Thermowood: kledning, pris og holdbarhet

Thermowood er furu eller gran som er varmebehandlet ved rundt 212 grader med damp og uten kjemikalier, slik at treet tar opp mindre fukt og når holdbarhetsklasse 2 mot råte. Det gjør varmebehandlet kledning godt egnet på gavl, anneks, terrasse og i badstue, men treet blir sprøere og svakere og skal aldri bære last. Prisene spriker mye: Kledning i termofuru kostet i 2026 fra 58 kroner per løpemeter i annonser på Finn.no til 199 kroner i listepris hos Byggmakker.

Kildestøtte: Moderat · Skrevet med KI, oppdatert 20. oktober 2026 · KI kan ta feil. Slik lages artiklene →

Hva er Thermowood?

Thermowood er tre som er varmebehandlet med damp ved 190 til 212 grader, uten kjemikalier. ThermoWood er også et registrert varemerke som eies av International ThermoWood Association (ITWA), en forening av produsenter stiftet i Finland i 2000. Det finske forskningsinstituttet VTT utviklet og patenterte prosessen på 1990-tallet, og bare medlemmer med revidert kvalitetskontroll får bruke navnet.

Finske Lunawood er en av produsentene. I butikken heter det samme prinsippet ofte termofuru, thermofuru, termotre eller bare varmebehandlet tre. Moelven selger termofuru og termoask, Fritzøe Engros selger termofuru, og estiske Thermory bruker sin egen prosess. Disse produktene er ikke nødvendigvis ThermoWood-merket, så det er produktdatabladet som forteller hva du får.

Prosessen går i tre trinn, ifølge ITWAs håndbok fra 2025. Først tørkes treet ved stigende temperatur til fuktinnholdet er nær null. Så holdes ovnen på behandlingstemperaturen, som er 212 grader for den utendørs klassen av furu og gran, mens damp hindrer at treet tar fyr. Til slutt kjøles det ned og fuktes opp igjen til 4 til 7 prosent. Ifølge produktbeskrivelsen til Moelvens termofuru tar prosessen rundt to døgn.

Varmen bryter ned en del av hemicellulosen, den delen av celleveggen som trekker mest vann. Treet sveller og krymper mindre, holder seg tørrere og blir brunt tvers gjennom, så en ripe eller et kutt får samme farge som overflaten. Kvaen koker ut, og termofuru blør derfor ikke harpiks. Ulempen er at treet blir lettere og svakere. I ITWAs målinger falt densiteten for furu fra 490 til 420 kilo per kubikkmeter.

S står for stabilitet og D for holdbarhet (durability). Til kledning og terrasse ute skal du ha Thermo-D. Thermo-S er laget for innendørs bruk og steder ute der treet sjelden blir vått.

Holdbarhet: hvor lenge varer Thermowood?

Thermo-D av furu og gran er i holdbarhetsklasse 2, «holdbar», etter standarden NS-EN 350. Standarden rangerer tre fra klasse 1 (svært holdbar) til klasse 5 (ikke holdbar). Lunawood oppgir klasse 2 i ytelseserklæringen for sin furukledning, og Moelven oppgir det samme for varmebehandlet furu og gran i FDV-dokumentasjonen fra 2024. Termoask når klasse 1.

Hvordan vanlige treslag står seg uten behandling, finner du i oversikten over tresorter for lafting.

Holdbarheten kommer av at treet holder seg tørrere. Råtesopp blir aktiv når fuktinnholdet i treet går over rundt 20 prosent. ITWA oppgir at likevektsfuktigheten, altså fuktinnholdet treet stabiliserer seg på i en gitt luftfuktighet, omtrent halveres i gran behandlet ved 220 grader, og at den holder seg godt under 20 prosent selv i svært fuktig luft. Moelven skriver at evnen til å ta opp og gi fra seg vann går ned med 30 til 60 prosent.

Lunawood viser til en vurdering fra det britiske Building Research Establishment (BRE) med forventet levetid på 30 år for kledning og terrassebord. Moelven gir ikke noe tall og skriver at levetiden avhenger av klima, utførelse og beliggenhet. De 30 årene er altså produsentens tall, og de forutsetter riktig montering.

Grensen går ved jord og stående vann. Termotre er beregnet for bruksklasse 3, som betyr over bakken og utsatt for vær. Stolper i jord og bunnsviller skal være i impregnert virke. Moelven viser til SINTEF Byggdetaljer 542.101: Avstanden fra underkanten av kledningen til terrenget bør være minst 30 centimeter og aldri under 10.

ITWA oppgir også at termotre har vist seg motstandsdyktig mot stripet borebille i studier. For husbukk regner ITWA med at billen heller velger annet virke, fordi behandlingen fjerner det meste av terpenene som lokker den til furu.

Sprøere og svakere: dette tåler ikke termotre

Varmebehandlingen koster styrke, og mer enn mange tror. ITWAs egne målinger etter testmetoden EN 408 viser at Thermo-D mister rundt en tredjedel av bøyefastheten.

For furu er det et fall på 37 prosent, for gran 36. Stivheten i termofuru var omtrent uendret i de samme målingene, så et furubord bøyer seg ikke mer under vekt, men det knekker tidligere. Termogran mistet derimot rundt en fjerdedel av stivheten. Kløyvfastheten, altså hvor lett treet sprekker langs fibrene, faller med 30 til 40 prosent. I et forsøk med gran behandlet ved 220 grader tålte treet rundt 25 prosent mindre slag.

ITWA er tydelig: Termotre selges ikke styrkesortert og skal ikke brukes i bærende konstruksjoner. Det utelukker bjelker, stolper, trappevanger og rekkverk som skal ta imot en person som lener seg på det. Det utelukker også stokkene i selve lafteveggen. Hardheten på overflaten endres derimot lite ifølge ITWA, så terrassebord i termotre får ikke vesentlig lettere merker enn vanlig furu.

Sprøheten merkes i praksis på to steder. Skruer nær enden av et bord kan sprekke det opp, og lange bord tåler mindre når de bæres. Lunawood anbefaler å støtte dem i begge ender eller på midten når du flytter dem.

Pris: termofuru mot vanlig og impregnert kledning

Prisene på termofuru spriker så mye at det ikke finnes noen fast normalpris. I oktober 2026 oppga Byggmakker 199 kroner per løpemeter for Moelvens termofuru på 20 x 140 millimeter, men varen lå ikke på nettlageret. Annonser på Finn.no fra januar til september 2026, fra mindre forhandlere og importører, hadde termofurukledning til 58 til 80 kroner per løpemeter, oftest i smalere bord. Hva du ender på, avhenger av hvem du handler hos og hvor mye du kjøper, så tallene er bare et utgangspunkt. Tabellen viser utvalgte priser med omtrentlig materialkostnad per kvadratmeter vegg.

Alle prisene er inkludert merverdiavgift og veiledende. Finn-prisen på 77,50 kroner er regnet om fra 62 kroner pluss merverdiavgift. Kvadratmeterprisen er regnet med rundt 8 løpemeter per kvadratmeter for bord på 140 til 148 millimeter og rundt 10 for bord på 117 til 118 millimeter. Forbruket i praksis avhenger av profil og omlegg, og du må legge til svinn, lekter, festemidler og frakt.

Den rimeligste termofuruen i oversikten ligger 40 til 60 prosent over vanlig ubehandlet eller impregnert kledning i materialkostnad. Kjedens listepris er rundt fire ganger så høy som vanlig kledning. Det lønner seg å be om tilbud fra flere, både kjeder og trelasthandlere som fører finsk termotre.

Terrassebord i termofuru på 26 x 140 millimeter kostet 91,50 til 99 kroner per løpemeter hos Byggmakker i oktober 2026. Termoask er en helt annen prisklasse, med 367 til 616 kroner per løpemeter.

Montering: rustfrie skruer, lufting og avstand til bakken

Termotre er surere enn vanlig tre. Derfor krever ITWA at alle festemidler er i rustfritt stål av klasse A2 eller syrefast stål av klasse A4, både ute og inne. Andre festemidler reagerer med treet og gir misfarging rundt skruen, og det gjelder også varmforsinkede skruer. Moelven anbefaler A4 og beslag i rustfritt stål, kobber, plast, belagt aluminium eller sink-titan (Rheinzink).

Om du må forbore, spriker kildene litt. Moelven skriver at termogran og termofuru kan skrues direkte uten forboring. Lunawood anbefaler å forbore når skruen sitter nærmere enn 70 millimeter fra enden av bordet. Hvis du forborer, skal hullet ifølge ITWA være 0,5 til 0,7 ganger skruediameteren. Bord bredere enn 117 millimeter skal ha to festemidler per lekt, og spikerpistolen må ha dybdestopp så hodet havner i plan med overflaten.

Dette gjelder for underlaget, med tall fra Lunawoods monteringsråd:

• Kledning: minst 19 millimeter tykk, på lekter med 60 centimeter senteravstand og luftet bakside
• Terrassebord på 26 millimeter: bjelker med maks 45 centimeter senteravstand
• Terrassebord på 40 millimeter: maks 60 centimeter

Kappflater bør forsegles med et endeveds- eller grunningsprodukt, siden vann trekker lettest inn gjennom endeveden. Moelven anbefaler skråkapp og at skjøter havner på en lekt. Lagre kledningen plant, tildekket og minst 10 centimeter over bakken før montering. Står den åpent i sol, begynner gråningen ujevnt allerede før montering.

Vedlikehold: gråning, olje og hvorfor ikke linolje

Ubehandlet termotre gråner som annet tre. Lunawood skriver at gråningen synes allerede tre til seks måneder etter montering, og at den er ujevn i starten. Bord i sol og regn blir grå først, mens vegger i le og skygge holder brunfargen lenger. Etter noen år ender veggen i sølvgrått. Moelven advarer om at ubehandlet kledning kan få svertesopp, mørke prikker og flekker, særlig de første tre til fem årene. Den forsvinner som regel når gråningen er ferdig, og den kan vaskes bort med et sopp- og algemiddel.

Vil du beholde den brune fargen, må du olje eller beise med et pigmentert produkt som har UV-filter. Kildene gir ikke noe fast intervall. Behovet avhenger av sol og vær, og en sørvegg i fjellet trenger det oftere enn en nordvegg. Behandlingen handler mest om utseende, siden råtebeskyttelsen sitter i treet, men ITWA og Lunawood skriver at den også gir færre små sprekker og mindre flising over tid.

Ikke bruk linolje. Både ITWA og Lunawood skriver at linolje ikke passer på termotre fordi den gir næring til sopp. Bruker du linoljebaserte produkter på resten av hytta, bør du sjekke innholdet før du tar restene på termokledningen. ITWA advarer også om at noen vannbaserte produkter fester dårlig, fordi termotre er surt og suger lite. Børstet eller lett slipt overflate gir bedre feste enn en blank høvlet flate, og ITWA anbefaler fabrikkbehandling når det er mulig.

Ellers er vedlikeholdet enkelt. Moelven anbefaler å spyle og børste ved behov, sjekke skruer og bord én gang i året og bytte skadde bord. Avkapp og gamle bord av ren termofuru regnes som rent trevirke og kan leveres som vanlig treavfall.

Brannklasse og krav på hytta

De fleste hytter har én eller to etasjer og havner i brannklasse 1. Der er den preaksepterte ytelsen i veiledningen til TEK17 § 11-9 at overflaten på ytterkledningen holder minst klasse D-s3,d0. Bokstaven D sier hvor lett materialet bidrar til brann, s3 gjelder røyk og d0 at det ikke drypper brennende dråper. Lunawood har dokumentert D-s2,d0 for furukledning fra 17 millimeter tykkelse uten brannbehandling, og Moelven oppgir D-s1,d0 for ubehandlet termofuru i fasadebrosjyren fra 2022. Begge oppfyller kravet.

Ubehandlet heltrekledning kan få klasse D uten egen branntest. Ifølge ITWA slår en EU-forordning fra 2024 fast at dette ikke gjelder automatisk for termotre, så produsenten må teste produktet. Treteknisk, som sertifiserer kledning i Norge, skriver at varmebehandlet kledning må dokumentere samsvar i et strengere system enn ubehandlet, med branntest fra et sertifisert laboratorium. Be om ytelseserklæringen hvis du kjøper fra en mindre importør.

Krever prosjektet en bedre brannklasse, for eksempel i en større bygning, finnes brannhemmende behandlet termotre. ITWA oppgir at den beste oppnåelige klassen er B-s1,d0.

Thermowood ved laftehytta: gavl, terrasse og badstue

Selve lafteveggen er uaktuell, av styrkegrunnene over. Rundt laftet finnes likevel flere steder der termotre passer godt.

Gavl, anneks og garasje

Mange laftehytter har gavltrekanten over øverste stokk i bindingsverk med kledning, og garasje, vedbod og anneks bygges ofte i bindingsverk for å spare penger. Termokledning gir der et trepreg som gråner på samme måte som ubehandlet laft, og den trenger verken impregnering eller maling. Vindskier, gerikter og lister er tynne og utsatte, og der er det en fordel at termotre beveger seg lite med fuktigheten.

Tenk gjennom fargen før du bestiller. Er laftet tjærebehandlet eller beiset brunt, blir termokledningen grå i løpet av første sesong med mindre du oljer den med pigment. Da får du to farger i tunet. Velg bevisst om alt skal få gråne, eller om alt skal holdes brunt.

Terrasse

Thermo-D terrassebord passer på terrasse og platting, men bjelkelag, stolper og trapper skal være i impregnert virke eller stål. Bordene er ikke styrkesortert, og konstruksjonen står nær bakken. Bruk bord på minst 26 millimeter og maks 45 centimeter senteravstand.

Badstue

I badstue brukes termotre til benker, himling og panel. Vanlig furu frarådes inne i badsturommet fordi kvaen smelter, men varmebehandlet furu er kvafri. Termotre leder ifølge ITWA varme 20 til 25 prosent dårligere enn ubehandlet bartre, så benkene føles mindre brennende. ITWA anbefaler mineralolje, for eksempel parafinolje, på benker og vegger i badstue, og A2-skruer. Termotre har en røykaktig lukt, men ITWAs målinger viser lavere utslipp av flyktige stoffer enn fra ubehandlet furu. Osp er det klassiske alternativet og finnes også varmebehandlet.

Vanlige spørsmål

Er termofuru det samme som Thermowood?

Termofuru er varmebehandlet furu, og ThermoWood er varemerket for slikt tre fra medlemmene i ITWA, som har felles krav og revidert kvalitetskontroll. Termofuru fra andre produsenter bruker samme prinsipp, ofte ved over 210 grader, og Moelvens termofuru er også i holdbarhetsklasse 2. Sjekk produktdatabladet for holdbarhetsklasse og brannklasse når du sammenligner.

Hva er forskjellen på Thermowood i furu og gran?

Begge er i holdbarhetsklasse 2 som Thermo-D. Lunawood legger kjernesiden av furu ut fordi den er mest holdbar, mens gran har rettere fiber og leveres med ytesiden ut og i bredere dimensjoner. I ITWAs tester beholdt gran litt mer av bøyefastheten (47,5 mot 38,1 N/mm²). For kledning er forskjellen mest et spørsmål om utseende. Forskjellen på ubehandlet furu og gran er forklart i Furu eller gran?.

Må Thermowood-kledning behandles?

Nei, ikke for å stå mot råte. Holdbarheten sitter i treet, og ubehandlet kledning gråner til sølvgrått. ITWA anbefaler likevel behandling på værutsatte flater, fordi den gir færre småsprekker og mindre flising. Vil du beholde den brune fargen, må du olje eller beise jevnlig med et pigmentert produkt med UV-filter. Unngå linolje, som ifølge ITWA gir næring til sopp på termotre.

Hva koster Thermowood-kledning per kvadratmeter?

Det varierer mye. I 2026 lå termofurukledning på 58 til 80 kroner per løpemeter i annonser på Finn.no, mens Byggmakker hadde listepris på 199 kroner for Moelvens termofuru. Det gir omtrent 580 til 1 600 kroner per kvadratmeter vegg i materialer, mot rundt 370 til 410 kroner for vanlig gran eller impregnert furu. Svinn, lekter, skruer og frakt kommer i tillegg, så be om tilbud fra flere.

Nøkkelpunkter

• Thermo-D av furu og gran er i holdbarhetsklasse 2, mot klasse 1 for impregnert furu og 3 til 4 for malmfuru. Termoask når klasse 1.
• Bøyefastheten faller med rundt en tredjedel og kløyvfastheten med 30 til 40 prosent. Termotre skal ikke bære last og ikke stå i jord.
• Bruk festemidler i A2 eller A4. Andre skruer gir misfarging fordi treet er surt.
• Termofurukledning kostet 58 til 199 kroner per løpemeter i 2026. Den rimeligste lå 40 til 60 prosent over vanlig kledning, mens listeprisen i kjeden var rundt fire ganger så høy.
• Ubehandlet gråner termotre synlig på tre til seks måneder. Pigmentert olje holder fargen, linolje skal du ikke bruke.
• Sjekk ytelseserklæringen: termotre får ikke lenger automatisk brannklasse D, og hyttekledning må holde D-s3,d0.