Emne: oppvarming

Rå ved gir mindre varme, svart glass og tjære i pipa som kan bli beksot på få måneder. Se hva du taper, tegnene på våt ved og hva du gjør om du må fyre.

Fyre riktig i vedovn: 1,2–2 kilo ved per innlegg hvert 40.–50. minutt. Styr varmen med vedmengden, ikke lufta, og ikke kvel ovnen for natta.

Du kan fyre videre i en gammel vedovn som står der den alltid har stått. Setter du inn en brukt eller arvet ovn, må den oppfylle TEK17 § 9-10.

Kløyvd vinterhogd ved er som regel tørr etter én sommer under tak. Ukløyvd og høsthogd ved trenger et år til. Se tabell for ute, inne, garasje og sekk.

En husholdning som fyrer, brukte ca. 750 kilo ved i 2025, en hytte rundt 550. Se regneeksempler for hus og hytte i kilo, sekker, storsekker og favner.

Trekker ikke pipa på den kalde hytta? Slå av viftene, åpne et vindu, varm pipa med litt avispapir og vent 20–40 minutter før du fyller ovnen.

Sjekk fuktighet, treslag, vekt og levering før du kjøper ved. Se hva klassene i NS 4414 lover, og hva forbrukerkjøpsloven gir deg når veden er våt.

Durer det i pipa og kommer det gnister fra toppen? Ring 110, steng ventilene og følg med på loftet. Her er tegnene, salt-myten, tilsynet og forsikringen.

En rauset storsekk på 1 000 liter har ca. 500 liter tre og veier ca. 300 kilo tørr bjørk. Se tabell for 40 og 60 liter, 1 500 liter, pall og kubikk.

Vedfyring står for over halvparten av utslippene av fint svevestøv i Norge, men er ikke forbudt. Se helseeffektene og hva som gjelder i Oslo, Bergen og EU.

Strøm på Norgespris koster ca. 1 kr per kWh på hytta, ved i storsekk 1,24–1,48 kr. Over 1 000 kWh i måneden snur det. Se tabell og regneeksempel.

Tenne opp i vedovn: kubber nederst, opptenningsved over og briketter eller never på toppen. Full luft i et kvarter, men bruksanvisningen går foran.