Alle artikler

Trøndelag og Innlandet er kjerneområdene for norsk laft. Her finner du oversikten over aktive leverandører, hva de tilbyr og hva som skiller dem.

USA og Canada har verdens største marked for laftehus, med hundrevis av produsenter og en sterk tradisjon for storslagne naturstammhus i vestlig rød seder. F...

Polske produsenter tilbyr byggesett i tømmer til konkurransedyktige priser, men kvalitet, oppfølging og TEK17-tilpasning varierer. Her er det du bør vite.

Tyskland og Sveits har en solid tradisjon for blokkhusbygning (Blockhaus), men markedet er lite kjent i Norge. Begge land har produsenter som kombinerer trad...

Når du kjøper byggesett fra Finland, Baltikum eller Polen gjelder andre regler enn ved norsk kjøp. Her er rettighetene dine og hvordan du sikrer deg.

Når en stokk i en laftevegg er så skadet av råte, insekter eller mekanisk slitasje at lokal reparasjon ikke holder, må hele stokken eller deler av den skifte...

Laftebygninger som har stått i hundrevis av år har gjerne sunket i ett hjørne, fått skjeve vegger eller akkumulert setningsskader som påvirker både bruk og l...

Eiere av eldre laftebygninger havner før eller siden i det samme dilemmaet: Skal du pøse penger inn i det gamle huset, eller starter du med blanke ark? Svare...

Før du kjøper en gammel laftehytte, bør du vite hva du ser etter. Syllstokk, råte, sopp, setningsskader, tak og fundament — her er en praktisk gjennomgang av de viktigste sjekkpunktene.

Restaurering av fredede og verneverdige laftebygninger i Norge skjer innenfor et rammeverk av norsk lovverk, internasjonale chartere og faglige retningslinje...

Norge har en av Europas rikeste samlinger av bevarte trebygninger i laft, fra middelalderens loft og stabbur til 1800-tallets seterhus og løer. Denne oversik...

Laftehus kan demonteres stokk for stokk, fraktes og reises opp igjen på ny tomt. Her får du en grundig gjennomgang av prosessen — fra nummerering og demontering til nytt fundament og gjenreising.