Laft vs. bindingsverk — kostnadssammenligning

Laft koster typisk 10 til 20 % mer enn bindingsverk ved sammenlignbar størrelse og standard. For en 115 kvadratmeter fjellhytte utgjør det rundt 715 000 kr i merkostnad. Men prisforskjellen sitter nesten utelukkende i veggkonstruksjonen, 80 % av budsjettet er likt uansett byggemåte.

Hvor kommer prisforskjellen fra?

De utvendige veggene utgjør bare omtrent 20 % av totalkostnaden i et hytteprosjekt. Det er et poeng Laftekompaniet trekker frem, og det bekreftes av budsjettsammenligninger fra flere uavhengige kilder. Grunnarbeid, fundament, tak, elektro, VVS, innredning og overflater koster tilnærmet det samme enten du velger laft eller bindingsverk.

Forskjellen oppstår i tre poster. Den klart største er selve byggesettet og materialene, der laft typisk koster 400 000 kr mer enn bindingsverk for en 115 kvadratmeter hytte. Et komplett laftebygesesett koster 10 000 til 18 000 kr per kvadratmeter, mens et bindingsverkbyggesett ligger på 6 000 til 10 000 kr per kvadratmeter. Den andre forskjellen er montering, der laftelag med spesialkompetanse tar høyere timepriser enn standard tømrere, typisk 100 000 kr mer. Den tredje er utvendig arbeid, der beising av lafteflater krever mer tid og stillas enn maling av kledning.

Poster som grunnarbeid og fundament, tak og taktekking, elektro, VVS, kjøkken, bad og innredning varierer gjerne med bare 10 000 til 50 000 kr mellom de to byggemåtene. Ofte er forskjellen nærmere null.

Post-for-post sammenligning — 115 kvadratmeter fjellhytte

Tabellen under tar utgangspunkt i en fjellhytte med tre soverom, to bad og hems. God standard, norsk leverandør, profesjonell utførelse.

Merkostnaden for laft: omtrent 16 %. Kvadratmeterpris laftehytte: rundt 44 600 kr. Kvadratmeterpris bindingsverk: rundt 38 400 kr.

Stavlaft som mellomløsning

Stavlaft er en kombinasjon der hjørnene, bunnsvillen og toppsvillen er laftet, mens resten av veggflatene er fylt med bindingsverk eller liggende panel. Du får lafteutseendet til en lavere pris.

Stavlaft ligger altså omtrent midt mellom bindingsverk og tradisjonell laft i pris. For den som liker laftuttrykket men har et stramt budsjett, er det et realistisk kompromiss. Saltdalshytta og flere andre norske leverandører tilbyr denne løsningen.

Langsiktige kostnadsforskjeller

Investeringskostnaden er bare én del av regnestykket. Over hyttens levetid spiller vedlikehold, energibruk og verdiutvikling inn.

Vedlikehold koster litt mer for laftehytter de første 50 årene. Laftevegger krever beising hvert fjerde til sjette år (20 000 til 40 000 kr per gang) og etterdrevning hvert tiende til femtende år (15 000 til 30 000 kr). Bindingsverk krever maling sjeldnere (hvert åttende til tolvte år) men kledningen har begrenset levetid og må byttes etter 30 til 50 år (50 000 til 100 000 kr). Over 50 år estimeres vedlikeholdskostnadene til 250 000 til 400 000 kr for laft mot 200 000 til 350 000 kr for bindingsverk. Over lengre tidshorisont jevner det seg ut fordi massivtømmeret har svært lang holdbarhet.

Energibruk er høyere for tradisjonelle laftehytter. En 200 millimeter tømmervegg har en U-verdi på rundt 0,6 til 0,9, mens en bindingsverkvegg med 200 millimeter isolasjon ligger på 0,18 til 0,22. I praksis betyr det 20 til 40 % høyere oppvarmingskostnader for laft. Tømmeret lagrer varme og gir jevnere temperatur, noe som delvis kompenserer, men ikke fullt ut. For fritidsboliger under 150 kvadratmeter er laftehytter fritatt fra energikravene i TEK17, som betyr at du kan bygge med tradisjonelle dimensjoner uten tilleggsisolering.

Verdiutvikling taler til laftets fordel. Laftehytter oppfattes som mer eksklusive og tidløse i det norske hyttemarkedet, og oppnår gjennomgående høyere kvadratmeterpriser ved salg. En godt vedlikeholdt laftehytte har i praksis ubegrenset levetid (100 til 300 år) mens bindingsverkhytter har et livsløp på 50 til 100 år.

Når er laft det riktige valget?

Merkostnaden på 10 til 20 % er lettest å forsvare hvis du planlegger å eie hytta lenge, verdsetter laftets utseende og inneklima, og ser på den som en investering over generasjoner. Massivtømmeret regulerer fuktighet og temperatur på en måte som gir et annet inneklima enn isolerte bindingsverkvegger. Og du slipper å tenke på kledningsbytte.

Bindingsverk gir deg mer hytte for pengene på kort sikt. Du får bedre isolasjonsverdi, lavere energikostnader, raskere byggetid og større fleksibilitet i utforming. Moderne bindingsverkhytter kan se svært tradisjonelle ut med riktig kledning og fargevalg.

Det som ofte avgjør er ikke pengene, men hva du verdsetter. Er du villig til å betale 715 000 kr ekstra for en 115 kvadratmeter hytte som kan stå i flere hundre år? Svaret er personlig.

Nøkkelpunkter

• Merkostnaden for laft vs. bindingsverk er typisk 10 til 20 % av totalbudsjettet, ikke 50 til 100 % som mange tror
• 80 % av kostnadene i et hytteprosjekt er identiske uavhengig av byggemåte — forskjellen sitter i veggkonstruksjonen
• Stavlaft er et godt kompromiss mellom pris og laftuttrykk, med 15 til 30 % merkostnad over bindingsverk
• Laftehytter har høyere energibruk (20–40 %) men lengre levetid (100–300 år mot 50–100 år)
• Vedlikeholdskostnadene over 50 år er omtrent like, men fordelingen er ulik — laft krever hyppigere beising, bindingsverk krever kledningsbytte
• Alle priser er veiledende og basert på norske markedspriser per februar 2026