Betongmur med naturstein eller ekte tørrmur?

En betongmur med naturstein er en støpt mur som holder igjen jorda, med en kledning av stein foran som skal gi utseendet. For en selvbygger er det sjelden lettere enn en ekte tørrmur, fordi du får to jobber i stedet for én, og under rundt 1 meter er tørrmuren etter kildene å dømme nesten alltid billigere og mindre arbeid. Betongen lønner seg der plassen er trang, der muren blir høy med last på toppen, eller der en entreprenør støper og du kler selv.

Kildestøtte: Moderat · Skrevet med KI, oppdatert 20. oktober 2026 · KI kan ta feil. Slik lages artiklene →

Kort svar: to jobber i stedet for én

Tanken er god. Store tørrmurstein er tunge og krever ofte gravemaskin, mens små steiner foran en betongmur kan løftes for hånd. Men regnestykket endrer seg når du tar med alt som må skje før den første steinen er på plass.

Den første jobben er betongmuren, som tar hele jordtrykket alene. Ifølge Store norske leksikon må en støpt støttemur armeres, dreneres og ha et vinkelben, en fot som går inn under terrenget bak muren, og murer høyere enn omtrent én meter «må beregnes av fagfolk». Den andre jobben er kledningen. Steinene bærer ingenting, men de skal sitte fast på en loddrett flate gjennom mange vintre med frost og vann bakfra. Det er kledningen de fleste advarslene i kildene handler om.

Prisforskjellen er stor. I forordet til håndbok V270 om tørrmuring med maskin skriver Statens vegvesen at tørrmuring med gravemaskin kan koste «ned mot 1/4 av kostnaden for tilsvarande betongmur» når forholdene ligger godt til rette. Tallet er fra 1995 og gjelder vegmurer av store steiner satt med maskin, ikke en håndmurt mur ved hytta, men retningen er tydelig. Og en betongmur med steinkledning blir dyrere enn betongmuren alene.

Tabellen er en sammenstilling av kildene, ikke en beregning for din tomt.

Tre måter å kombinere betong og naturstein

Forblending betyr at en mur som bærer seg selv, får en kledning av stein foran. Betongen gjør jobben, og steinen gir uttrykket. Det finnes tre hovedmåter, og de skiller seg mer enn navnene tilsier.

Tynn, limt forblending. Skiferflis, tynne heller eller ferdige steinpaneler limes på en ferdig støpt mur. De er typisk 1 til 4 centimeter tykke, og panelene som selges på FINN, veier rundt 70 til 80 kilo per kvadratmeter. Det er den letteste løsningen å løfte, men den mest utsatte for frost.

Tykk, murt forblending. Murstein med 10 til 20 centimeter dybde mures foran betongen. Førde Granitt skriver at forblendingsstein med 6 til 10 centimeter «tjukne» må monteres med fuger, mens stein på 10 til 15 centimeter kan mures tørt med bakstøp. Bakstøp betyr at du fyller betong bak steinene etter hvert som muren stiger, slik at fronten henger fast i en kjerne.

Natursteinsmur med bakstøp. Her mures steinfronten først, og betongen støpes bak skift for skift. Statens vegvesens prosesskode (R761, prosess 71.1 «Murer av naturstein») regner fundament, betongsåle, fuging og «bakstøp inkl. armering» som deler av en natursteinsmur. Det er altså en anerkjent byggemåte for vegmurer.

Legg merke til hva «mindre tørrmurstein» betyr i butikken. Tallene på skifer, som 10–20, er steinens dybde inn i muren, og Minera Skifer skriver at liten sortering alltid må bakstøpes og mellomstor som regel. Kjøper du små tørrmurstein for å kle en betongmur, bygger du i praksis en murt forblending. Steinene står ikke av seg selv mot en loddrett vegg.

En mellomvei er å la betongen være fundament i stedet for bærevegg. Etter et ras ved Valsøyfjorden på Fv. 354 anbefalte Statens vegvesen i 2016 et støpt fundament med drensrør gjennom og en tørrmur oppå.

Betongmur med forblending og tørrmur side om side

Plassen er det sterkeste argumentet for betong. Statens vegvesen skriver i V270 at det er viktig å skaffe nok grunn for å kunne bruke tørrmurer med helning 3:1 i stedet for betongmur med helning 10:1. Helning 3:1 betyr 1 meter innover for hver 3 meter høyde. På en mur som er 2 meter høy, ligger toppen da rundt 67 centimeter lenger inn enn foten, mot rundt 20 centimeter for betongen (egen omregning). En håndmurt hagemur, som britiske Dry Stone Walling Association anbefaler å lene 1 centimeter innover for hver 6 centimeter høyde, havner på rundt 33 centimeter. Skal muren stå tett inntil en garasjevegg, en vei eller en nabogrense, kan betong være den eneste løsningen som får plass.

Telen trekker motsatt vei. Løfter telen et parti av en tørrmur, finner steinene seg til rette igjen. En betongmur er stiv og sprekker, og kledningen kan løsne når den beveger seg.

Utseendet er den siste forskjellen. V270 viser bilder av murer i blandede materialer med kommentarene «Murar av ulikt materiale ser sjeldan fint ut» og «Uheldig blanding av betongkonstruksjon og tørrmur». Det er gjerne betongkantene på endene og toppen som avslører en forblendet mur.

Jobb 1: betongmuren som bærer alt

Den svenske håndverkeren Björn Christiernsson viser i Finja-videoen om støpt støttemur hvor mye som skjer før muren kan kles. Han støper en L-mur langs innkjørselen: en vegg på 15 centimeter som står på en fot inn under terrenget, omtrent to tredjedeler så bred som veggen er høy. Armeringen er dobbel, 8 millimeter kamstål i rutenett på 15 × 15 centimeter, og vegg og fot støpes i én omgang med 1,7 kubikkmeter ferdigbetong. Betongen holdes fuktig i fem dager, forskalingen rives etter tre, og først etter fire til fem dager fyller han tilbake. Han sier selv at det ikke finnes noen standardløsning, og at en konstruktør bør beregne hver mur.

Björn Christiernsson forskaler, armerer og støper L-muren i videoen, som har svensk tale og norske undertekster.

Videoen viser ikke frostsikring og drenering, og på en hyttetomt i fjellet er det der mye av arbeidet ligger. En stiv mur må stå frostfritt. Frostfri dybde i snøfri, drenert grus er rundt 1 meter i Bergen sentrum, rundt 2 meter på Kvamskogen og over 3 meter på Geilo. I praksis betyr det å støpe på fjell, skifte ut telefarlige masser eller legge frostisolasjon. Statens vegvesen frostsikrer plasstøpte murer med XPS-isolasjon som tåler minst 500 kN/m² i trykk (R761, prosess 71.23). Bak muren trengs drensrør i foten, drenerende fyll og fiberduk mot jorda, fordi betongen ikke slipper vannet gjennom. Støper du sent på høsten, må den ferske betongen også beskyttes mot frost.

Planlegg kledningen før du støper. Foten bør stikke langt nok ut foran veggen til at steinen står på det samme frostsikre fundamentet. Ingen norsk anvisning beskriver denne detaljen, men det følger av hvordan tele virker: står kledningen på en egen, grunn stripe, kan telen løfte den uavhengig av muren og rive den løs. Toppen må få en avdekning som skjuler betongen og hindrer vann i å renne ned bak steinene.

Grøftesider som er for bratte, kan rase mens du står nede i grøfta. Graver du inntil en eldre tørrmur, en gammel grunnmur eller naboens mur, kan den miste støtten, så få en fagperson til å se på den først. Over 1,5 meter er muren alltid søknadspliktig etter byggesaksforskriften § 4-1.

Jobb 2: kledningen som skal sitte i mange vintre

Limer du stein på betong ute, er det frosten som avgjør om den blir sittende. Norsk SteinMiljø skriver at steinpanelene kun skal monteres på «døde» underlag som mur og betong, og utvendig med frostsikkert flislim og dobbeltliming, altså like mye lim på steinen som på veggen. Luftlommer i limet samler fukt, og ifølge produsenten kan det over tid gi frostspreng og stein som faller ned. Monter høyst 1 til 1,2 meter i høyden av gangen.

Minera Skifer bruker et limsystem fra Mapei til skifer på trapper, terrasser og fasader (leggeanvisning). Limet, Megarapid 2K Plus, er et tokomponent sementbasert flislim i klasse C2 FTE S2 etter standarden for flislim (NS-EN 12004). C2 betyr forbedret heft, F at det herder raskt, T at steinen ikke siger, E lang åpentid og S2 at limet er svært deformerbart, altså tåler bevegelse i underlaget. Minera oppgir at kravet til heft generelt er minst 0,5 N/mm². I deres prøver på betong holdt limet 1,6 til 2,6 N/mm², og bruddet gikk i steinen eller betongen. En limemørtel for tykke lag ga 0,53 til 0,85 N/mm², med brudd i limet. Ved behov legges en sementbasert membran (Mapelastic) på minst 2 millimeter først. Den beskytter betongen og gir mindre kalkutfelling ute, de hvite utslagene som ellers kommer gjennom fugene.

Ingen av anvisningene er skrevet for støttemurer, som får fukt fra jorda bak og ikke kun regn på fronten. Det er ikke funnet noen offentlig norsk anvisning for natursteinsforblending av støttemurer, og SINTEF Byggforsks blader om støttemurer ligger bak betalingsmur. Be produsenten av lim og stein bekrefte skriftlig at systemet tåler bruken.

Murer du tykk forblending med bakstøp, skriver Minera at du skal koste baksiden av steinen før bakstøpen, ikke mure for mye i slengen og dekke toppen så vann ikke trenger inn. Forumrådet på Byggebolig.no (2023) er å bruke jordfuktig betong, slik at den ikke tyter ut mellom steinene i fronten.

Haakon Aase sier i Riksantikvartimen om tørrmuring at fukten blir stående inne i en mur med mørtel, som da blir mer utsatt for frostsprengning, mens tørrmuren drenerer. Han snakker om murer generelt, men det er det samme vannet som møter en bakstøpt kledning. I en tråd på Byggebolig.no ble frost nevnt som hovedårsaken til at skifer løsner, og det kom en klar advarsel: forblendingen må gjøres slik at den ikke «velter ut senere», for en kledning som faller ut langs en gangvei, kan treffe et barn.

De fleste steinene i en forblending kan løftes for hånd. Arbeidstilsynet setter 25 kilo som veiledende grense for enkeltløft, og store tørrmurstein går fort over den. Kappingen gir derimot støv. Lys Oppdalskifer inneholder rundt 50 prosent kvarts ifølge Mineras datablad, og kvartsstøv kan gi silikose og lungekreft. Kapp med vann, bruk P3-maske og hold andre unna.

Pris: billigere stein, men to regninger

Prisene er veiledende og gjelder materialer til selve muren, uten frakt.

Steinen til forblending er billigere. Førde Granitts pris blir rundt 1 810 kroner per kvadratmeter med mva, mot 2 500 til 3 500 for stor skifertørrmur. Men legger du den på en mur av utstøpt forskalingsblokk, havner materialene på rundt 2 600 kroner per kvadratmeter før armering, såle, mørtel og avdekning (egen sammenstilling). Da er du på nivå med tørrmuren. Til gjengjeld trenger tørrmuren fyllstein og drenerende pukk bak fronten, for kvadratmeterprisen på steinen gjelder bare forsiden. Den blir derfor dyrere enn tabellen viser.

Med fagfolk blir forskjellen større, fordi du betaler for to jobber. Trådstarteren på Byggebolig.no hadde allerede en 30 centimeter tykk mur i stålfiberbetong, armert ned i fjellet, og ville helst slippe å betale en murer 3 000 til 4 000 kroner per kvadratmeter for forblendingen. Han skrev ikke om steinen var med i den prisen. I en tråd fra 2020 om en mur på rundt 15 meters lengde og 1,5 til 2 meters høyde fortalte en deltaker om tilbud på 140 000 og 300 000 kroner for en lignende plasstøpt mur. Forblending sparer på steinen, men taper på betongen og det ekstra arbeidet.

Når hytteplanen krever naturstein

Mange reguleringsplaner for hyttefelt krever murer i naturstein. Planen for Voss Hyttegrend sier at «eventuelle terrengmurar skal oppførast i naturstein», og lignende krav finnes i flere planer i Voss, Vinje og Hol. Om en betongmur kledd med naturstein oppfyller kravet, er uavklart. Av planene i ti hyttekommuner som er gjennomgått for laftet.no, er det kun Ringebu (Fennatjønn hyttegrend) som uttrykkelig tillater «naturstein, betong, forblending med naturstein og/eller stav/laftkonstruksjon».

Erfaringene spriker. Trådstarteren på Byggebolig.no i 2023 skrev at planen hans godtok naturstein eller noe som ser slik ut, for eksempel en mur kledd med skifer. I en tråd fra 2018 gikk det motsatt vei: planen krevde naturstein, men muren ble støpt i jordfuktig betong, og ifølge trådstarteren bekreftet kommunen at den ikke var naturstein slik tillatelsen krevde. Begge er beretninger fra privatpersoner.

Kravet gjelder også murer du ikke trenger å søke om, for unntaket i byggesaksforskriften § 4-1 forutsetter at muren ikke er i strid med reguleringsplanen. Spør kommunen skriftlig før du støper, og beskriv løsningen presist: betongkjerne, hvor tykk steinen er og hvordan topp og ender dekkes. Får du ikke et klart ja, er en ekte tørrmur det trygge valget.

Når bør du velge hva?

Velg ekte tørrmur når muren er under rundt 1 meter og har plass til å lene seg inn mot terrenget. En lav tørrmur kan stå på komprimert pukk uten betong og uten å gå ned til frostfri dybde. Den passer også når du har stein på tomta, når planen krever naturstein og når grunnen er telefarlig. Og setter den seg, kan du mure den om.

Velg betong med forblending når muren må stå nesten loddrett, eller når den skal bære en innkjørsel, parkering eller en garasje. Da må den prosjekteres uansett, og betongmuren kan dimensjoneres som en vanlig betongkonstruksjon. Last på toppen utelukker ikke tørrmur, for Statens vegvesen bygger maskinmurte tørrmurer under vegene sine. Men da trengs store blokker, gravemaskin, plass til helningen og en geoteknisk vurdering. Har du verken store steiner eller gravemaskin, kan det lønne seg å la en entreprenør støpe muren og så kle den selv. Da gjør du den delen der løftene er små og feilene kan rettes.

Et hyttetun i skråning på Vestlandet kan godt ha begge deler. De lave murene langs tunplassen og stien bygges som tørrmur på pukk, mens skjæringen bak en innegravd garasje blir en prosjektert betongmur som kles. Bruk samme stein i begge, så tunet henger sammen.

Vanlige spørsmål

Kan du kle en betongmur med naturstein?

Ja. Steinen kan limes, mures med fuger eller mures tørt med bakstøp. Utvendig skal limet være frostsikkert og legges både på steinen og på muren, slik at det ikke blir luftlommer som samler vann. Det finnes ingen norsk anvisning for forblending av støttemurer, så velg et system som produsenten godkjenner for utvendig bruk i frost, og planlegg fot og toppavdekning før du støper.

Hva er forskjellen på natursteinsmur og forblending?

I en natursteinsmur er det steinene som holder igjen jorda, enten de er stablet tørt eller murt i mørtel. Ved forblending er det en betongmur eller blokkmur bak som tar jordtrykket, og steinen foran er kledning. En natursteinsmur med bakstøp ligger mellom de to: steinfronten mures først, og betongen støpes bak etter hvert.

Hvor tykk må forblendingsstein være?

Det avhenger av hvordan steinen festes. Skiferflis og lette paneler til liming er typisk 1 til 4 centimeter. Førde Granitt skriver at granitt med 6 til 10 centimeter dybde må monteres med fuger, mens 10 til 15 centimeter kan mures tørt med bakstøp. Liten skifersortering, 5 til 12 centimeter, må alltid bakstøpes ifølge Minera Skifer.

Nøkkelpunkter

• Små tørrmurstein foran betong blir en murt forblending som må limes eller bakstøpes. Steinene står ikke av seg selv mot en loddrett vegg.
• Fundamentet under betongmuren må være frostsikkert og stikke ut under kledningen. I fjellet betyr det fjell, masseutskifting eller isolasjon.
• Forblending sparer på steinen, men en murer kan ta 3 000–4 000 kroner per kvadratmeter for kledningen (forum, 2023, uklart om stein er med).
• Plass er det beste argumentet for betong: rundt 20 centimeter innover på en mur på 2 meter, mot 33 til 67 som tørrmur.
• Krever hytteplanen naturstein, få et skriftlig svar fra kommunen før du støper.