Gulvvarme i laftehytte — vannbåren vs. elektrisk

Gulvvarme gir varme der den kjennes best, ved gulvnivå. I en laftehytte der veggene allerede har god termisk masse er gulvvarme et naturlig supplement. Vedovnen gir rask oppvarming og atmosfære i stua, mens gulvvarmen fordeler jevn varme til bad, gang og soverom. Spørsmålet er om du bør velge vannbåren eller elektrisk.

Vannbåren gulvvarme — systemet

Et vannbårent gulvvarmesystem har fire hoveddeler: varmekilde, akkumulatortank, gulvsløyfer og regulering. Varmt vann sirkulerer i plastrør (PEX eller PE-RT) som er lagt i eller under gulvet. En blandeventil holder turtemperaturen på 30-40 grader for betonggulv eller 40-50 grader for tregulv.

Varmekilden kan være vedovn med vannkappe, varmepumpe, elektrisk element, gasskjele eller solfangere. For laftehytter er vedovn med vannkappe den mest relevante. Ovnen sender 70-80 prosent av varmeeffekten til akkumulatortanken og 20-30 prosent direkte til rommet. Typisk effekt til vann er 5-8 kW.

Akkumulatortanken lagrer varme og jevner ut svingningene. For en laftehytte på 80-150 kvadratmeter anbefales 300-500 liter. Tanken har normalt spiraler for tilkobling av flere varmekilder og kan også levere varmt tappevann.

Rørene kan legges på tre måter. Støpt i betong med plate på mark gir best varmeoverføring og termisk masse. Senteravstand mellom rørene er typisk 150-200 millimeter. I tregulv med aluminiums varmefordelingsplater mellom bjelkene er alternativet for hytter uten betongplate. Uten aluminiumsplatene blir varmeoverføringen svært dårlig. Det tredje alternativet er rør støpt i et tynt lag lettklinker over trebjelkelaget.

Installasjonskostnaden for et komplett vannbårent system med vedovn, tank og gulvsløyfer ligger på 80 000-150 000 kroner. Enova gir opptil 10 000 kroner i støtte for vannbårent distribusjonssystem og ytterligere opptil 10 000 kroner for vedovn med vannkappe.

Vedovn med vannkappe — spesielt for laft

For laftehytter er vedovn med vannkappe den mest interessante løsningen fordi den kombinerer tradisjonell vedfyring med moderne komfort. Du sitter ved en synlig vedovn i stua mens skjulte rør distribuerer varmen til hele hytta. For hytter uten strøm kan systemet fungere med naturlig termosifonvirkning, der vannet sirkulerer uten pumpe.

Sikkerhetssystemene er viktige. Siden du ikke kan regulere ned en vedovn umiddelbart ved overoppheting, krever systemet sikkerhetsvarmeveksler som kobles til kaldtvann og åpner automatisk ved ca. 95 grader, ekspansjonskar for volumøkning, overtrykksventil og blandeventil som hindrer for høy turtemperatur til gulvsløyfene.

Ulempen er at systemet krever aktiv fyring. Akkumulatortanken gir lagring i typisk 6-12 timer, men du trenger en sekundær varmekilde for periodene mellom fyringsøktene. Et elektrisk element i tanken eller en varmepumpe koblet til samme system løser dette. Røropplegg må planlegges tidlig i byggeprosessen.

Elektrisk gulvvarme — enklere og billigere

Elektrisk gulvvarme med varmekabel er det enklere alternativet. Installasjonskostnaden ligger på 20 000-50 000 kroner, altså en brøkdel av vannbåren. Det trengs ingen akkumulatortank eller røropplegg. Regulering skjer med enkle termostater per rom, og systemet gir rask oppvarming som er nyttig for hytter med sporadisk bruk.

Driftskostnaden er derimot høyere. Strømprisen gjør elektrisk gulvvarme til en dyr løsning ved høyt forbruk. For en laftehytte som holdes på vedlikeholdstemperatur mellom besøk kan strømregningen for gulvvarmen bli en merkbar post. Elektrisk gulvvarme egner seg best som supplement i bad, gang og ved inngangspartiet, der behovet er begrenset og komforten er størst.

Elektrisk gulvvarme er kompatibelt med mange gulvbelegg og kan legges både i betong og under trebaserte gulv med godkjente systemer. For laftehytter der estetikken og tradisjonsfølelsen er viktig, er det en diskret løsning som ikke krever synlige komponenter.

Gulvbelegg og varmeeffekt

Valget av gulvbelegg påvirker hvor effektivt gulvvarmen leverer varme til rommet. Stein og fliser gir best varmeoverføring og er ideelle i bad, gang og ved inngangspartiet. Polert betong har lignende egenskaper. Massivt tregulv, som er vanlig i laftehytter, gir moderat varmeoverføring. Tykke planker over 22 millimeter reduserer effektiviteten merkbart. Tepper er dårlig egnet over gulvvarme og anbefales ikke.

For laftehytter med tregulv og vannbåren varme bør du velge planker som er tørket og dimensjonsstabile, med tykkelse under 22 millimeter. Alternativt kan du velge stein eller fliser i de rommene der gulvvarmen er viktigst, og ha tradisjonelt tregulv i rommene med vedovnsvarme.

Frostbeskyttelse

For hytter som kan stå uoppvarmet over lengre tid er frostbeskyttelse avgjørende. Vannbårent system fylles med frostvæske, en blanding av glykol og vann. Alternativt kan systemet tappes, men dette er upraktisk. Et elektrisk element med termostat for minimumstemperatur på 5-8 grader er den enkleste sikringen. Kombinert med fjernstyrbar varmepumpe for vedlikeholdsvarme reduseres også kondensrisikoen ved ankomst.

Nøkkelpunkter

• Vannbåren gulvvarme med vedovn og vannkappe gir tradisjonell vedfyring med moderne komfort, men koster 80 000-150 000 kroner
• Elektrisk gulvvarme er billigere å installere (20 000-50 000 kroner) men dyrere i drift
• For store laftehytter over 100 kvadratmeter er vannbåren varme den beste løsningen for å fordele varme til alle rom
• Elektrisk gulvvarme passer som supplement i bad og gang, der behovet er begrenset
• Stein og fliser gir best varmeoverføring. Massivt tregulv over 22 millimeter reduserer effektiviteten
• Vannbårent system trenger frostvæske i hytter som kan stå uoppvarmet
• Planlegg røropplegg tidlig i byggeprosjektet. Ettermontasjon er vanskelig og dyrt