Drenering bak støttemur, og hvorfor murer velter

Drenering bak en støttemur er et lag med pukk uten finstoff rett bak steinene, fiberduk mellom pukken og jorda, og et drensrør i foten der det kommer vann, med et utløp som ikke fryser. Vann er en av de vanligste grunnene til at støttemurer buler ut og velter. Det gjør jorda tyngre og presser på muren som mot en demning, og om vinteren er det vannet telen bruker til å skyve steinene ut.

Kildestøtte: God · Skrevet med KI, oppdatert 20. oktober 2026 · KI kan ta feil. Slik lages artiklene →

Slik ser det ut bak en støttemur som står

Tabellen viser oppbygningen fra muren og bakover. Den bygger på Statens vegvesens håndbøker, produsentenes monteringsanvisninger og den britiske tørrmurerforeningen Dry Stone Walling Association (DSWA). Målene for hagemurer er satt sammen fra kildene og er ikke normkrav.

Tanken er at vannet skal komme gjennom sonen bak muren uten å ta med seg jord, og bort fra foten før det rekker å bygge seg opp. En tørrmur av naturstein drenerer seg selv gjennom fugene, skriver Statens vegvesen i håndbok V270 om tørrmuring. Det holder så lenge fyllet bak også slipper vannet gjennom. Fyller du jord eller leire inntil steinene, mister muren den egenskapen.

Murtypen endrer hvor mye som hviler på drensrøret. En blokkmur slipper litt vann gjennom fugene, men Aaltvedt vil likevel ha drensrør bak murene sine. En gabion fylt med store steiner slipper vannet gjennom. En støpt betongmur er tett, så alt vannet må ut gjennom røret eller gjennom hull i muren. Murtypene er sammenlignet i Støttemur: naturstein, blokker, gabion eller betong?, og resten av steinarbeidet ved hytta i Stein og skifer rundt hytta.

Hvorfor vann får støttemurer til å velte

En støttemur holder igjen vekten av jorda bak seg. Vannmettet jord er tyngre, og finner ikke vannet en vei ut, presser det i tillegg direkte mot muren. DSWA skriver i sin spesifikasjon for enkle støttemurer at sidetrykket øker kraftig når jorda blir vannmettet i våte perioder, og at murene raser markant oftere da.

Statens vegvesen bygger dette inn i kravene. Håndbok N200 Vegbygging sier i utgaven fra 2018, punkt 712.4, at det «skal etableres god drenering bak såle og mur», og at massene i frysesonen ikke skal være telefarlige. Blokkmurer med geonett skal beregnes «med de poretrykk som kan oppstå» (punkt 713.3), altså med vanntrykket i porene mellom kornene i jorda. Når en tørrmur beregnes etter håndbok V220, regnes grunnvannet vanligvis å stå ved underkant av fundamentet, uten vann bak muren. Tabeller og tommelfingerregler for murer gjelder derfor bare når dreneringen virker.

Tele bakfra

Tele er frost i bakken. Telehiv krever tre ting samtidig: frost, vann og telefarlig jord. Telefarlig jord er silt, leire og finkornet morene, som suger vann opp mot frostsonen. Der fryser vannet til islinser som løfter og skyver. Fjerner du én av de tre, får du ikke telehiv.

Bak en støttemur kommer frosten inn fra siden. Norsk Belegningsstein skriver i håndboka for blokkmurer at frosten kan ta tak i muren «bakfra via frontkledningen». Ligger det våt, telefarlig jord rett bak steinene, presser islinsene muren litt ut hver vinter. Den sveitsiske tørrmureren Matthias Goetsch forklarer det i videoen om tørrmur fra start til slutt: Stein utvider seg nesten ikke når den fryser, men frossen jord har stor kraft. Jorda i planet rett bak muren må derfor ikke kunne fryse.

Pukk uten finstoff fryser også, og ifølge VA/Miljø-blad 109 går frosten rundt 1,4 ganger så dypt i grov pukk som i sand og grus. Men pukken hever seg ikke, fordi den mangler finstoffet som danner islinser. En mur langs en brøytet vei eller parkeringsplass får mest tele, fordi snøen som ellers isolerer, blir brøytet bort. Hvor dypt frosten går der du bygger, står i Frostfri dybde i Norge.

Pukken bak muren: fraksjon, tykkelse og komprimering

Tallene på pukken kalles fraksjon. Pukk 8–22 inneholder stein fra 8 til 22 millimeter og ingenting finere. Finstoff er de minste kornene, silt og leire. Pukk med finstoff, for eksempel 0–32, kan komprimeres hardt, men holder på vann og kan bli telefarlig. Statens vegvesen regner masser som ikke telefarlige (klasse T1) når under 3 vektprosent er finere enn 0,02 millimeter. Rett bak muren vil du ha pukk uten finstoff.

Kildene samler seg om minst 30 centimeter knust stein uten finstoff rett bak en hagemur, og 50 centimeter bak vegmurer. Sonen skal gå hele høyden av muren. Vann kan komme ut midt i en skjæring der det treffer et tett lag med leire, og der må det møte pukk, ikke jord. Mot telefarlig jord i fjellet er det tryggest å ligge i den tykke enden. Ingen av kildene sier hvor tykt laget bør være bak en hagemur med dyp tele.

Fyll bak muren etter hvert som den stiger, ikke til slutt. Komprimer lagvis, men ikke nærmere enn 0,3 meter fra muren, ifølge Aaltvedts anvisning for forarbeid. V270 advarer mot store steiner som blir liggende som kiler i fyllet og gir punktvis trykk på muren. Leire skal aldri inntil muren, sier den tyske landbruksetaten DLR Mosel, fordi den pakkes til en tett sperre som samler vann.

Fiberduk bak mur: når den trengs og når den kan tette seg

Fiberduk er en duk av plastfiber som slipper vann gjennom, men holder jordkornene tilbake. Et belgisk par som fikk bygd en tørrmur på gården sin i Frankrike, kalte duken et gigantisk kaffefilter. Uten duk vaskes finstoff fra silt og leire inn i pukken over noen år. Da tettes dreneringen gradvis, og fyllet blir telefarlig. Aaltvedt skriver i anvisningen for Mini-muren at duken hindrer «at pukken fylles med jord og at jordvann siger ut gjennom murens fuger».

Ifølge V270 skal det brukes fiberduk på minst 270 gram per kvadratmeter der pukken og de stedlige massene ikke danner et naturlig filter. Det gjelder i praksis når grov pukk ligger mot finkornet jord. Sweco-kravene for tørrmurene på E134 Stordalen var duk i klasse 4, rundt 280 gram per kvadratmeter. Tynn hageduk river, advarer den amerikanske anleggsgartneren Stanley «Dirt Monkey» Genadek. Sjekk vekt eller klasse på rullen før du kjøper.

Duken legges opp langs bakkanten av gropa, med pukken mellom duken og muren. Norsk Belegningsstein vil ha minst 300 millimeter omlegg i skjøtene. Øverst bretter du duken over pukken, legger et lag grus og så jord, slik at matjorda ikke siler ned i dreneringen.

Her spriker kildene. I en forumtråd fra 2023 på byggebolig.no ble det ikke lagt duk bak en mur på 50 centimeter, fordi trådstarteren hadde hørt at det ikke trengtes. Genadek mener duken må være der i sandjord, ellers vandrer sanden ut mellom steinene. I siltig leire kan duken selv tettes av finstoffet og bli en demning, og revner den, samles vannet i ett punkt og kan blåse ut muren der. Han anbefaler likevel duk i de fleste tilfeller (videoen er 27 minutter med mye småprat). Norsk Belegningsstein ber deg vurdere om duken slipper vann gjennom over tid, og Statens vegvesen styrer det med filterregler som en privat hagemur sjelden blir beregnet etter. Mot silt, leire og finkornet morene peker kildene likevel på duk, og på at vannet alltid må ha en vei ut.

Drensrør og utløp

En eldre utgave av Statens vegvesens håndbok V220 krevde drensrør i foten bak tørrmurer «med frostfritt utløp», ifølge Statens vegvesens rapport 220 (2018). Utgaven fra 2022 har ikke den formuleringen. Aaltvedt skriver at røret «skal legges så lavt som mulig» og lede vannet «til en kum eller annet, egnet sted». Røret ligger i bakkant av muren, på avrettingslaget, og innenfor fiberduken.

En lav hagemur på tørr grunn klarer seg ofte uten rør, så lenge pukksonen og duken er på plass. Den tyske leverandøren Schicker Mineral legger drensrør bare på tomter med vannproblemer. Røret trengs når det renner vann i skråningen, når det er kilder, når terrenget bak samler vann, og bak støpte murer. DSWA skriver at det er vanlig å treffe vann fra berglag eller gamle grøfter når du graver ut bak muren. Det vannet må ledes bort i fundamentet. Står muren på berg i en hytteskråning, renner det ofte vann på berget under jorda.

SWR Handwerkskunst viser framgangsmåten i videoen om å bygge tørrmur. Røret kles med fiberduk og legges med fall nederst i gropa, og massene rett rundt røret komprimeres ikke. Et innlegg på byggebolig.no anbefaler 110 millimeter korrugert rør framfor 50 millimeter.

Tyske landskapsgartnere legger drensrøret og drenspukken bak en støttemur på 1,5 meter i SWR-filmen, men i norske fjellstrøk går frosten dypere, så utløpet må holdes frostfritt.

Utløpet avgjør om røret virker. Uten utløp «blir muren en demning», skrev en bruker på byggebolig.no i 2017. Norsk Belegningsstein nevner et drenssystem, en bekk eller åpent terreng. Frostfritt utløp betyr i praksis at røret har fall hele veien og munner ut der vannet renner fritt videre, gjerne ved enden av muren og ned i terrenget. Blir vannet stående i enden, fryser det og stenger røret.

Der fyllet i muren er jord, for eksempel i hageterrasser, anbefaler DSWA dreneringshull gjennom muren med 2–3 meters mellomrom, tettere der det er mye vann.

Du trenger ikke søke om drensrøret. Byggesaksforskriften (SAK10) § 4-1 første ledd bokstav f nr. 9 unntar «lokal drenering», og DiBKs veiledning til § 4-1 presiserer at det gjelder drenering som ikke er koblet til overvanns- og avløpsnettet. Selve muren følger andre regler, se Støttemur: når må du søke?

Hva materialene koster

Steinsenteret Åsane Sand og Singel i Bergen oppgir drensrør 83/100 millimeter i kveil på 25 meter til 1 722 kroner, og et lass på 10 tonn pukk 16–32 millimeter, tippet ved veien i Bergensområdet, til 6 190 kroner (oktober 2026). En sone på 30 til 50 centimeter bak en mur på 10 meter og 1 meters høyde er 3 til 5 kubikkmeter pukk, eller rundt 4,5 til 7,5 tonn med 1,5 tonn per kubikkmeter, så ett lass holder. Fiberduk på 2 × 25 meter koster 949 kroner hos Skiferbutikken, men produktsiden oppgir ikke vekten, så spør etter den. Etter en egen utregning blir materialene til dreneringen da rundt 7 000 kroner uten rør og 9 000 kroner med, før graving og før frakt utenfor Bergensområdet. Hele muren er priset i Hva koster en støttemur?

Overvann og snøsmelting på hyttetomta

Drensrøret tar vannet som siger gjennom jorda. Vannet som renner på overflaten, skal helst ikke komme ned i fyllet i det hele tatt. Den britiske tørrmurhåndboka fra BTCV foreslår en avskjærende grøft ovenfor muren der det renner mye vann. Det er en grunn grøft på tvers av fallet som fanger vannet og leder det forbi. Den kan fôres med flate steiner eller fylles med stein. Anleggsgartneren Holly Brooks lager en svak forsenkning bak muren som leder vannet ut til sidene, i Exmarks video om en mur av kampestein. Renner vannet over toppen, lander det foran muren og graver ut foten.

Selve toppen kan også hjelpe. Muren bør slutte litt under kanten av terrenget bak, og toppsteinene kan helle svakt forover, så regnvann renner av fronten i stedet for ned bak steinene.

Mange hytteplaner styrer overvannet. Reguleringsplanen for Voss Hyttegrend sier i kravene til byggeperioden at tak- og overvann og vann fra terrenget ovenfor ikke må føres ut mot skråninger slik at skredfaren øker. Planen for Sørre Garli i Øystre Slidre krever at takvann ledes til terreng og infiltreres på tomta. Les bestemmelsene for din egen tomt før du legger rør. Og legg aldri takrenneutløp eller drens fra hytta inn i fyllet bak muren. Led det forbi muren til et sted der det kan sige ned uten å mette massene bak.

På en fjelltomt kommer de største vannmengdene med snøsmeltingen om våren. Kildene om murer sier lite om dette, men en rimelig slutning er at smeltevannet ikke synker unna der bakken fortsatt er frossen lenger ned, og heller renner langs telen og berget mot muren. Da får dreneringen sin største prøve, og utløpet må være åpent før snøen går.

Hvorfor murer velter: årsaker og varseltegn

De fleste murer som velter eller buler ut, mangler drenering, står på eller mot telefarlig jord, er for smale og for bratte, eller har fått last på toppen som ingen regnet med. Tabellen samler årsakene fra Statens vegvesen, Aaltvedt og Asak.

En tørrmur, en tørrstablet blokkmur og en gabion tåler at grunnen beveger seg litt. Asak kaller tørrstablede murer «meget fleksibel mht. bevegelser i grunn eller fundament». En støpt mur sprekker i stedet, og er derfor mer avhengig av at drenering og frostsikring er riktig fra første dag. Fundamentet er omtalt i Fundament for tørrmur: lav mur og høy mur.

Se etter disse tegnene, gjerne etter snøsmeltingen:

• Muren lener seg utover eller buler midt på.
• Steiner eller blokker har flyttet seg, eller toppsteinene vipper.
• Det kommer vann med slam ut gjennom fugene etter regn. Det tyder på at duken mangler eller er skadet.
• Det kommer sprekker eller søkk i terrenget bak muren.
• En støpt mur har sprekker som blir bredere fra år til år.

Å presse steinene tilbake hjelper ikke. Som regel må muren tas ned til under skaden, årsaken rettes og dreneringen bygges på nytt før steinene mures opp igjen. En mur som buler, kan rase når du tar ut steiner. Er den høy, eller bærer den vei, parkering eller et bygg, bør en geotekniker eller erfaren tørrmurer se på den før du begynner. Hold deg unna fronten mens noen graver bak muren. Og henger en stein i klypa på gravemaskinen, skal du ikke prøve å styre den med hendene.

Vanlige spørsmål

Trenger en tørrmur drenering?

Tørrmuren drenerer seg selv gjennom fugene, men bare hvis fyllet bak også slipper vannet gjennom. Bak en støttemur i tørrmur trenger du derfor minst 30 centimeter pukk uten finstoff og fiberduk mot finkornet jord. Et drensrør i foten trengs der det renner vann i skråningen, ved kilder eller der terrenget samler vann.

Skal det være fiberduk bak en støttemur?

Ja, når jorda bak er finkornet, som silt, leire eller morene. Duken hindrer at finstoff vaskes inn i pukken og tetter dreneringen. Statens vegvesen bruker duk på minst 270 gram per kvadratmeter, og Norsk Belegningsstein vil ha minst 30 centimeter omlegg i skjøtene. Mot grov, steinete grus kan massene danne et naturlig filter, og da er duken mindre viktig.

Hvor mye pukk trengs bak en støttemur?

Regn med en sone på minst 30 centimeter knust stein, 8–22 eller 16–32 millimeter, i hele murhøyden. Statens vegvesen bruker 50 centimeter bak vegmurer. For en mur på 10 meter og 1 meters høyde blir det 3 til 5 kubikkmeter, og ett lass på 10 tonn holder. Mot telefarlig jord i fjellet er et tykkere lag tryggere.

Må du søke for å legge drensrør bak muren?

Nei, så lenge røret ikke kobles til kommunalt overvanns- eller avløpsnett. Lokal drenering er unntatt søknadsplikt etter SAK10 § 4-1 første ledd bokstav f nr. 9. Selve muren kan likevel være søknadspliktig, avhengig av høyde og avstand til nabogrensen.

Nøkkelpunkter

• Pukksonen skal gå hele murhøyden. Vann kan komme ut midt i skjæringen der det treffer et tett lag.
• Jord eller leire inntil steinene gjør en selvdrenerende tørrmur til en demning, og gir telen noe å ta tak i.
• Et drensrør er ikke bedre enn utløpet. Fryser enden igjen, blir vannet stående ved foten av muren.
• Slam i fugene etter regn tyder på at fiberduken mangler eller er skadet.
• Takvann og drens fra hytta skal ledes forbi muren, ikke inn i fyllet bak den.
• En støpt mur tåler minst bevegelse og er mest avhengig av at dreneringen er riktig fra start.