Laftehus kan demonteres stokk for stokk, fraktes og reises opp igjen på ny tomt. Her får du en grundig gjennomgang av prosessen — fra nummerering og demontering til nytt fundament og gjenreising.
Restaurering av fredede og verneverdige laftebygninger i Norge skjer innenfor et rammeverk av norsk lovverk, internasjonale chartere og faglige retningslinje...
Laftebygninger som har stått i hundrevis av år har gjerne sunket i ett hjørne, fått skjeve vegger eller akkumulert setningsskader som påvirker både bruk og l...
Eiere av eldre laftebygninger havner før eller siden i det samme dilemmaet: Skal du pøse penger inn i det gamle huset, eller starter du med blanke ark? Svare...
Når en stokk i en laftevegg er så skadet av råte, insekter eller mekanisk slitasje at lokal reparasjon ikke holder, må hele stokken eller deler av den skifte...
Råtesopp er den vanligste årsaken til strukturelle skader i norske laftebygninger. Soppen bryter ned trevirkets cellulose og lignin, og resultatet er stokker...
Eier du et eldre laftebygg som trenger istandsetting, finnes det flere tilskuddsordninger. Her får du oversikt over Kulturminnefondet, Riksantikvaren, fylkeskommunen og SMIL-midler.
Før du kjøper en gammel laftehytte, bør du vite hva du ser etter. Syllstokk, råte, sopp, setningsskader, tak og fundament — her er en praktisk gjennomgang av de viktigste sjekkpunktene.
Restaurering av laftebygg krever tømrere med spesialkompetanse. Her finner du oversikt over hvor du kan lete, hva du bør se etter og hvilke utdanninger som finnes.
Norge har en av Europas rikeste samlinger av bevarte trebygninger i laft, fra middelalderens loft og stabbur til 1800-tallets seterhus og løer. Denne oversik...