriver Regjeringen. Når bestillingen for 2027 åpner, sto ikke der 20. oktober 2026. Boliger uten ny avtale får strømstøtte. Hytter får det ikke, så uten ny avtale betaler du prisen i strømavtalen for alt forbruket på hytta.
• 2027: Regjeringen foreslo i statsbudsjettet 7. oktober 2026 å øke Norgespris til 45 øre uten mva., ca. 56 øre med. Det er et forslag, og Stortinget har ikke vedtatt det. Loven om Norgespris, som Stortinget vedtok i juni 2025, gjelder til 31. desember 2029 (§ 28).

Tusen kilowattimer i måneden er ca. 1,4 kilowatt i snitt hele døgnet, omtrent én panelovn som står på hele tiden. Varmtvann, lys, komfyr og frostvakten mens hytta står tom går inn i den samme kvoten. Hvor fort du når taket, ser du av fjorårets månedsforbruk på Elhubs Min side eller hos nettselskapet.

Over taket bestemmer prisområdet hva strømmen koster. Norge er delt i fem:

Strøm over taket, kr per kWh med mva. og nettleie

Tallene er egne snitt av døgnpriser fra hvakosterstrommen.no (data fra ENTSO-E), med 25 prosent mva. og 45 øre i nettleie. For NO4 er det ikke lagt på mva., fordi strøm til hytter i Nordland, Troms og Finnmark er fritatt. I Finnmark og sju kommuner i Nord-Troms slipper hyttene også elavgiften, ifølge Skatteetaten, og da blir prisen enda litt lavere.

Nettleien på 45 øre er et anslag, og den varierer mellom nettselskapene. Norsk Ved oppgir at energileddet, den delen av nettleien du betaler per kilowattime, er 40–50 øre for mange. Hos nettselskapet Midtnett var det 34–40 øre for fritidsboliger i 2026, med avgifter. Sjekk prislisten til ditt nettselskap. Påslag fra strømselskapet er ikke med.

Når ved lønner seg: kilowattimene over taket

Ved sparer deg bare for kilowattimene den erstatter. Holder hytta seg under 1 000 kilowattimer i måneden uansett, erstatter veden strøm til ca. 95 øre. Da taper du fra ca. 30 øre per kilowattime med stablet storsekk til over 1 krone med de dyreste butikksekkene. Går hytta over taket, er det de dyre kilowattimene på toppen veden tar først.

Et tenkt eksempel: En laftehytte på Vestlandet ville brukt 1 800 kilowattimer i januar med bare panelovner. Med prisene fra januar 2026 koster de første 1 000 ca. 950 kroner og de neste 800 ca. 1 600 kroner, til sammen rundt 2 550 kroner. Så fyrer du bort de 800 kilowattimene over taket i vedovnen. Det tilsvarer ca. 250 kilo bjørk, 16–17 butikksekker på 40 liter eller vel en halv stablet storsekk.

Tenkt eksempel: 800 kWh over taket (NO5, januar 2026)

Fire like kalde måneder med januarprisen gir ca. 550 til 2 400 kroner spart over vinteren med butikksekk eller stablet storsekk. Det er et høyt anslag. Med snittprisen for hele fyringssesongen, ca. 1,70 kroner, sparer stablet storsekk ca. 370 kroner i måneden, mens butikksekken til 89 kroner blir ca. 100 kroner dyrere enn strømmen. Holder spotprisen seg på oktobernivået, sparer stablet storsekk rundt 770 kroner i måneden. Alt dette er egne beregninger, og de forutsetter ny ovn og tørr ved.

Men ingen vet hva vinteren bringer. Norsk Ved, fagforumet for vedprodusenter, skrev 9. oktober 2026 at ved og strøm blir «omtrent lik» i pris med Norgespris for 2027, men at hytteeiere kan spare på ved fordi kvoten er liten. Regnestykket her peker samme vei.

Bildet er annerledes i to tilfeller. I Nord-Norge var strømmen over taket billigere enn ved i snitt over forrige fyringssesong, og i januar omtrent like dyr som stablet storsekk. Og har ikke hytta Norgespris, betaler du markedspris for all strøm. Da var ved i stablet storsekk billigere enn strøm i snitt over vinteren i alle prisområdene utenom NO4, men ikke hver måned. I oktober 2025 kostet strømmen på Vestlandet bare ca. 1,15 kroner med nettleie. Hvor mye ved hytta bruker over en sesong, står i hvor mye ved du trenger på en vinter.

Gammel ovn og åpen peis gjør veden dyr

Tallene over gjelder en rentbrennende ovn, og det har langt fra alle hytter. SSB regner at en lukket ovn laget før 1998 utnytter 50 prosent av energien i veden, en nyere 75 prosent og en åpen peis 15 prosent. Store norske leksikon gjengir 60 prosent for de gamle ovnene, så kildene spriker litt. I 2025 ble 60 prosent av veden i norske fritidsboliger brent i ovner fra før 1998, og 8 prosent i åpen peis, viser SSBs tabell over vedforbruk i fritidsboliger.

For prisen betyr det mye. Med 50 prosent virkningsgrad blir veden halvannen gang så dyr per kilowattime varme. Stablet storsekk havner på ca. 1,85 kroner, rauset på 2,22 og butikksekker på 2,10 kroner og mer. Da er veden omtrent like dyr som strøm over taket og klart dyrere enn strøm på Norgespris. I en åpen peis blir veden fem ganger så dyr som i en ny ovn, ca. 6–10 kroner per kilowattime. Peisen gir trivsel, men den er ingen måte å spare strøm på. Les mer om peistyper og innsatser i peis i laftehus.

Fuktig ved trekker i samme retning. Vannet må kokes bort før veden gir varme, og forbrenningen blir dårligere. Tabellprisene forutsetter ved med høyst 20 prosent fuktighet regnet av tørrvekt, og at du fyrer med nok luft. Se fuktighet i ved og fyre riktig i vedovnen.

En gammel ovn som står der den alltid har stått, kan du bruke videre. Kravet om rentbrennende ovn står i TEK17 § 9-10 og i økodesignreglene, og det gjelder når du setter inn en ny.

Ved eller varmepumpe?

Per kilowattime er luft-til-luft-varmepumpen billigst, også over taket. To kroner strøm delt på 2,4 er ca. 83 øre varme, mot 1,24 kroner for den billigste veden. Men pumpen koster 30 000–40 000 kroner montert på hytta, og den tjener seg bare inn når hytta trenger mye varme. Regneeksempelet i artikkelen om varmepumpe på hytta gir 6–11 år for en helgehytte med grunnvarme. En hytte som tømmes om høsten, tjener ikke inn pumpen før den er utslitt.

Årsvarmefaktoren på 2,4 er et snitt. I fjellet er det kaldere, utedelen må avrime oftere, og ytelsen faller jo kaldere det blir. De kaldeste dagene, når hytta trenger mest varme, gir pumpen minst. Vedovnen gir full effekt, ofte rundt 5 kilowatt på en hytte, uansett utetemperatur, og den virker når strømmen er borte.

Derfor er det sjelden et valg mellom de to. Varmepumpen holder 10–12 grader mens hytta står tom, og kan varme opp før du kommer, styrt fra mobilen. Å holde en lav grunntemperatur bruker lite strøm, skriver Varmepumpeforeningen. Vedovnen tar de kaldeste kveldene og toppene som ellers ville sendt forbruket over taket. Har hytta allerede ovn og ingen varmepumpe, er strøm innenfor taket og ved i storsekk over taket den billigste kombinasjonen uten ny investering. Oppvarming av laftehytte har oversikten over alle varmekildene, og pelletskamin koster omtrent det samme per kilowattime som ved, men trenger strøm for å gå.

Det regnestykket ikke viser

Effekttoppene. Nettleien har også et kapasitetsledd, en fast månedspris som avhenger av hvor mye strøm du bruker på én gang. Ifølge prislisten til Midtnett for 2026 koster det for fritidsboliger 330 kroner i måneden under 5 kilowatt, 495 kroner for 5–10 og 750 kroner for 10–15 kilowatt, med mva. Trinnet regnes ut fra snittet av de tre timene med høyest forbruk, fra tre forskjellige dager i måneden. Slår du på alle panelovnene, varmtvannsberederen og komfyren samtidig fredag kveld, havner du fort et trinn høyere enn om vedovnen tar oppvarmingen. Satsene varierer mellom nettselskapene.

Ovn og pipe. Står det ingen ovn i hytta, går regnestykket sjelden opp på strømsparing alene. En liten rentbrennende ovn som Jøtul F 100 koster fra ca. 20 000 kroner før pipe og montering (oktober 2026), mot en besparelse på noen tusen kroner i året. Valg av ovn står i vedovn til laftehytte.

Feiing og tilsyn. Bergen kommune tok 528 kroner i året i tilsynsgebyr i 2026, og feiing kommer i tillegg når feieren mener det trengs. Hver kommune har sine egne satser. Det er en fast kostnad for å ha ildsted, ikke en kostnad per sekk. Se feiing og vedlikehold av pipa.

Bæring og frakt. De 800 kilowattimene i eksempelet er ca. 250 kilo ved som skal bæres inn, og aske som skal bæres ut. Uten bilvei kommer frakten i tillegg (kjøre ved med snøscooter). Hogger du selv, er veden nesten gratis i kroner, men ikke i timer, sagkjeder og drivstoff (hogge ved selv).

Frostvakt og sikkerhet. Ved varmer bare når du er der, og ovnen skal ikke brenne når du drar. Frostvakten mens hytta står tom, må strømmen ta (frostsikring av hytta). Aske kan inneholde glør i flere døgn, skriver Bergen kommune. Askebøtta skal være av metall med lokk og stå ute på stein, grus eller betong, godt unna lafteveggen og vedstabelen (ved langs husveggen). Hytta bør også ha CO-varsler. Se også pipebrann.

Strømbrudd. Går strømmen, er vedovnen den eneste av disse varmekildene som virker. På en hytte langt fra veien kan det veie tyngre enn noen hundrelapper i måneden.

Vanlige spørsmål

Er det billigere å fyre med ved enn med strøm på hytta?

Det kommer an på hvilke kilowattimer veden erstatter. Innenfor Norgespris-kvoten på 1 000 kilowattimer i måneden koster strøm ca. 1 krone med nettleie, og det er billigere enn nesten all ved. Over taket kostet strømmen ca. 1,70–2,35 kroner i Sør-Norge vinteren 2025–2026 og høsten 2026, regnet med anslått nettleie. Da er ved i storsekk billigere, med 1,24–1,48 kroner per kilowattime varme i en rentbrennende ovn.

Får du strømstøtte på hytta?

Nei. Strømstøtten gjelder bare husholdningsforbruk. For hytta er Norgespris det eneste alternativet, ifølge NVE, og den gjelder bare de første 1 000 kilowattimene per måned. Firmahytter og hytter som først og fremst leies ut, har ikke rett på Norgespris. Avtalen bestilles på Elhubs Min side og løper ut 31. desember 2026. Den fornyes ikke av seg selv, så du må bestille på nytt for 2027.

Hva er den billigste oppvarmingen på hytta?

Per kilowattime varme er luft-til-luft-varmepumpe billigst, ca. 40 øre med Norgespris og 70–90 øre over taket på Vestlandet. Men pumpen koster 30 000–40 000 kroner montert og lønner seg bare med jevn bruk eller grunnvarme. Har du ovn fra før, er strøm innenfor taket og ved i stablet storsekk de kaldeste månedene billigst uten ny investering.

Hvor mye ved tilsvarer 1 000 kilowattimer strøm?

Ca. 310 kilo tørr bjørk i en rentbrennende ovn, eller rundt 20 sekker på 40 liter. En stablet storsekk på 1 000 liter gir ca. 1 300 kilowattimer varme, en rauset ca. 970. I en ovn fra før 1998 trenger du halvannen gang så mye ved for samme varme.

Nøkkelpunkter

• Sammenlign kroner per kilowattime varme i rommet, ikke pris per sekk eller per kilowattime på strømregningen.
• Ved sparer penger bare på kilowattimene som ellers ville gått over Norgespris-taket. Det du fyrer bort under taket, blir dyrere med ved enn med strøm.
• Storsekk fra en lokal produsent og de billigste butikksekkene er billigere enn strøm over taket, med stablet storsekk som klart billigst. Storsekk levert hjem i byen koster omtrent det samme som strømmen.
• En ovn fra før 1998 gjør veden halvannen gang så dyr, og en åpen peis fem ganger så dyr.
• I Nord-Norge, der hytter slipper mva. på strøm, var strøm i snitt billigere enn ved også over taket forrige fyringssesong.
• Bestill Norgespris på nytt for 2027. Hytter får ikke strømstøtte, så uten ny avtale betaler hytta full markedspris fra nyttår.
• Vedovnen gir varme ved strømbrudd og kan holde effekttoppene og kapasitetsleddet nede. Det kommer ikke fram i prisen per kilowattime.