Fundament for tørrmur: lav mur og høy mur

En tørrmur står på et fundament av komprimert pukk eller rett på fast fjell, ikke på betong. Til en mur på 50 centimeter trenger du verken støpt såle eller å grave ned til frostfri dybde, men matjorda må bort, pukklaget bør være tykkere på telefarlig jord, og vannet må ledes vekk. En mur på 2 meter er en annen konstruksjon: fundamentet må være frostsikkert, bunnen blir 0,7 til 1,5 meter bred, og muren skal beregnes av en fagperson og byggesøkes.

Kildestøtte: Moderat · Skrevet med KI, oppdatert 20. oktober 2026 · KI kan ta feil. Slik lages artiklene →

Fundamentet ved 50 centimeter, 1 meter og 2 meter

Tabellen bygger på Statens vegvesens håndbok V270 om tørrmuring, bransjehåndboka Støttemurer av betongblokker fra Norsk Belegningsstein, den britiske tørrmurerforeningen Dry Stone Walling Association (DSWA) og byggesaksforskriften (SAK10). Tykkelsen på pukklaget er erfaringstall fra fagvideoer og forum, ikke beregnede verdier.

Søknadsfritaket gjelder bare hvis reguleringsplanen ikke sier noe annet (SAK10 § 4-1 første ledd bokstav f nr. 6). Reglene står i artikkelen om når du må søke om støttemur.

Fra 50 centimeter til 2 meter er det ikke pukklaget som endrer seg mest, men kravet om frostsikring og at noen må regne på muren. Tenk deg en hyttetomt på Kvamskogen, der frosten går rundt 2 meter ned i snøfri grus. Å grave 2 meter ned for å sette en mur på 50 centimeter står ikke i forhold til det muren holder igjen. Går det galt, må du legge om noen steiner. En mur på 2 meter veier flere tonn per løpemeter. Glir den ut mot en sti eller mot hytteveggen, er det en helt annen sak.

Hvorfor tørrmuren klarer seg uten betong

Statens vegvesen regner tørrmuren som en gravitasjonsmur: den holder igjen jorda med sin egen vekt og drenerer seg selv (V270, kapittel 4). Steinene ligger løst mot hverandre. Løfter telen et parti litt, kan steinene finne seg til rette igjen uten at noe sprekker. Norsk Belegningsstein kaller støttemurer av blokker «en fleksibel konstruksjon på tilsvarende måte som murer av naturstein». Brian Post skriver i Fine Homebuilding (2017) at en tørrmur kan stå rett på stedlig jord, mens en mur i mørtel trenger betongfundament under frostgrensen. Den stive muren sprekker når grunnen beveger seg. Tørrmuren gir etter.

Fundamentet har fire jobber. Det skal bære vekten uten at grunnen gir etter, hindre at muren glir ut langs bunnen, holde telen borte fra steinene og lede bort vann. Komprimert pukk gjør alle fire, så lenge jorda under ikke er telefarlig innenfor frostsonen. Betong gjør de to første bedre, men hjelper ikke mot tele. Ligger en støpt såle på telefarlig jord over frostgrensen, løftes den av telen på samme måte som steinene ville blitt. Det er en slutning ut fra hvordan tele virker, og den stemmer med at Statens vegvesen bare nevner masseutskifting og frostisolasjon som tiltak mot tele.

Betong under en tørrmur kan likevel være riktig:

• Bløt grunn som bærer dårlig. Den britiske tørrmureren Dry Stone Tom fant en murende i en hage som hadde sunket etter to år. Det lå nesten ingenting under steinene. Han støpte en plate på 15 til 17 centimeter før han murte opp igjen (videoen).
• Fjell som ikke lar seg avrette. V270 åpner for en forskalt og støpt murfot som forankres med fjellbolter.
• Høye murer på løsmasse. For en vegmur på 3,9 meter i Rauma (Fv. 181, 2014), som ble beregnet for 4,5 meter inkludert foten, måtte bunnraden være minst 2,5 meter bred. Var det vanskelig å skaffe så store steiner, kunne en støpt såle erstatte dem.
• Rekkverk eller gjerde på toppen, som trenger feste i noe som står helt stille.

Grunnen avgjør mer enn murhøyden

Telehiv krever tre ting samtidig: frost, vann og telefarlige masser. Mangler én av dem, hever ikke grunnen seg. Spørsmålet om frostfri dybde handler derfor om hva som ligger under muren. V270 sier det rett ut: består grunnen av telefrie masser, holder det å avrette byggegropa med pukk eller grus og komprimere. Først når det ligger telefarlige masser innenfor frostsonen, må de skiftes ut eller isoleres.

Sand og grus med under 3 prosent korn mindre enn 0,02 millimeter er ikke telefarlig, ifølge Statens vegvesens håndbok N200. På slik grunn er et komprimert pukklag det muren trenger, også når den er høy, så lenge grunnen bærer. Steinholdig morene med lite finstoff oppfører seg omtrent likt.

Telefarlig jord: silt, leire og finkornet morene

Silt og siltig morene er meget telefarlig, og leire er også telefarlig. Byggforsk sier at grunnen skal regnes som telefarlig til det motsatte er påvist. Et grovt tegn: Kan du klemme jorda fra bunnen av grøfta til en klump som holder formen, inneholder den mye silt eller leire. En britisk tørrmurer på YouTube bruker nettopp den testen for å vise at jorda er god nok å bygge på. I Norge er det et varsel.

I snøfri, drenert grus går frosten rundt 1 meter ned i Bergen sentrum, rundt 2 meter på Kvamskogen, over 2 meter på Voss og over 3 meter på Geilo, Beitostølen og i Hemsedal. Tallene er anslag, og de står forklart i artikkelen om frostfri dybde. Snø isolerer, så en mur langs en brøytet innkjørsel eller parkeringsplass får den dypeste telen. Pukken under og bak muren leder frosten dypere enn jorda rundt, men den hever seg ikke, fordi den ikke er telefarlig.

Fast fjell

Fjell er det beste underlaget, og det teler ikke. V270 krever at fjellet under murfoten er «reinska og fritt for subbus og anna laust materiale», og at det sprenges slik at flaten står vinkelrett på muren, altså med fall innover. Det som kan gå galt, er jord, mose eller finstoff som blir liggende mellom fjellet og bunnsteinen. Står muren dels på fjell og dels på løsmasse, må løsmassen være telefri og godt komprimert. Ellers setter de to delene seg ulikt. På hyttetomter i skråning renner det ofte vann på berget under jorda, og det samler seg mot muren. Da trenger du drenering bak muren og et utløp gjennom eller rundt foten.

Mur på 50 centimeter: slik bygger du fundamentet

Ingen av kildene krever betong under en så lav tørrmur. Norsk Belegningsstein lar murer på 1,0 meter og lavere stå rett på godt komprimert grus eller knust fjell, og krever frostfritt fundament først over 1,5 meter. Håndboka gjelder blokkmurer, men regner dem som like fleksible som natursteinsmurer. DSWA sier at «domestic» støttemurer under 1,5 meter skal ha et fundament som er «hard and level», med et eget fundamentskift der steinene ligger på langs inn i muren. Frost nevnes ikke. V270 skriver at alle murer skal ha frostfritt underlag, men håndboka gjelder vegmurer med trafikklast. Det finnes ingen norsk forskrift eller standard med et eget fundamentkrav for så lave tørrmurer, så rådet om pukk uten frostfri dybde er en vurdering ut fra disse kildene.

Slik bygger du fundamentet, satt sammen fra kildene:

1. Grav bort matjord, røtter og organisk materiale til du står på fast, urørt grunn. Fast fjell rensker du helt rent. Legg aldri fundamentet på frossen, telefarlig jord, for den kan synke når telen går om våren.
2. Gjør grøfta bredere enn muren. Hornbach legger 10 centimeter på hver side, den amerikanske anleggsgartneren Sierra Landscape 10 til 15. Selve muren bør være minst 30 centimeter bred nederst, ifølge Hornbach, selv om en tredjedel av høyden gir mindre.
3. Legg fiberduk mot jorda hvis den er finkornet, så pukken ikke slammes til.
4. Legg pukken og komprimer. Hornbach regner 10 prosent ekstra masse fordi den synker sammen. Er pukken grov, avretter Norsk Belegningsstein med 4–8 millimeter før første stein.
5. Gi toppen av fundamentet fall innover. ReNature lager 10 til 15 prosent fall bakover, slik at første steinrad får riktig helning med en gang.
6. Sett bunnsteinene litt ned i terrenget. Britiske og amerikanske murere setter dem rundt 15 centimeter under bakken. De største og flateste steinene går nederst, med lengden inn i muren. Stå på hver stein, og bytt den hvis den rugger.

Steinleverandøren Schicker Mineral graver ut og komprimerer frostsikringspukk 0/32 under en tysk støttemur på 1 meter, men på telefarlig jord i fjellet bør laget være tykkere.

Pukklaget varierer mye fra kilde til kilde.

Kildene er laget for mildere klima. De tyske regner med at frostfri dybde er rundt 80 centimeter, og de norske og svenske produktfilmene sier ingenting om tele. På telefarlig grunn i fjellet bør du derfor ligge i den tykke enden. Velg også pukken etter grunnen. Tyskerne bruker 0/32, altså knust stein fra 0 til 32 millimeter med finstoff, fordi den kan komprimeres hardt. Norsk Belegningsstein krever at massene i fundamentet er «godt drenerende og telefrie», og foreslår knust fjell 8–16 eller 8–22 millimeter, altså uten finstoff. Står muren på våt, finkornet jord, er pukk uten finstoff det tryggeste. Bruker du 0/32, spør leverandøren hvor mye finstoff den har.

Mur på 1 meter: grensetilfellet

For blokkmurer over 1,0 meter krever Norsk Belegningsstein støpt, armert såle, men ingen av tørrmurkildene stiller et slikt krav. Likevel begynner to ting å telle mer.

Den første er jordtrykket. Kraften fra jorda bak en støttemur øker med kvadratet av høyden: dobbel høyde gir omtrent fire ganger så stor kraft, og en mur på 2 meter tar rundt 16 ganger så mye som en på 50 centimeter. Det er vanlig jordtrykksteori for flatt terreng uten last på toppen, og muren må bli tyngre og bredere nederst i samme takt. Store norske leksikon skriver at murer «som er høyere enn omtrent én meter, som står på vanskelig grunn eller som skal motstå jordtrykk», må beregnes av fagfolk. Skråner terrenget opp bak muren, eller skal det stå en bil eller en terrasse på toppen, bør du få muren vurdert.

Den andre er frosten bakfra. Frosten går gjennom steinene og inn i jorda rett bak. Er den jorda telefarlig og våt, dannes islinser som presser muren utover. En lav mur tåler litt av dette, en høyere mur får større krefter og mer jord bak seg. Kildene spriker her. Norsk Belegningsstein venter med frostfritt fundament til 1,5 meter, mens entreprenøren Der Erdmeister bygde en tysk støttemur på 1 til 1,2 meter langs en vei med frostfritt fundament, minst 80 centimeter ned i frostsikringsmasse (videoen). Står en meterhøy mur på telefarlig jord i fjellet, er det tryggest å skifte ut mer av massene under muren, ha drenerende fyll bak steinene og eventuelt legge isolasjonsplater i bunnen.

Statens vegvesen regner tørrmur til omtrent 2,2 tonn per kubikkmeter. En mur på 1 meter med 50 centimeter bunn og 30 centimeter topp veier da rundt 0,9 tonn per løpemeter, etter et eget regneeksempel. Bunnen av muren bør være 35 til 50 centimeter bred, altså en tredjedel til halvparten av høyden, slik DSWA anbefaler. Hvilken stein som egner seg, står i artikkelen om stein til tørrmur.

Mur på 2 meter: dette endrer seg

Frostsikkert fundament

Norsk Belegningsstein skriver at støttemurer over 1,5 meter «må etableres frostfritt, slik at telekreftene over tid ikke får påvirke stabilitet og utseende». Samme håndbok sier at isolasjon normalt ikke trengs når grunnen består av masser som ikke er telefarlige. På fjell og telefri grus er fundamentet frostsikkert som det er.

På telefarlig grunn sier V270 at massene skal skiftes ut med telefrie masser ned til frostfri dybde, eller at frosten holdes ute med isolasjonsplater. Ved rundkjøringen på Bergsøya i Gjemnes (2013) krevde Statens vegvesen at all finkornet og bløt masse ble fjernet, opptil 3 meter ned. Under hele muren skulle massen byttes ut minst til frostsikker dybde, beregnet til 1,1 meter, med telesikker, godt drenerende sprengstein eller kult. Der frosten går 2 til 3 meter ned, blir full utskifting en stor grop, og da er isolasjon ofte mer realistisk. Isolasjonen er oftest XPS, ekstrudert polystyren. Norsk Belegningsstein advarer om at platene er glattere enn pukk og gir dårligere friksjon, og at det må tas med når muren beregnes. Statens vegvesens prosesskode R761 krever XPS med trykkfasthet på minst 500 kilonewton per kvadratmeter når vegmurer frostsikres. Mer om isolasjon i bakken står i frostsikring av fundament.

Bredere, tyngre og større bunnstein

Med 1,0 meter bunn og 0,5 meter topp blir det rundt 3,3 tonn stein per løpemeter. Statens vegvesens håndbok V220, slik rapport 220 siterer den, sier at den nederste steinen helst skal gå gjennom hele murbredden, og krever at vegmurer står minst 0,5 meter under terreng foran foten. Steiner av den størrelsen løfter du ikke for hånd. Arbeidstilsynet sier at du bør unngå enkeltløft over 25 kilo, selv under gode forhold, så muren må bygges med gravemaskin.

Beregning, søknad og trygg graving

En mur på 2 meter faller utenfor søknadsfritaket i SAK10, som går opp til 1,5 meter med minst 4 meter til nabogrensen. TEK17 § 10-2 krever «tilfredsstillende sikkerhet mot brudd og tilstrekkelig stivhet og stabilitet», og veiledningen viser til Eurokode 7 for geoteknisk prosjektering. I praksis kontrollerer den som beregner muren at den ikke glir, velter eller presser grunnen sammen.

Gravingen bak muren krever egen sikring. DSWA ber deg skjære banken tilbake minst en halv murhøyde, altså 1 meter for en mur på 2 meter, og lenger i løse masser. Et geoteknisk notat fra Multiconsult for Statens vegvesen (Harstad, 2016) brukte graveskråning 1:1 og sa at skråningen skulle graves i seksjoner, ikke stå åpen over natten og sikres mot erosjon når det regner. Bakfyllet nærmere muren enn murhøyden skal komprimeres med lett vibrovals på høyst 1,5 tonn (Sweco-kravene i Statens vegvesens rapport 220). Hold deg unna gravemaskinens arbeidsområde mens den løfter stein.

Alternativene er to lavere murer i terrasser, en slakere mur eller en betongmur med natursteinsforblending. Murtypene er sammenlignet i støttemur: naturstein, blokker, gabion eller betong. Står terrassene tett, virker den øverste muren som last på den nederste, og da må de vurderes samlet. Hva muren koster med graving, pukk og stein, står i artikkelen om hva en tørrmur koster.

Vanlige spørsmål

Må en tørrmur ned til frostfri dybde?

Ikke en lav mur. Norsk Belegningsstein krever frostfritt fundament først for murer over 1,5 meter, og DSWA nevner ikke frost for murer under 1,5 meter. Under en lav mur fjerner du matjorda og legger et komprimert pukklag, tykkere der jorda er telefarlig. Over 1,5 meter skal fundamentet være frostsikkert: på fjell, på telefrie masser ned til frostfri dybde, eller med frostisolasjon.

Må fundamentet til en tørrmur støpes?

Nei, normalt ikke. En tørrmur er fleksibel og står best på komprimert pukk eller fjell. Betong brukes når grunnen er så bløt at den ikke bærer, når fjellet ikke lar seg avrette, eller når en beregning av en høy mur viser at bunnen må være bredere enn steinene. En støpt såle beskytter ikke mot tele, med mindre den ligger frostfritt eller er isolert.

Hvor tykt pukklag trenger en tørrmur?

Tyske og norske fagvideoer bruker 20 til 40 centimeter komprimert pukk under lave murer, og 30 til 50 centimeter under murer rundt 1 meter. Et råd på forumet byggebolig.no er 20 til 30 centimeter på telefri grunn og 40 til 50 på telefarlig grunn. Tallene er erfaringsråd, ikke beregninger. Ved 2 meter bestemmes fundamentet av den som beregner muren.

Nøkkelpunkter

• Se på grunnen før du ser på høyden. På fjell og telefri grus holder et pukkfundament også under en høy mur, mens telefarlig jord under en høy mur må byttes ut eller isoleres.
• En støpt såle under tørrmur gir bæreevne, ikke telesikring. Telen tas med masseutskifting, isolasjon eller fjell.
• Jordtrykket øker med kvadratet av høyden. En mur på 2 meter tar rundt 16 ganger så mye kraft som en på 50 centimeter.
• Over 1,5 meter er kildene enige: frostsikkert fundament og beregning av fagperson.
• Muren langs innkjørselen og parkeringsplassen får mest tele, fordi snøen blir brøytet bort.
• På en tomt i skråning med berg i dagen er vannet på berget ofte et større problem enn frosten.