De baltiske landene har en laftetradisjon som strekker seg minst 2000 år tilbake. Estland, Latvia og Litauen har utviklet egne byggemåter tilpasset lokale forhold, og i dag er regionen blant Europas største eksportører av laftehus.
Den amerikanske log cabinen, det ikoniske tømmerhuset som er blitt et symbol på pionerånden, har skandinaviske røtter. Det var svenske og finske nybyggere so...
Lafteteknikken har formet norsk byggeskikk i over tusen år. Fra de første laftede gravkamrene i vikingtiden til moderne CNC-frestede hytter i fjellet utgjør ...
Norske byer var bygget i tømmer i hundrevis av år. Gjentatte bybranner, murtvang og nye byggemåter presset laftet ut av byene. På landsbygda overlevde tradisjonen.
Den russiske izbaen er en av verdens eldste laftede boligformer. Bygget i furu med øks, med den enorme petchkaen som husets hjerte, har izbaen formet russisk hverdagsliv i over tusen år.
I fjelldalene i Sveits og Østerrike har det vokst frem en tømmerbygnings-tradisjon som er like gammel som den skandinaviske. Alpenes svar på laftet heter Blo...
Norsk hyttekultur gjennomgikk en dramatisk forvandling i siste halvdel av 1900-tallet. Fra enkle buer uten strøm og vann til komfortable fjellhytter med alle fasiliteter. Laftehytta fulgte med gjennom hele utviklingen.
Norge, Sverige og Finland deler en felles arv: lafteteknikken som kom østfra i vikingtiden. Men de tre landene tok teknikken i forskjellige retninger. Norge ...
Norsk middelalder rommet to fundamentalt forskjellige måter å bygge i tre: stavverk og lafteverk. Kirkene ble bygget i stav, bolighusene i laft. Denne todeli...
Dymlinger, smidde jernbeslag og nagler har hatt ulike roller i laftehus gjennom historien. Her er utviklingen fra trebaserte til moderne festemidler.