Verktøy for lafting — krenkel, bisbille, øks og lafteskrå

Verktøy for lafting har utviklet seg over hundrevis av år, men de grunnleggende prinsippene er de samme. En dyktig lafter med en god øks kan i teorien bygge et helt hus. I praksis bruker du et sett med spesialiserte håndverktøy der hvert verktøy har sin funksjon i prosessen fra rått tømmer til ferdig vegg. Her får du oversikt over de viktigste verktøyene, hva de brukes til, og hva du bør prioritere som selvbygger.

Kildestøtte: Begrenset

Krenkel og meddrag — overføring av profil

Krenkelen, også kalt meddragspassar eller på engelsk «log scribe», er kanskje det mest særegne lafteverktøyet. Den fungerer som en passer med to bein som du trekker langs undersiden av den øverste stokken mens den følger konturen av stokken under. Slik overfører du profilen fra den ene stokken til den andre, og får en nøyaktig tegning av hvordan du må hugge for at stokkene skal passe sammen. Denne prosessen kalles skribing eller meddragsmerking.

Gränsfors Bruk i Sverige lager en tradisjonell laftekrenkel som er håndsmiddd. Den har to justérbare bein, og du stiller inn avstanden mellom beinene etter hvor mye materiale du skal fjerne. Jo bredere åpning, jo dypere meddrag. Det finnes også moderne varianter med vaterlibelle og mekanisk justering, men mange laftere foretrekker den enkle, tradisjonelle typen fordi den er lettere å kontrollere i bruk.

Skribing er den operasjonen som krever mest presisjon i laftearbeidet. En unøyaktig meddragsoverføring gir dårlig passform mellom stokkene, som igjen fører til luftlekkasjer og dårlig isolasjonsevne. Å mestre krenkelen tar tid og er en av grunnene til at praktisk kurserfaring er vanskelig å erstatte med teori.

Lafteøks og bisbille — hugging og tilpasning

Øksen er det tradisjonelle hovedverktøyet i laftearbeidet. En erfaren tømrer kan med den utføre nesten alt arbeid på en laftestokk. Men det er ikke snakk om en hvilken som helst øks. Laftøkser er spesialdesignet med bredt, tynt blad som er slipet på én side (faseblad). Denne utformingen gjør det mulig å hugge kontrollerte, jevne flater langs stokken.

Bisbillen, også kalt bila, er en bredøks med kort skaft som brukes til finere tilpasning og til å hogge ut meddragskanalen. Bladet er bredt og flatt, ofte rundt 20 til 30 centimeter, og slipet på én side. Du holder bisbillen med én hånd nær bladet for presisjon. Den er uunnværlig for å forme novene, altså hjørneforbindelsene der stokkene krysser hverandre.

Tradisjonelt er lafteøkser og bisbiller håndsmidde. Eggen skal være skarp og hard nok til å tåle hugging i harde grankvister. Smeden legger inn en bit av hardt stål i eggen, slik at den holder skjerpet lenger enn et blad av vanlig stål. Gränsfors Bruk er den mest kjente produsenten av laftøkser i Norden, men det finnes også norske smeder som lager verktøy etter tradisjonelle metoder.

Når øksen skjærer gjennom trefibrene, blir overflatene glatte og tette. Det gjør tømmeret mer motstandsdyktig mot vanninntrenging og mikroorganismer enn sagde overflater. Denne forskjellen er en av grunnene til at håndlaftet tømmer ofte holder seg bedre enn maskinbearbeidet.

Barkekniv og bandkniv

Barkekniven brukes til å fjerne barken fra tømmerstokken. Fersk bark sitter løst og kan dras av i store flak, men tørr bark krever mer arbeid. Det finnes ulike typer barkekniver, fra enkle jernblad med skaft til spesialiserte verktøy med buet blad som følger stokkens rundning.

Bandkniven er et todelt verktøy med et buet blad og to håndtak, ett i hver ende. Du drar kniven mot deg med begge hender og skaver av tynne lag med tre. Bandkniven brukes til finere overflatebehandling og til å jevne ut flater etter øksehogsten. I tradisjonell norsk lafting bruker du bandkniven til å glatte meddragskanalen og til å forme overganger mellom stokker og novhoder.

Motorsag og moderne hjelpemidler

Motorsagen har endret laftearbeidet fundamentalt. De fleste moderne laftere bruker motorsag til grovarbeidet: kapning av stokker, utskjæring av grove meddrag og forhogst av nov. Det som før tok en dag med øks, tar en time med motorsag.

Men motorsagen erstatter ikke håndverktøyet for presisjonsarbeidet. De siste millimeterne i en novutforming eller et meddrag gjøres med øks, bisbille og stikksag. Motorsagen gir heller ikke den samme overflaten som øks. Sagde overflater har opprevne fibre som suger til seg fuktighet, mens øksehogde overflater er glatte og vannavstøtende.

Lafteskrå er lange, kraftige skruer som brukes til å feste stokkene til hverandre vertikalt. De erstatter de tradisjonelle trenaglene i mange moderne laftebygg. Lafteskrå trekker stokkene sammen og forhindrer at de forskyver seg under setningsprosessen. Lengden varierer, men 300 til 400 millimeter er vanlig for å nå gjennom én stokk og godt inn i den under.

Andre moderne hjelpemidler inkluderer vinkelsliper med treskive for hurtig overflatebehandling, batteridrevet bormaskin for dybler og nagler, og lasernivå for å holde veggene rette under oppbygging.

Verktøy for selvbyggeren

Hva trenger du om du planlegger å bygge selv? Det avhenger av ambisjonsnivået. Men et minimumssett for barkelaft på kantet tømmer ser omtrent slik ut:

Prisene er veiledende og varierer med kvalitet og leverandør. Gode håndverktøy varer et helt yrkesliv hvis du vedlikeholder dem. Billige alternativ fra byggvarehus duger sjelden til laftearbeid, der skarphet og balanse i verktøyet gjør en stor forskjell.

Norsk Lafteskole selger spesialverktøy for lafting gjennom sin nettbutikk. Gränsfors Bruk sine laftøkser og krenkler er tilgjengelige hos norske forhandlere som J. Jensen. Flere laftekurs inkluderer verktøyleie i kursprisen, så du kan prøve ulike verktøy før du investerer selv.

Nøkkelpunkter

• Krenkelen (meddragspassar) er det mest spesialiserte lafteverktøyet og brukes til å overføre profilen mellom stokker
• Lafteøks og bisbille er hovedverktøyene for hugging og tilpasning, tradisjonelt håndsmidde med faseblad
• Motorsagen brukes til grovarbeid, men håndverktøy er nødvendig for presisjonsarbeid og gir bedre overflater
• Et grunnleggende verktøysett for selvbygg koster fra rundt 10 000 til 30 000 kroner avhengig av kvalitet
• Øksehogde overflater er glattere og mer vannavstøtende enn sagde, noe som gjør treet mer holdbart