Norsk skifer — Otta og Alta for laftehytte

Skifer og laftet tømmer er en av de mest klassiske materialkombinasjonene i norsk hyttearkitektur. Ottaskifer og Altaskifer er de to mest kjente norske skifertypene, med svært forskjellig uttrykk og delvis overlappende bruksområder. Begge egner seg godt til gulv, peiser, benkeplater og fasader i laftehytter.

Ottaskifer — varm, rustikk karakter

Ottaskifer brytes i Otta-området i Gudbrandsdalen, Sel kommune. Geologisk er dette en fyllittskifer, en omdannet bergart som har gjennomgått millioner av år med trykk og temperaturpåvirkning. Det som gjør Ottaskifer visuelt unik, er kombinasjonen av glimmer, rosetter av svarte amfibolkrystaller og små granatkrystaller som gir overflaten et tredimensjonalt utseende med mye dybde.

Fargen er svart til koksgrå ved levering, med mulighet for opptil 5 prosent rustdannelse allerede fra start. Det er rustfargen som gir Ottaskifer sin helt spesielle karakter: med eksponering for sol og fuktighet utvikler overflaten gradvis en gyllengyllen rustfarge. Noen anser dette som en estetisk kvalitet som gir steinen liv og forandring over tid. Andre foretrekker den stabile fargen.

Ottaskifer er svært hard, frostbestandig og har lav vannabsorpsjon. Den tåler norsk klima godt og kan brukes både ute og inne. I en laftehytte er Ottaskifer spesielt godt egnet til gulv i stue og peisområde, der den mørke, varme tonen kontrasterer fint mot lysere tømmervegger. Den tåler høy varme og fungerer som peishelle og ildstedsforblending.

Prisene for Ottaskifer er veiledende: bruddskifer til gulv og utendørs fra 500 til 1 200 kroner per kvadratmeter, kalibrert flis innendørs fra 800 til 1 500 kroner per kvadratmeter, og takskifer fra 700 til 1 500 kroner per kvadratmeter for materiale alene.

Altaskifer — kjølig, skandinavisk eleganse

Altaskifer brytes i Alta kommune i Troms og Finnmark. Steinbruddet er et av Europas største skiferbrudd. Altaskifer er en kvartsittskifer dannet for rundt 600 millioner år siden, og den har vært brukt som byggemateriale i hundrevis av år.

Fargen er sølvskinnende grå med svake nyanser i grønt, og den holder seg stabil over tid uten rustdannelse. Overflaten er ru og homogen, med en jevnere struktur enn Ottaskifer. Altaskifer er blant de hardeste norske skifertypene og har utmerket frostbestandighet. Steinen tåler frost, sur nedbør og annen miljøpåvirkning uten å ta skade, og levetiden er flere hundre år ved riktig montering.

Altaskifer gir et kjøligere, mer elegant uttrykk enn den varme Ottaskiferen. I laftehytter passer den godt til entre, bad og kjøkken der du ønsker et rent, moderne uttrykk. Den er populær til fasader og trapper, og fungerer godt som benkeplate på kjøkkenet i slipt utførelse.

Prisene er noe høyere enn Ottaskifer for bearbeidede produkter: natur flis innendørs fra rundt 1 260 kroner per kvadratmeter, arktisk børstet fra rundt 2 020 kroner, og arktisk slipt fra rundt 2 280 kroner. Frakt kommer i tillegg.

Sammenligning: Otta mot Alta

Valget mellom Otta og Alta er i stor grad et estetisk spørsmål. Ottaskifer gir varme og rustikk karakter som harmonerer med tradisjonelle laftehytter. Altaskifer passer bedre i hytter med et renere, mer moderne uttrykk. Begge tåler de samme belastningene og har tilsvarende levetid.

Skifer i laftehytta — praktiske hensyn

Gulvvarme. Skifer leder og lagrer varme svært godt, noe som gjør den ideell over vannbåren gulvvarme. Varmerør legges i avrettingsmasse, og skiferen limes oppå. Bruk termostat med gulvføler, og hold overflatetemperaturen under 29 grader. Steinen absorberer varme under drift og avgir den jevnt etterpå, noe som gir behagelig varme lenge etter at gulvvarmen er slått av.

Vekt og dimensjonering. Skifer er tungt: gulvflis veier omtrent 25 til 30 kilo per kvadratmeter. Underlaget må dimensjoneres for denne belastningen. På betongdekke er det uproblematisk. På trekonstruksjoner trengs forsterkning og en fiberarmert sementplate mellom undergulv og skifer for å unngå bevegelse som gir sprekker i fuger.

Vedlikehold. Norsk skifer krever minimalt vedlikehold. Daglig renhold med vann og steinsåpe. Impregner innendørs flater der det er risiko for flekker fra mat og drikke, typisk hvert 2. til 5. år. Utendørs klarer skiferen seg uten behandling. Unngå sterke syrer og slipende rengjøring.

Setning og tømmerkonstruksjon. Tømmervegger setter seg, steinmurer og skifergulv gjør det ikke. Overganger mellom skifer og tømmer må konstrueres med glideskjøt slik at tømmeret kan bevege seg uten å skade skifergulvet. Uten god fuktsperre mellom stein og tre kan steinen lede fukt inn i tømmeret.

Andre norske skifertyper

Otta og Alta er de mest kjente, men det finnes flere norske skifertyper verdt å kjenne til. Oppdalskifer fra Oppdal og Rennebu er grønn til grå og gir et naturnært uttrykk. Den er populær til entre og overganger mellom inne og ute, og brukes mye som gulvflis i hytter i Trøndelag. Leirfjordskifer fra Nordland er mørk og brukes primært til tak og fasader. Den har lang tradisjon i nordnorsk byggeskikk. Vossskifer har tradisjonelt vært brukt til tak på Vestlandet og finnes i flere fargeskifter fra grå til grønn. Alle disse skifertypene har egenskaper som gjør dem godt egnet i laftehytter, og valg av lokal stein kan gi hytta en sterkere tilknytning til regionen den ligger i.

Nøkkelpunkter

• Ottaskifer gir et varmt, rustikt uttrykk med mørke toner som utvikler gyllen rustfarge over tid, godt egnet til stue og peisområde
• Altaskifer gir et kjøligere, mer elegant uttrykk med stabil sølvgrå farge, godt egnet til entre, bad, kjøkken og benkeplater
• Begge skifertypene er svært harde, frostbestandige og har levetid på flere hundre år
• Skifer er ideelt over vannbåren gulvvarme på grunn av god varmelednings- og lagringsevne
• Underlaget må dimensjoneres for skiferens vekt, og overganger mot tømmervegger må ha glideskjøt for å tåle setning
• Norsk skifer er et lokalt, bærekraftig materiale som krever minimal kjemisk behandling og har ekstremt lang levetid