Tømrere som spesialiserer seg på restaurering

Restaurering av et laftebygg stiller andre krav til tømreren enn ordinært bygningsarbeid. Det handler om å forstå gamle konstruksjoner, kunne hugge nov og laft for hånd, jobbe med skjevheter og setninger, og velge materialer som passer det opprinnelige. Vanlige tømrere med fagbrev i moderne husbygging har sjelden denne kompetansen. Å finne riktig håndverker er ofte den største utfordringen i et restaureringsprosjekt.

Kildestøtte: Begrenset

Hvor finner du restaureringstømrere

Fortidsminneforeningen er et naturlig startpunkt. Foreningen har arbeidet med bygningsvern siden 1844 og har et bredt nettverk av håndverkere med kompetanse på eldre bygninger. Gjennom lokallagene og kursvirksomheten kjenner de til tømrere i de fleste regioner. Foreningen arrangerer også Håndlag-stipendet for unge håndverkere som spesialiserer seg på tradisjonelt bygningshåndverk.

Riksantikvaren har en rådgivningstjeneste og kan ofte peke mot kvalifiserte håndverkere i ditt område. Dersom bygningen er fredet, har fylkeskommunens kulturminneavdeling lister over godkjente håndverkere.

Bygg og Bevar er en nettbasert ressurs drevet av Klima- og miljødepartementet i samarbeid med byggebransjen. Nettsiden har en håndverkeroversikt der du kan søke etter fagfolk med kompetanse på eldre bygninger, sortert etter geografi og fagområde.

Stiftelsen Norsk kulturarv formidler kontakt mellom eiere av verneverdige bygninger og kvalifiserte håndverkere gjennom programmet «Ta et tak».

Handverksinstituttet på Maihaugen i Lillehammer er et kompetansesenter for tradisjonshåndverk. De driver hospitantordninger der unge håndverkere jobber på reelle restaureringsprosjekter under veiledning av erfarne mestre. Håndverkere som har vært gjennom denne ordningen har fått verdifull spesialkompetanse.

Mund-til-mund er fortsatt den mest pålitelige kanalen. Snakk med eiere av restaurerte laftebygg i ditt område. Spør friluftsmuseer, lokale bygdemuseer og historielag. De har ofte brukt restaureringstømrere og kan gi anbefalinger.

Utdanning og kompetanse

Det finnes ikke et eget fagbrev i restaurering av laftebygg i Norge, men flere utdanningsveier gir relevant kompetanse.

Hjerleid handverksskole på Dovre tilbyr VG2 Tømrer med vekt på eldre byggetradisjoner. Elevene lærer prinsipper for restaurering og istandsetting av gamle bygninger, i tillegg til ordinær tømrerutdanning. Etter VG2 følger to års læretid i bedrift før svennebrev.

Fagskolen i Trøndelag og enkelte andre fagskoler tilbyr videreutdanning i kulturminneforvaltning og bygningsvern. Disse kursene gir formell kompetanse ut over svennebrevet.

Noen tømrere har tatt mesterbrev med spesialisering mot eldre bygg, men mesterbrevet i seg selv garanterer ikke restaureringskompetanse. Erfaring teller mer enn formell utdanning på dette feltet. En tømrer som har jobbet med laftebygg i tjue år uten formell spesialisering kan være en bedre kandidat enn en nyutdannet med riktig papirer.

Hva du bør se etter

Be om referanser fra tidligere restaureringsprosjekter. En kompetent restaureringstømrer bør kunne vise til konkrete bygg de har arbeidet med, gjerne med bilder før og etter. Besøk gjerne et ferdig prosjekt og snakk med byggherren.

Sjekk om tømreren forstår forskjellen mellom restaurering og renovering. Restaurering handler om å bevare det opprinnelige så langt det lar seg gjøre, bruke tradisjonelle metoder og materialer, og forstå den historiske konteksten. Renovering handler om å fornye og oppgradere. En god restaureringstømrer respekterer det gamle og griper bare inn der det er nødvendig.

Spør konkret om tømreren kan hugge nov for hånd, om de har erfaring med å skifte syllstokk, og om de vet forskjellen mellom kalk- og sementmørtel i pipe og grunnmur. Disse spørsmålene sier mye om kompetansenivået.

Pris er ikke alltid en god indikator. Restaureringsarbeid tar lang tid og krever spesialkompetanse, så timeprisene er gjerne høyere enn for vanlig tømrerarbeid. Men en erfaren restaureringstømrer jobber også raskere og gjør færre feil enn en som mangler erfaring.

Nøkkelpunkter

• Fortidsminneforeningen, Riksantikvaren, Bygg og Bevar og Handverksinstituttet er gode startpunkter for å finne restaureringstømrere.
• Hjerleid handverksskole på Dovre gir tømrerutdanning med vekt på eldre byggetradisjoner.
• Erfaring teller mer enn formell utdanning. Be om referanser og besøk gjerne et ferdig restaureringsprosjekt.
• En god restaureringstømrer forstår forskjellen mellom restaurering og renovering, og griper bare inn der det er nødvendig.
• Mund-til-mund gjennom museer, historielag og andre bygningseiere er ofte den mest pålitelige kanalen.