Peis i laftehus — spesielle hensyn ved pipe og setning

Et laftehus er ikke et vanlig hus. Veggene beveger seg, tømmeret er brennbart, og lufttilgangen er annerledes enn i et bindingsverkshus. Installerer du vedovn eller peis uten å ta hensyn til dette, risikerer du alt fra dårlig trekk og røykutslag til brannfare. Her finner du de viktigste hensynene.

Forbrenningsluft i laftehus

En vedovn trenger luft for å brenne. En lukket vedovn bruker 20-50 kubikkmeter luft per time, mens en åpen peis kan trekke 300-500 kubikkmeter. Tradisjonelle laftehytter har normalt god naturlig lufttilgang gjennom fugene mellom stokkene, novhjørnene og rundt vinduer. I eldre hytter med lekkasjetall på 8-15 luftvekslinger per time er dette sjelden et problem.

Men moderne laftehytter er en annen historie. Presise maskinlaftede nov, polypropylen-laftevatt i medfaret og tette vinduer kan gi lekkasjetall ned mot 3-4 luftvekslinger. Når du fyrer vedovnen i en slik hytte, konkurrerer den med eventuelt ventilasjonsanlegg og kjøkkenvifte om den samme luften. Resultatet kan bli undertrykk inne i huset, som gir dårlig trekk, røykutslag når du åpner ovnsdøren, og i verste fall tilbakestrøm av røykgass gjennom pipen.

Løsningen er en friskluftkanal. En isolert kanal med diameter 100-150 millimeter føres fra utsiden direkte til vedovnens egen frisklufttilkobling. De fleste moderne ovner har slik tilkobling. Kanalen bør ha spjeld for regulering og holdes kortest mulig, maks 3-4 meter. Fører du kanalen gjennom lafteveggen, trenger du settingsklaring på 30-50 millimeter over røret, en glidehylse og komprimerbar steinull rundt gjennomføringen. Et enklere alternativ er en tilluftsventil i veggen nær ovnen, men denne gir mindre kontrollert lufttilførsel.

Et praktisk tips: unngå å kjøre kraftig kjøkkenvifte samtidig som du fyrer. En standard kjøkkenvifte trekker 200-500 kubikkmeter luft per time og kan alene skape nok undertrykk til å ødelegge pipetrekken.

Veggavstand og brannmur

Laftevegger er av tre, og tre brenner. Avstandskravene mellom vedovn og brennbar vegg varierer med ovnsmodell, men generelle retningslinjer er 200-500 millimeter bak ovnen, 200-400 millimeter på sidene, og minimum 800 millimeter fri plass foran ovnsdøren. Avstanden mellom røykrør og brennbar vegg skal være minst 250 millimeter for uisolert røykrør. Sjekk alltid produsentens monteringsanvisning, som kan ha både strengere og mildere krav enn disse generelle tallene.

Dersom du ikke har plass til full avstand, trenger du brannmur. En brannmur er en ikke-brennbar veggkonstruksjon mellom ovnen og lafteveggen. Den skal ha ventilert luftspalte bak på 30-50 millimeter og rekke minimum 300 millimeter over ovnens øvre kant. I et laftehus som setter seg må brannmuren ha settingsklaring i toppen. Den enkleste løsningen er å mure den frittstående på gulvet uten stiv forbindelse til lafteveggen, med gapet i toppen fylt med komprimerbar steinull.

Naturstein som skifer eller kleberstein gir et autentisk uttrykk som brannmur i laftehus, men koster 5 000-15 000 kroner per kvadratmeter. Murt teglstein til 3 000-6 000 kroner per kvadratmeter er rimeligere og gir tradisjonelt utseende. Glassmagnesiumplater er den letteste og billigste løsningen til 1 500-3 000 kroner per kvadratmeter.

Setning og bevegelse

Laftevegger setter seg 3-7 prosent av vegghøyden. En vegg på 2,5 meter setter seg 75-175 millimeter. Setningen skjer hovedsakelig de første 3-5 årene, men kan fortsette i 10-15 år. Pipen og ovnen står fast. Taket synker med veggene. Alt som forbinder den faste pipen med den bevegelige huskroppen trenger glidende løsninger.

Røykrøret mellom ovn og pipe krever enten teleskopisk utførelse eller fleksibelt overgangsrør. Teleskopisk røykrør består av to deler som glir i hverandre, med minimum 50 millimeter overlapp til enhver tid. Noen montører løser det ved å montere røykrøret med svak stigning mot pipen ved byggetidspunktet, slik at det er horisontalt eller har korrekt fall etter full setning.

Brannmuren bak ovnen skal aldri festes stivt til både gulv og laftevegg. Festes den til veggen, dras den nedover ved setning. Festes den til gulvet uten settingsklaring i toppen, klemmes den mot himlingen.

Kontroller alle settingsgap etter 1, 3 og 5 år, og gjør en sluttkontroll etter 10 år.

Varmedistribusjon og plassering

Massive laftevegger hindrer varmestrømning mellom rom. En ovn i stua varmer godt der den står, men soverom bak en 20 centimeter tykk tømmervegg kan forbli kalde. Åpen planløsning gjør forskjellen: i en laftehytte uten skillevegger mellom stue og kjøkken kan én sentralt plassert ovn varme store deler av hytta.

Plasser ovnen sentralt i huset, ikke i et hjørne. Sentralt plassert stråler varmen ut i flere retninger, og en innvendig pipe avgir ekstra varme til rommene den passerer. Hjørneplassering konsentrerer varmen i ett hjørne, og to laftevegger absorberer mye av strålevarmen.

For hytter med hems eller to etasjer stiger varm luft opp og samler seg under taket. Hemsen blir for varm, gulvet forblir kaldt. En langsomt roterende takvifte som dytter varm luft ned igjen er den enkleste løsningen. Gulvvarme i tillegg til vedovn er den beste.

Nøkkelpunkter

• Moderne tette laftehytter trenger friskluftkanal til vedovnen for å sikre god forbrenning
• Gjennomføringer i laftevegg krever settingsklaring på 30-50 millimeter over røret
• Brannmur i laftehus skal ha settingsklaring i toppen og aldri festes stivt til veggen
• Røykrøret trenger teleskopisk eller fleksibel kobling for å håndtere setning
• Sentralt plassert ovn og innvendig pipe gir best varmedistribusjon
• Kjøkkenvifte på 200-500 kubikkmeter per time kan ødelegge pipetrekken. Unngå å kjøre den under fyring
• Meld installasjonen til kommunen og bestill kontroll fra feier etter montering