Dampsperre og vindsperre i laftehytte — produktvalg

En laftehytte har andre fuktkrav enn et bindingsverkhus. Tømmerveggene puster, tar opp fukt og avgir den igjen etter årstidene. Men taket, gulvet og eventuelle tilbygg i bindingsverk trenger dampsperre og vindsperre for å fungere riktig. Å forstå hvor disse lagene skal ligge, og hva som skiller produktvalgene for laft fra standard bindingsverkløsninger, sparer deg for fuktproblemer senere.

Kildestøtte: Begrenset

Grunnprinsippet — varm side og kald side

Dampsperre og vindsperre har ulike oppgaver. Dampsperren plasseres på varm side av isolasjonen, altså mot det oppvarmede rommet. Oppgaven er å hindre at varm, fuktig inneluft trenger inn i den kalde delen av konstruksjonen og kondenserer. Vindsperren plasseres på kald side, mot det fri, og skal hindre kald uteluft fra å blåse inn i isolasjonen og redusere isolasjonsevnen.

Samspillet mellom disse to lagene er det som gjør at konstruksjonen fungerer. Hovedregelen i norsk byggetradisjon er at dampmotstanden skal være mye høyere på innsiden enn på utsiden. Et vanlig forholdstall er fem ganger høyere dampmotstand på varm side enn på kald side. Det sikrer at den lille mengden fukt som eventuelt kommer inn i konstruksjonen, kan tørke ut mot utsiden.

SINTEF anbefaler dampsperre med tykkelse på minst 0,15 millimeter i vegger og ventilerte skråtak, og 0,20 millimeter i kompakte flate tak og gulvkonstruksjoner. Dampsperrens sd-verdi, som er et mål på hvor stor motstand den gir mot fukttransport, bør være minst 70 meter for vanlig polyetylenfolie. Vindsperren på utsiden bør ha en sd-verdi på 0,01–0,5 meter — altså svært lav dampmotstand slik at fukt slipper ut.

Hvor brukes dampsperre i en laftehytte

I selve lafteveggene bruker du normalt ikke dampsperre. Massivtreveggen fungerer som en fuktbuffer som tar opp og avgir fukt etter forholdene. Å legge dampsperre på innsiden av en tømmervegg kan gi fuktopphopning inne i konstruksjonen fordi du hindrer veggens naturlige evne til å tørke innover. Dette er den største forskjellen fra bindingsverk, der dampsperre på innsiden er standard.

Taket er den delen av laftehytta der dampsperre er mest kritisk. Varm luft stiger, og mye av fuktbelastningen i et hus treffer takflaten. I et kaldt loft med isolasjon i etasjeskillet legges dampsperren på oversiden av himlingen, under isolasjonen, mot det oppvarmede rommet. I et varmt tak der isolasjonen ligger mellom sperrene helt ut til takflaten, legges dampsperren under sperrene, rett innenfor den innvendige kledningen. Overlappene må teipes grundig — det er i skjøter og gjennomføringer at det meste av luftlekkasjene skjer.

Gulvet trenger dampsperre for å hindre fukt fra grunnen. På en ringmur med krypkjeller eller luftet bjelkelag legges dampsperren under gulvisolasjonen, mot det kalde hulrommet. På en plate på mark legges den under betongen eller mellom betongen og gulvkonstruksjonen, avhengig av løsning. Her er det vanlig å bruke 0,20 millimeter folie fordi den også må tåle mekanisk belastning under støping.

Mellom etasjer er behovet mindre. Mellom to oppvarmede etasjer er temperaturforskjellen liten, og fuktrisikoen lav. Men mellom en oppvarmet etasje og et kaldt loft er situasjonen en annen — da behandler du etasjeskillet som om det var et tak, med dampsperre på varm side.

Våtområder som bad og vaskerom krever ekstra oppmerksomhet. I et baderom i en laftehytte bør innerveggene bygges som en selvbærende rammekonstruksjon med dampsperre, løsrevet fra tømmerveggen, for å håndtere både fuktbelastningen og settingen i tømmeret. Vanlig dampsperre i polyetylen er ikke tilstrekkelig som membran i våtområder — her trenger du i tillegg godkjent våtromsfolie eller membran som oppfyller kravene i Byggteknisk forskrift.

Vindsperre — utvendig beskyttelse

I en ren laftevegg uten tilleggsisolasjon er det ikke vindsperre. Tømmeret er så tett at vinden ikke blåser gjennom. Men så snart du etterisolerer en laftevegg utvendig, som mange gjør for å tilfredsstille TEK17-krav, trenger du vindsperre mellom isolasjonen og den utvendige kledningen.

Vindsperren skal hindre gjennomblåsing av isolasjonen, men den må samtidig slippe fukt ut. Materialvalget er derfor en diffusjonsåpen plate eller duk med lav sd-verdi. Vanlige produkter er trefiberbaserte vindsperre plater som Hunton Vindtett eller asfaltimpregnerte plater, eventuelt vindsperreduk i polypropylen.

På taket brukes gjerne undertak som fungerer som vindsperre. Her gjelder de samme prinsippene: materialet må være vindtett men dampåpent, slik at eventuell fukt i takkonstruksjonen kan tørke ut gjennom undertaket.

Produktvalg og montering

For dampsperren er standard polyetylenfolie i 0,15 eller 0,20 millimeter det vanligste og rimeligste valget. Folien leveres i ruller på typisk 2,6 eller 3,0 meters bredde og 25–50 meters lengde. Overlappene bør være minst 150 millimeter og teipes med dampsperretape designet for formålet. Vanlig tape eller gaffateip holder ikke over tid.

Gjennomføringer for rør, ledninger og ventilasjon er de vanligste svake punktene. Her finnes det spesialmansjetter og klemringer som gir tett tilslutning rundt rør og kabler. Å bruke tid på å gjøre disse detaljene riktig er noe av det mest lønnsomme du kan gjøre for byggets fukttekniske ytelse.

For vindsperren er valget mellom plater og duk. Plater i trefiber gir ekstra vindavstiving og fungerer godt på bindingsverkstilbygg. Duk i polypropylen eller polyester er lettere å montere rundt hjørner og ujevne flater, noe som kan være en fordel på etterisolerte laftevegger der overflaten ikke er helt plan.

Forskjellen fra bindingsverk

I et bindingsverkhus er dampsperre på innsiden av alle yttervegger standard. Isolasjonen sitter i hulrommet mellom stenderne, og uten dampsperre vil varm inneluft kondensere inne i veggen.

En laftevegg fungerer annerledes. Massivtreet har en egenskap som bindingsverk mangler: det virker som en fuktbuffer. Tømmeret tar opp fukt når inneluften er fuktig, og avgir det når luften er tørr. Denne bufferfunksjonen gjør at du ikke trenger dampsperre på tømmerveggene — og faktisk ikke bør ha det, fordi du da hindrer treets naturlige fuktregulering.

Men kombinasjonen av laft og bindingsverk i samme bygg er vanlig. Mange laftehytter har tilbygg, arker eller påbygg i bindingsverk. I overgangen mellom laft og bindingsverk må du være ekstra oppmerksom på at dampsperren i bindingsverkdelen kobles ordentlig til det lufttette sjiktet rundt laftekonstruksjonen. Disse overgangene er erfaringsmessig steder der det oppstår luftlekkasjer og potensielle fuktskader.

Nøkkelpunkter

• Laftevegger trenger normalt ikke dampsperre — massivtreet fungerer som fuktbuffer
• Tak, gulv og våtområder i en laftehytte krever dampsperre og vindsperre på samme måte som i bindingsverk
• Dampsperren legges alltid på varm side av isolasjonen, vindsperren på kald side
• Bruk 0,15 mm PE-folie i vegger og skråtak, 0,20 mm i gulv og flate tak
• Overlapper må teipes med egnet tape, og gjennomføringer tettes med spesialmansjetter
• Ved etterisolering av laftevegger utvendig trengs vindsperre mellom isolasjon og kledning