Log cabin i Amerika -- skandinavisk arv i den nye verden

Den amerikanske log cabinen, det ikoniske tømmerhuset som er blitt et symbol på pionerånden, har skandinaviske røtter. Det var svenske og finske nybyggere som brakte lafteteknikken over Atlanterhavet i 1638, og derfra spredte den seg over et helt kontinent. Historien om log cabinen er historien om hvordan en tusenårig europeisk byggetradisjon ble et verktøy i byggingen av en ny nasjon.

Ny-Sverige: det hele begynner i Delaware

I mars 1638 seilte to skip, Kalmar Nyckel og Fogel Grip, inn i Delaware Bay og opp elven som i dag heter Delaware River. Nybyggerne gikk i land og grunnla Fort Christina, oppkalt etter Sveriges dronning. Stedet er i dag byen Wilmington i delstaten Delaware. Kolonien fikk navnet Ny-Sverige og strakte seg langs begge bredder av elven, inn i dagens Delaware, New Jersey, Pennsylvania og Maryland.

Kolonistene var hovedsakelig svensker og finner, med et mindre innslag av nederlendere og tyskere. I alt slo rundt 600 skandinaver seg ned i området i årene som fulgte. En viktig gruppe blant dem var skogfinnene, finner som hadde bosatt seg i svenske skogsområder og som var særlig dyktige i tømmerbygging. Svenske myndigheter hadde aktivt rekruttert finske skogbrukere til kolonien, og det var disse folkene som reiste de første laftehusene på nordamerikansk jord.

Skogfinnene brakte med seg avansert kunnskap om hirsirakentaminen (tømmerbygging) fra de finske barskogene, der lafteteknikken hadde vært den dominerende byggemåten i århundrer. De behersket flere former for tømmerbygging med forskjellige hjørnesammenføyninger, og kunne bruke både rundtømmer og tilhugget tømmer. Deres ferdigheter ga de skandinaviske bosetterne et fortrinn som andre kolonister manglet.

Med bare økser som verktøy kunne nybyggerne reise et brukbart tømmerhus på en enkelt dag. En dokumentert prestasjon forteller om tre menn som felte trær, kvittet dem, drog stokkene til byggetomten, hugget novene og bygget en hytte med ett rom, skorstein og peis. Alt på to dager. Konstruksjonen krevde minimalt med spesialisert verktøy: en felleøks, en bredøks og en sag. Det trengtes ingen spiker.

Standardhyttene målte 3 til 6 meter i lengde og omtrent 3 meter i bredde. De besto typisk av ett rom med ildsted for oppvarming og matlaging, og de fleste hadde sovehems under taket. Mellom stokkene ble det brukt chinking (utfylling med tre eller stein) og daubing (tetting med leire) for å holde vind og kulde ute. Et tømmerhus i Gibbstown, New Jersey, dateres til så tidlig som 1638 og regnes som et av de eldste bevarte laftehusene i USA. Nothnagle Log House i samme område, datert til ca. 1640, er et annet svært tidlig eksempel.

Ny-Sverige ble erobret av nederlandske styrker allerede i 1655. Men den skandinaviske tilstedeværelsen i området fortsatte i over et århundre, og lafteteknikken hadde allerede slått rot.

Fra skandinavisk nisje til felles byggeteknikk

De svenske og finske nybyggerne dominerte laftebyggingen langs østkysten i omtrent 75 år. Men teknikken spredte seg raskt til andre innvandrergrupper. Skotter, irer og skotsk-irske innvandrere hadde ingen tradisjon for å bygge med tømmer i sine hjemland, men de adopterte teknikken da de så hvor effektiv den var. Tyske immigranter fra Pfalz og andre skogrike områder brakte også med seg kunnskap om Blockbau (blokkhusbygging) og bidro til å videreutvikle den amerikanske varianten. Den tyske og skandinaviske tradisjonen smeltet sammen i det amerikanske grenseområdet og skapte en hybrid byggetradisjon.

Det er et poeng som ofte overses: de engelske kolonistene i New England bygget i bindingsverk (timber frame), som krevde mer tid, mer spesialisert verktøy og flere arbeidere. Den skandinaviske log cabinen var demokratisk: enhver med en øks kunne bygge sin egen bolig. Denne tilgjengeligheten var det som gjorde lafteteknikken til et uunnværlig verktøy i den amerikanske ekspansjonen vestover.

Fra de opprinnelige bosettingene langs østkysten fulgte log cabinen nybyggerne inn i Appalachene, over fjellene og ut på de skogrike slettene. Den ble den foretrukne bygningstypen for nybyggere over hele det nordamerikanske kontinentet, fra Appalachene til Rocky Mountains. Teknikkens store fortrinn var enkelheten: rikelig tilgang på tømmer, minimalt med verktøy, og muligheten for en enkelt familie å reise sin egen bolig uten hjelp.

Den store skandinaviske innvandringen

Mens 1600-tallets kolonister plantet frøet, var det emigrasjonsbølgen på 1800-tallet som for alvor forsterket den skandinaviske laftetradisjonen i Amerika. Fra 1840-årene begynte titusener av nordmenn, svensker og finner å forlate hjemlandene og slå seg ned i Midtvesten: Minnesota, Wisconsin, Iowa, Illinois og Dakota-territoriene.

De norske innvandrerne brakte med seg en levende laftetradisjon. I Norge var laft fremdeles den dominerende byggemåten på landsbygda da emigrasjonen tok til, og norske nybyggere reiste tømmerhus i de skogrike områdene av det øvre Midtvesten som lignet hjemlandets landskap. Minnesota ble den viktigste destinasjonen, der den første generasjonen bosatte seg i det sørøstlige hjørnet av delstaten. Thomas og Anna Mathia Tryhus forlot foreldre og søsken i Norge i 1854 for å bygge en log cabin i Houston County, Minnesota, ett av utallige eksempler på nordmenn som tok laftetradisjonen med til den nye verden.

De svenske innvandrerne bar med seg knuttimrings-tradisjonen. I folketellingen fra 1910 bodde nesten halvparten av alle svenske innvandrere og deres etterkommere i tre delstater: Minnesota, Illinois og New York. Mange flyttet etter hvert til Washington og Oregon, der tette skoger og kuperte kystlinjer minnet om det svenske hjemlandskapet og ga mulighet til å bruke ferdighetene innen tømmerhåndverk.

Finske innvandrere, mange av dem fra de samme skogfinnmiljøene som hadde bidratt til kolonien Ny-Sverige 200 år tidligere, slo seg ned i de nordlige delstatene og i Canada. De var kjent for sine solide tømmerhus og, ikke minst, sine saunaer. I områder med stor finsk befolkning, som den øvre halvøya i Michigan og nordlige Minnesota, kan du fremdeles finne tømmerbygninger med klare finske trekk. Den finske innvandringen forsterket ytterligere den skandinaviske laftetradisjonen på kontinentet.

I Canada bosatte skandinaviske innvandrere seg langs prærien og i de vestlige provinsene: Alberta, British Columbia og Saskatchewan. De reiste tømmerhus i de boreale skogområdene som lignet landskapet de hadde forlatt.

Log cabinen som politisk symbol

Den kanskje mest overraskende delen av log cabin-historien er dens politiske rolle. I de første tiårene etter koloniseringen ble log cabinen sett ned på. Grunnleggerfedrene som Benjamin Franklin beskrev dem som elendige boliger bebodd av fattige og uvitende folk. Den laftede hytten var et tegn på sivilisasjonens fravær, det første, midlertidige huset du bygget mens du ryddet land, og som du forlot så snart du hadde råd til noe bedre.

Vendepunktet kom i 1840. Under presidentvalget forsøkte Demokratene å håne Whig-kandidaten William Henry Harrison som en tilbakestående skogboer som burde trekke seg tilbake med en log cabin og en tønne eplevin. Men Harrison grep bildet og snudde det til sin fordel. Log cabinen ble satt på knapper, plakater, flasker og miniatyrmodeller. Det regnes som den første moderne valgkampanjen i USA, der symboler ble brukt systematisk.

Abraham Lincoln sementerte myten. Født i en log cabin med ett rom i Kentucky i 1809, ble hans reise fra ydmyke kår til presidentembetet den ultimate log cabin-fortellingen. Minst syv amerikanske presidenter ble født i laftehytter, deriblant Andrew Jackson, James Buchanan og James Garfield. Log cabinen ble symbolet på sosial mobilitet gjennom hardt arbeid. I 1918 ble leketøyet Lincoln Logs lansert, oppkalt etter Abraham Lincoln. Byggesettet lot barn bygge sine egne miniatyr-laftehytter. Det ble et av de mest populære amerikanske leketøyene gjennom 1900-tallet.

Med Homestead Act i 1862 kunne enhver borger gjøre krav på 160 acres (ca. 650 dekar) offentlig land, forutsatt at de bygget en bolig og dyrket jorden. For tusenvis av homesteadere var det første de bygget en log cabin. Laftehytten ble dermed et direkte verktøy i den politiske ambisjonen om å kolonisere det amerikanske vestlandet.

Moderne log home-industri

Fra 1970-tallet vokste det frem en moderne log home-industri i USA og Canada. Mellom 1970 og 1980 dukket over 100 firma opp, drevet av en voksende interesse for naturlige materialer og det enkle livet. De tidlige produsentene solgte enkle byggesett til fritidshytter, men markedet endret seg raskt.

Midt på 1980-tallet ble det bygget omtrent 7 000 laftehus per år. Gjennom 1990-tallet doblet den gjennomsnittlige husstørrelsen fra ca. 100 til over 185 kvadratmeter, og log home gikk fra å være en fritidshytte til en luksusbolig. Industrien vokste 73 prosent mellom 1980 og 2003. Finanskrisen i 2008 rammet bransjen hardt, men den har gradvis hentet seg inn.

I dag er omtrent 90 prosent av moderne laftehus i USA primærboliger, ikke fritidseiendommer. Det er en dramatisk endring fra bransjens opprinnelse som leverandør av fritidshytter. Omtrent 80 prosent er lokalisert i urbane eller forstadsmessige omgivelser.

Den moderne amerikanske log home-industrien har klare røtter i den skandinaviske tradisjonen. Finland har vært særlig viktig som inspirasjonskilde for den industrielle produksjonen av byggesett, med sin lange tradisjon for fabrikkmessig hirsi-produksjon. Norsk og svensk håndlafttradisjon har hatt innflytelse i segmentet for håndlaftede luksushjem. I Canada har laftebedrifter i British Columbia og Alberta utviklet en spesialitet i skandinavisk fullsporet teknikk, der stokkene tilpasses nøyaktig til hverandre med lang og tett not.

Nøkkelpunkter

• Svenske og finske nybyggere bygget de første laftehusene i Nord-Amerika i 1638 i kolonien Ny-Sverige (dagens Delaware)
• Skogfinnene var særlig dyktige tømmerbyggere og brakte avansert kunnskap om hirsirakentaminen til den nye verden
• Log cabinen spredte seg raskt fra skandinavisk nisje til felles byggeteknikk for nybyggere av alle nasjonaliteter
• Emigrasjonsbølgen fra 1840-årene brakte norsk, svensk og finsk laftetradisjon til Midtvesten og Canada
• Log cabinen gikk fra å være foraktet til å bli et av de sterkeste symbolene i amerikansk kultur, med minst syv presidenter født i laftehytter
• Den moderne log home-industrien i USA bygger omtrent 7 000 hus per år, og 90 % er primærboliger