Sveitsisk chalet og alpin blockbau-tradisjon

I fjelldalene i Sveits og Østerrike har det vokst frem en tømmerbygnings-tradisjon som er like gammel som den skandinaviske. Alpenes svar på laftet heter Blockbau, og den har gitt verden ett av de mest gjenkjennelige arkitektursymbolene: det sveitsiske chaletet. Historien om hvordan en enkel gjeterhytte ble et globalt ikon og inspirerte norsk arkitektur er mer overraskende enn du kanskje tror.

Blockbau: alpenes svar på laft

Mens nordboerne sier laft, bruker den tyskspråklige alpeverdenen betegnelsen Blockbau eller Strickbau. Begge refererer til den samme grunnleggende teknikken: horisontalt liggende tømmerstokker sammenføyd i hjørnene. Hjørnesammenføyningen kalles Verkämmung, som tilsvarer det norske nov. Det vide takutstikket heter Vordach. Et hus bygget i Blockbau er et Blockhaus.

Prinsippet er altså det samme som i Skandinavia, men den alpine varianten har utviklet seg med egne særtrekk. Det bratte terrenget krevde andre løsninger enn det nordiske lavlandet. Tung snøbelastning stilte andre krav til takkonstruksjoner. Og der skandinaviske laftehus tradisjonelt var rene trekonstruksjoner, kombinerer alpint Blockbau ofte tømmer med murverk: stein i kjeller og grunnmur, tømmer i overetasjene. Denne kombinasjonen gir stabilitet i bratt terreng og beskytter tømmeret mot jordfukt. Der en norsk laftehytte gjerne står fritt på en grunnmur av naturstein, kan et alpint Blockhaus ha hele første etasje i stein, med tømmerkonstruksjonen oppå. Det er en tilpasning til terreng og klima som skiller seg tydelig fra den nordiske tradisjonen.

Treslag er et annet skille. Gran og furu dominerer i begge tradisjoner, men i Alpene har lerk en spesiell posisjon på grunn av sin naturlige motstandsdyktighet mot råte og fukt. Lerk ble brukt der tømmeret var mest utsatt for vær, som i grunnsviller, vinduskarmer og utvendige detaljer. Tømmeret ble felt om vinteren da sevjestrømmen var på sitt laveste, akkurat som i Norge.

Arkeologiske utgravninger har påvist Blockbau-teknikk i Alperegionen allerede i keltisk tid, det siste årtusenet før Kristus. Ved Savognin Padnal i Graubünden er Blockbau-konstruksjoner fra bronsealderen dokumentert. Teknikken ble brukt til brønnkonstruksjoner allerede i yngre steinalder. Denne alpine tømmerbygningstradisjonen er med andre ord svært gammel, og den oppsto uavhengig av den skandinaviske.

Eldgamle bygninger som fremdeles står

Dendrokronologi (datering ved hjelp av årringer i treet) har endret forståelsen av hvor lenge tømmerbygninger kan vare. Inntil metoden ble utviklet, antok man at trehusenes levetid var begrenset til omtrent 400 år. Dendrokronologisk datering har vist at bygninger i Alpene har overlevd i 500 til 800 år. Denne holdbarheten skyldes kombinasjonen av tradisjonelt håndverk, riktig materialvalg og beskyttende arkitektonisk design, særlig de vide takutstikkene som holder nedbør borte fra veggene.

Haus Bethlehem i byen Schwyz i Sveits er et av de mest imponerende eksemplene. Dendrokronologisk datert til 1287, er dette huset over 700 år gammelt og regnes som det eldste bevarte trebeboelseshuset i Europa. Landsbyen Zmutt ved Zermatt i Valais er den eldst daterte landsbyen i Sveits, med bevarte tømmerhus som gir innblikk i middelalderens alpine byggeskikk.

Høyt oppe i fjellet, i Litschentellti på 1 850 meters høyde, står to 500 år gamle seterbygg som representerer arketypen for den alpine seterbebyggelsen. En tømmerkassebygning fra 1501 og en rundtømmerbygning fra 1519. Disse enkle ettromshyttene viser en genial effektivitet: en enkelt kumelkeplass under et bislag ga beskyttet arbeidsplass, mens osteproduksjonen foregikk inne. At bygninger i denne høyden, utsatt for snø, vind og ekstreme temperatursvingninger, har overlevd i 500 år, er et vitnesbyrd om Blockbau-teknikkens holdbarhet.

Chaletet: fra gjeterhytte til globalt ikon

Ordet chalet har røtter i den fransktalende delen av Sveits og betyr opprinnelig en enkel hytte. De første chaletene var akkurat det: laftede hytter brukt av bønder og gjetere under sommersesongen. Dokumentasjon på slike bygninger i Alpene går tilbake til 1328. Dyrene ble brakt opp fra lavlandsbeitetene om sommeren, og gjeterne bodde i tømmerhytter mens de drev meieriproduksjon, særlig osteproduksjon. En parallell til den norske seterkulturen og den svenske fäbodtradisjonen.

Det tradisjonelle chaletet ble bygget i massivt tømmer, hugget til tykke planker fra 7,5 til 15 centimeter og sammenføyd etter laftprinsippet. Den kompakte grunnflaten minimerte utgravingsarbeidet i bratt terreng. Det mest karakteristiske trekket var det vidt utkragende taket, designet for å håndtere tung snø og lede nedbør bort fra veggene. Takutstikket var praktisk, men ble også et estetisk kjennetegn som definerte chaletets silhuett.

Transformasjonen fra bruksbygning til kulturelt symbol begynte i romantikken på slutten av 1700-tallet. Da den industrielle revolusjonen drev folk fra landsbygda til fabrikkbyene, ble reisende fra England og Tyskland fascinert av Alperegionen. De oppfattet fjellene som uberørt natur med en livsform som var enkel, men sunn og helsebringende, en motpol til de industrialiserte bysentrene. Reisende som vendte hjem, bestilte sveitsiske hytter til sine landskapsparker. Chaletet ble moteriktig blant europeisk overklasse, og det enkle tømmerhuset fra Alpene ble et prestisjeprosjekt i aristokratiske hager over hele Europa.

Sveitsiske fabrikker utnyttet etterspørselen. Før betongen overtok rundt 1900, produserte de prefabrikerte chaletkomponenter og sendte ut kataloger som tilbød internasjonale kunder halvfabrikerte chaleter på bestilling, komplett med kundetilpasset dekorasjon, rekkverk og gavler. Dette var i praksis en tidlig form for byggesett-produksjon, et konsept som ikke ble tatt opp igjen i stor skala før finsk lafteindustri blomstret etter 1958. Sveits’ presentasjon på Paris-utstillingen i 1900, med en kunstig fjellvegg omgitt av chaleter i full størrelse, festet for alvor forbindelsen mellom nasjonen og denne arkitekturformen.

Regionale tradisjoner som overrasker med sin variasjon

Alpint Blockbau er ikke én tradisjon, men mange. Variasjonen mellom regionene er betydelig, og hvert område har utviklet sin egen variant tilpasset lokalt terreng, klima og kultur.

I Berner Oberland og Simmental utviklet det seg en enestående tradisjon for dekorativ maling og utskjæringer på tømmerfasadene, beskyttet under brede takutstikk. Plastisk ornamentikk begynte å dukke opp fra 1400-tallet, og bondehusene i denne regionen er berømt for sin rike utsmykning. Simmenthaler-gårdene er spesielt kjente for det ornamentale preget. Denne dekorative tradisjonen minner om hälsingegårdene i Sverige, men med et helt annet formspråk.

I Valais finner du Walserhusets tradisjon. Walserne var en alemansk folkegruppe som fra 1200-tallet koloniserte høyfjellsdalene i Valais, Graubünden, Vorarlberg og nordlige Italia. De brakte med seg en distinkt Blockbau-tradisjon tilpasset livet i høyden. Walserhusene er mer nøkterne, i mørkt, værslitt tømmer, ofte med steinkjellere tilpasset bratt terreng. Arkeologiske utgravninger i Valais har påvist Blockbau-teknikk allerede i keltisk tid.

I Appenzell kalles teknikken Strickbau, og de tradisjonelle bondehusene kombinerer fjøs, lager og bolig under ett tak. Det er en typisk alpinløsning der det bratte terrenget gjør det praktisk å samle alle funksjoner i én bygning. I Tirol i Østerrike utviklet det seg Tiroler Schloss, en spesiell hjørnesammenføyning som ga bygningene særlig tetthet og soliditet, tilpasset de ekstreme klimaforholdene i de tiroltske fjelldalene.

I Vorarlberg i Østerrike, og særlig Bregenzerwald-regionen, finner du en av de best bevarte tømmerbygnings-tradisjonene i Europa. De tradisjonelle gårdshusene var bygget i Blockbau og kombinerte driftsrom og bolig. I moderne tid har Vorarlberg utviklet seg til et sentrum for ny trearkitektur, der den tradisjonelle Blockbau-kunnskapen møter moderne teknologi.

I Graubünden har arkitekten Gion Caminada vist at Blockbau-tradisjon og moderne arkitektur kan forenes. Hans arbeid i landsbyen Vrin demonstrerer hvordan tradisjonell blokkhusbygging kan kombineres med samtidsdesign og samtidig bevare hundreårgammel landsbykarakter. Peter Zumthor, også fra Graubünden, har vist lignende veier.

Chaletets innflytelse på norsk arkitektur

Det finnes en direkte forbindelse mellom det sveitsiske chaletet og den norske sveitserstilen som dominerte norsk trearkitektur fra 1840 til 1920. Norske arkitekter lot seg inspirere av alpelandets trekonstruksjoner, og kjennetegnene er tydelig lånt: store takutstikk, dekorative utskjæringer, synlige konstruktive elementer. Dikteren Henrik Wergelands Grotten fra 1840 regnes som ett av de tidligste eksemplene i Norge. Kviknes Hotel i Balestrand og Dalen Hotel i Telemark viser sveitserstilen i stor skala.

Men det er en vesentlig forskjell i utviklingen. I Sveits gikk chalettradisjonen i oppløsning da betongen overtok rundt 1900. Chaletet ble forvandlet til et folkloristisk symbol snarere enn en levende byggetradisjon. Gjennom mesteparten av 1900-tallet ble nye boliger i Sveits bygget i betong, mur og stål. I Norge ble sveitserstilen derimot en vital del av trearkitekturen og bidro til å forlenge laftets posisjon i norsk byggeskikk. Nordmenn fortsatte å bygge i tre.

Det var først på 1990-tallet at interessen for tre som byggemateriale ble gjenopplivet i Sveits, drevet av ny bevissthet om miljø og klimaendringer. Moderne anvendelser inkluderer trehøyhus og nyskapende trearkitektur. I alpedestinasjonene Gstaad, Verbier og St. Moritz kombinerer moderne luksuschaleter tradisjonelle tømmervegger med samtidsdesign og moderne teknologi. Chaletets grunnleggende prinsipp, massivt tømmer i laftekonstruksjon, lever videre, men i en helt annen kontekst enn gjeterhyttens.

Nøkkelpunkter

• Alpint Blockbau deler grunnprinsippet med skandinavisk laft, men har utviklet seg med egne særtrekk tilpasset bratt terreng og tungt snøfall
• Haus Bethlehem i Schwyz (1287) er over 700 år gammelt og regnes som Europas eldste bevarte trebeboelseshus
• Chaletet gikk fra enkel gjeterhytte til globalt symbol gjennom romantikkens idealisering og sveitsisk katalogeksport på 1800-tallet
• Den norske sveitserstilen (1840—1920) hentet direkte inspirasjon fra alpenes chaletarkitektur
• Regionale variasjoner er betydelige, fra Berner Oberlands rike utskjæringer til Walserhusets nøkterne stil i Valais
• Etter et 1900-tall dominert av betong har alpint tømmerbygg fått en renessanse drevet av miljøbevissthet og moderne arkitektur