· Stein og skifer  · 15 min lesetid

Støttemur: når må du søke? Regler for nabo og vei

Støttemur inntil 1 meter kan stå 1 meter fra nabogrensen uten søknad, og inntil 1,5 meter med 4 meters avstand. Se reglene for nabo, vei og hytteplaner.

Støttemur inntil 1 meter kan stå 1 meter fra nabogrensen uten søknad, og inntil 1,5 meter med 4 meters avstand. Se reglene for nabo, vei og hytteplaner.

En støttemur på inntil 1,0 meter kan du bygge uten å søke hvis den står minst 1,0 meter fra nabogrensen, og en mur på inntil 1,5 meter hvis den står minst 4,0 meter unna (byggesaksforskriften § 4-1 første ledd bokstav f nr. 6, med hjemmel i plan- og bygningsloven § 20-5). Muren må i tillegg følge reguleringsplanen, ikke hindre sikten ved veikryss og avkjørsler og stå utenfor byggegrensen mot offentlig vei. Blir den høyere, kommer nærmere grensen eller bryter med planen, må du søke, men en mindre mur kan du ofte søke om selv.

Kildestøtte: God · Skrevet med KI, oppdatert 20. oktober 2026 · KI kan ta feil. Slik lages artiklene →

Grensene for støttemur uten søknad

Byggesaksforskriften (SAK10) bruker ordet forstøtningsmur. Det betyr det samme som støttemur: en mur som holder igjen jord der terrenget har et sprang i høyden, for eksempel foran en utgravd parkeringsplass eller langs en uteplass i skråningen. Forskriften unntar «mindre forstøtningsmur på inntil 1,0 m høyde og avstand fra nabogrense på minst 1,0 m eller forstøtningsmur på inntil 1,5 m høyde og avstand fra nabogrense på minst 4,0 m» (§ 4-1 første ledd bokstav f nr. 6). DiBKs veiledning til § 4-1 gjentar grensene og legger til at muren ikke må hindre sikten i frisiktsoner mot vei.

MurhøydeAvstand til nabogrenseMå du søke?Grunnlag
Inntil 1,0 mMinst 1,0 mNei, hvis planen ikke sier noe annetSAK10 § 4-1 f nr. 6
Inntil 1,5 mMinst 4,0 mNei, hvis planen ikke sier noe annetSAK10 § 4-1 f nr. 6
Over 1,0 m, inntil 1,5 mUnder 4,0 mJaSamme bestemmelse
Over 1,5 mUansettJaSamme bestemmelse
Inntil 1,0 mUnder 1,0 mJaSamme bestemmelse
Inntil 0,5 mI grensenUavklart. Bærum sier neiBærum kommune, ikke forskriften

Lengden har ingen betydning. Bærum kommune skriver at det er «ingen lengdebegrensning», og informasjonsarket om støttemur fra Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF), som blant annet Volda og Trysil har lagt ut, sier at lengden «har ingenting å seie». En 25 meter lang mur på 0,9 meter, 1,5 meter fra grensen, er altså like søknadsfri som en kort. Men høyde og avstand er ikke hele svaret: planen, frisikten og vegloven (SAK10 § 4-1 første og tredje ledd) er de vilkårene som oftest gjør en lav mur søknadspliktig, og de står lenger ned.

Slik måles høyden, og når flere tiltak blir ett

Verken forskriften eller DiBK sier hvor høyden skal måles fra. NKF-arket sier at muren ikke «på noko punkt» skal bli høyere enn tillatt høyde over terreng, og DiBK bruker samme logikk for terrengendringer. Den tryggeste lesningen er at det høyeste punktet på den synlige muren, målt fra terrenget foran, ikke kan passere grensen noe sted langs muren. Står muren i en skråning og er 0,8 meter i den ene enden og 1,2 meter i den andre, er det en mur på 1,2 meter. Da må den stå minst 4 meter fra grensen for å være søknadsfri. Er du i tvil, spør kommunen før du graver.

Neste felle er summen av flere små tiltak. DiBK skriver at «mange mindre tiltak som utgjør en større helhet må ses samlet og kan være søknadspliktig». Oslo kommune bruker en garasje, en støttemur og noen terrengendringer på samme tomt som eksempel på noe som ofte krever søknad, og legger til at gjentatte tiltak over tid kan bli søknadspliktige på samme måte. To murer på 1 meter i trinn oppover en skråning er derfor ikke automatisk to søknadsfrie murer. Ingen nasjonal regel sier hvor langt fra hverandre trinnene må stå for å regnes hver for seg.

Fyllingen bak muren er et eget tiltak (SAK10 § 4-1 første ledd bokstav f nr. 7). Den kan avvike høyst 3,0 meter fra opprinnelig terreng i spredtbygd strøk og 1,5 meter i tettbygd strøk, og fyllingsfoten må stå minst 1,0 meter fra nabogrensen. Forskriften sier ikke om et hyttefelt er spredtbygd eller tettbygd. Men de fleste hytteplaner setter uansett taket for fylling på 1 til 2 meter, oftest 1 til 1,5 meter, så skal du bygge opp en flat uteplass med mur foran, er det ofte fyllingsregelen i planen som stopper prosjektet, ikke muren. Platting og terrasse har en egen artikkel om søknadsplikt.

Støttemur i nabogrensen

Avstandene på 1 og 4 meter er vilkår for å slippe søknad. Du kan bygge nærmere, men da må du søke, og kommunen vurderer plasseringen etter plan- og bygningsloven § 29-4. Hovedregelen der er 4 meter fra nabogrensen. Kommunen kan godkjenne kortere avstand, eller plassering i grensen, i to tilfeller (pbl § 29-4 tredje ledd):

  • naboen har gitt skriftlig samtykke (bokstav a)
  • muren regnes som et mindre tiltak (bokstav b, jf. TEK17 § 6-4)

TEK17 § 6-4 regner også «andre mindre tiltak som ikke kan måles etter» arealstandarden NS 3940 som mindre tiltak, og en mur har ikke bruksareal. Bærum skriver at kommunen kan godkjenne mindre støttemurer nærmere grensen enn 4 meter, så lenge muren ikke henger sammen med andre konstruksjoner, og vurderer hver mur for seg. Men DiBK sier ikke uttrykkelig at støttemurer er «mindre tiltak», så du står sterkest med både et skriftlig samtykke og en begrunnelse for at muren er liten. Har reguleringsplanen et eget avstandskrav, trenger du dispensasjon i tillegg.

Den lave muren rett på grensen er et gråområde. Bærum skriver at en mur inntil 0,5 meter kan stå i nabogrensen uten søknad, fordi den faller utenfor tiltaksbegrepet i pbl § 20-1. Det er Bærums tolkning, ikke en regel i forskriften, og NKF-arket nevner 0,5 meter bare for mur mot vei. Spør din egen kommune før du setter en kantmur på grensen.

Et samtykke bør inneholde gårds- og bruksnummer for begge eiendommene, en skisse eller et kart med murens plassering, høyde og lengde, og naboens underskrift. En muntlig avtale kan trekkes tilbake. Samtykket erstatter heller ikke nabovarselet når du søker. Tenk også på at naboen skal kunne vedlikeholde sin side, og at et gjerde på toppen bør planlegges sammen med muren.

Finn grensen før du graver. Oslo kommune advarer i veilederen om støttemur og terrengendring (sist endret mars 2026) om at gjerder og hekker ikke alltid står i eiendomsgrensen, og at grensene i kartinnsynet kan være unøyaktige. I eldre hyttefelt er gamle målebrev og forsvunne grensemerker vanlig. En grensepåvisning fra kommunen eller et oppmålingsfirma er billig forsikring når muren skal stå akkurat 1,0 meter fra grensen.

Mur mot vei

En støttemur er en «mur» etter vegloven § 30 andre ledd. Den kan derfor ikke stå innenfor byggegrensen langs en offentlig vei uten særskilt tillatelse fra vegmyndigheten. Har planen ingen egen byggegrense mot veien, gjelder avstandene i vegloven § 29, målt vannrett fra midtlinjen av kjørebanen.

VeiByggegrense uten planHvem avgjør
Riksvei50 m fra midtlinjenStatens vegvesen
Fylkesvei50 m fra midtlinjenFylkeskommunen
Kommunal vei15 m fra midtlinjenKommunen
Gang- og sykkelvei15 m fra midtlinjenVegmyndigheten for veien
Offentlig vei med byggegrense i planenGrensen i planenKommunen, ved dispensasjon fra planen
Privat hytteveiVegloven gjelder ikkeReguleringsplanen

Vestland fylkeskommunes rammeplan for fylkesveiene nevner støttemurer uttrykkelig blant tiltakene forbudet rammer. Planen forklarer at fylkeskommunen gir dispensasjon i uregulerte områder, mens kommunen avgjør der byggegrensen står i en plan, og da med fylkeskommunen som høringspart.

Frisikt er sikttrekanten ved en avkjørsel eller et kryss, der ingenting skal skjule trafikken for den som kjører ut. Hytteplaner har typisk en regel om at ingen sikthindring skal være mer enn 0,5 meter over veibanen. Lauvåsen-planen i Vinje og Skarvasslia-planen i Oppdal sier det slik, og Skarvasslia nevner murer uttrykkelig. Hindrer muren sikten i frisiktsonen, gjelder ikke unntaket fra søknadsplikt, uansett hvor langt den står fra naboen.

For de laveste murene er praksis rausere. Bærum skriver at en mur inntil 0,5 meter mot vei ikke er søknadspliktig når den står på egen grunn og ikke hindrer sikten. NKF-arket sier at slike murer kan settes opp uten søknad «i dei fleste kommunar», men at du bør høre med kommunen først. Oslo krever at murer over 0,5 meter mot vei følger veglovens avstander, og lar deg søke dispensasjon fra avstanden alene når muren ellers er søknadsfri. Oslo skiller dessuten mellom mur og fylling: terrengendringer omfattes ikke av veglovens avstandsregler, men muren som holder dem, gjør det.

De fleste hytteveier er private fellesveier. Der gjelder ikke vegloven § 29, og det er byggegrensen og bestemmelsene i reguleringsplanen som avgjør. Sjekk også om veilaget har krav til grøft og plass til snø. En mur tett inntil veikanten blir fort skadet av brøyteskjæret, og brøytekantene på en fjellvei kan bli et par meter høye i løpet av vinteren.

Planen går foran unntaket

Unntaket gjelder kun når muren er i samsvar med kommuneplanens arealdel og reguleringsplanen (pbl § 20-5 første ledd og SAK10 § 4-1 første ledd). En mur på 0,8 meter, 2 meter fra grensen, kan altså være ulovlig uten søknad. Fire ting i planen avgjør oftest:

  1. Arealformålet. Oslo og Bærum krever at muren står i byggeområdet. Står den på areal regulert til vei, friområde eller LNF, trenger du dispensasjon. Noen hytteplaner, blant annet i Oppdal og Øystre Slidre, tillater likevel murer i «annen veggrunn» som en del av veianlegget.
  2. Byggegrensen. Uten en egen bestemmelse må muren stå innenfor byggegrensen på tomta. Noen hytteplaner åpner uttrykkelig for murer utenfor.
  3. Materialet. Mange planer i fjellet krever naturstein.
  4. Høyde, fylling og skjæring, ofte med krav om massebalanse, altså at du graver ut omtrent like mye som du fyller.

Tabellen viser hva planer i ti hyttekommuner sier om murer. Planene er lest i oktober 2026, én til fire per kommune, så hyttefeltet ditt kan ha andre regler. Planene merket med stjerne er lest i kopi og ikke kontrollert på nytt mot kommunens eget planregister, så sjekk gjeldende versjon før du bygger.

KommunePlanHva planen sier om murer
VossVoss Hyttegrend (endret 2022), Kårdal hyttegrend (2014)Terrengmurer skal oppføres i naturstein. Skredsikring på enkelte tomter skal prosjekteres i tiltaksklasse 3
VinjeHaukelifjell skisenter (2020)*Støttemur i naturstein til terrassering. Murhøyden skal ikke være over 3,0 m og bør ikke være over 2,0 m
HolKikut sentralområde, Geilo (2025)Naturstein skal brukes ved behov for mur
BykleDjupetjønn, Hovden (2018, endret 2025)*Synlig mur høyst 2 m. Mur under 1 m kan stå utenfor byggegrensen
SirdalHeimre Kvednhusbakken (2021)*Mur inntil 2 m kan stå utenfor byggegrensen, inntil 1 m fra tomtegrensen
Øystre SlidreSørre Garli (endret 2026)Støttemur langs vei skal være stablesteinmur. Terrengendring høyst ±2 m
RingebuFennatjønn hyttegrend (2022)*Naturstein, betong, forblending med naturstein eller stav og laft. Fylling høyst 1 m
OppdalSkarvasslia (2026), Kleberberget Nord (2024)Murer skal vises på situasjonsplanen med høyde over eksisterende og planlagt terreng
HemsedalStorevatn (2020), Eikrestøllie (2022)*Utomhusplan i 1:200 med støttemurer. Fylling høyst 1 m, skjæring høyst 1,5 m
TrysilKommuneplanens arealdel 2014–2025Skjæring eller fylling over 1,5 m tillates ikke

Ingen av kommunene har egne søknadsregler for støttemur, så grensene i § 4-1 gjelder overalt. Men planene tillater ofte høyere murer enn søknadsfritaket. En mur på 2 meter i Bykle er lov etter planen, men den er over 1,5 meter og må søkes om.

Kravet om naturstein reiser et spørsmål planene sjelden svarer på: holder det med en gabion fylt med stein eller en betongmur forblendet med naturstein? Ringebu godtar forblending uttrykkelig, de andre planene i tabellen sier ingenting om det. Spør kommunen før du bestiller blokker. Forskjellen er forklart i Betongmur med naturstein eller ekte tørrmur?.

Bryter muren med planen, kan du søke dispensasjon alene når muren ellers oppfyller vilkårene i § 4-1. DiBK skriver at arbeidet da kan utføres uten byggesøknad når dispensasjonen er gitt. Ligger tomta nærmere sjøen enn 100 meter uten byggegrense i planen, rammer byggeforbudet i pbl § 1-8 også en søknadsfri mur.

Når du må søke: selv eller med fagfolk

En søknadspliktig mur kan du søke om på tre måter, og det lønner seg å avklare med kommunen hvilken som gjelder før du tegner noe:

  • Søke selv. Plan- og bygningsloven § 20-4 første ledd bokstav e lar kommunen etter eget skjønn godta at du står for «andre mindre tiltak» selv. Bærum lar deg søke selv om murer inntil 2,0 meter høye og 20 meter lange, men vurderer hvert tilfelle. NKF-arket viser til at andre kommuner godtar inntil 1,5 meter, så lenge muren ikke står på vanskelig grunn eller skal tåle stort jordtrykk.
  • Ansvarlige foretak er hovedregelen (pbl § 20-3). Foretakene tar ansvar som søker, prosjekterende og utførende, ofte en anleggsgartner eller entreprenør sammen med en rådgivende ingeniør.
  • Selvbygger med ansvarsrett etter SAK10 § 6-8. Da må du vise at du har kompetansen selv, eller at du har knyttet til deg noen som har den.

En søknad om støttemur består typisk av søknadsskjema, nabovarsel med kvittering (DiBKs blankett 5155 og 5156), situasjonsplan der muren og de målte avstandene er markert, og tegninger eller snitt som viser høyde og utførelse. Trenger du dispensasjon, skal den begrunnes, og naboene skal varsles særskilt om den. Søker du selv, og muren følger regelverket uten at andre myndigheter må uttale seg, har kommunen tre uker på seg. Går fristen ut, regnes tillatelsen som gitt (pbl § 21-7 tredje ledd). Ellers er fristen tolv uker. Når en søknadspliktig mur er ferdig, ber du om ferdigattest.

Bygger du muren samtidig med hytta, hører den hjemme i hyttesøknaden, og flere av planene i tabellen krever at murene vises på situasjonsplanen. Det er enklere å få dem med fra starten enn å søke om dem etterpå, og prisen på prosjektering og bygging står i Hva koster en støttemur?.

Søknadsfri betyr ikke ansvarsfri

Når du slipper å søke, er det ingen som sjekker muren på forhånd. Ansvaret for at den følger regelverket ligger hos deg som tiltakshaver (pbl § 20-5 siste ledd og SAK10 § 4-1 andre ledd). Kommunen kan føre tilsyn med søknadsfrie tiltak og kreve dem fjernet hvis de er ulovlige eller farlige (pbl § 32-3).

Det finnes ingen høydegrense i forskriftene for når en mur må beregnes. Kravet til sikkerhet mot brudd og velt i TEK17 § 10-2 gjelder uansett, og grunnen skal være trygg mot skred og utglidning (pbl § 28-1). Oslo kommune påpeker at kravet om sikker byggegrunn gjelder også søknadsfrie murer, selv om du ikke trenger å sende vurderingen inn. Blokkprodusentene trekker grensen lavt. Asak skriver at en Vertica-mur over 1 meter ikke skal bygges uten at dimensjoneringstabellene er fulgt, eller at en konsulent har godkjent en beregning, og Aaltvedt anbefaler jordarmering også under 1 meter. En mur på 1,4 meter, 5 meter fra grensen, kan altså være søknadsfri og likevel kreve beregning. Leire, silt, vannførende masser, bratt terreng foran muren eller en innkjørsel på toppen er tegn på at du trenger en geotekniker eller en rådgivende ingeniør. Hvilken murtype som passer, står i Støttemur: naturstein, blokker, gabion eller betong?.

Fallsikring gjelder også lave murer. NKF-arket sier at en mur høyere enn 0,5 meter skal sikres slik at ingen faller ned. TEK17 § 12-15 krever rekkverk på minst 1,0 meter for terrasser, passasjer og lignende, men tillater at nivåforskjeller under 3,0 meter sikres på annen forsvarlig måte, for eksempel med en fastmontert blomsterkasse. DiBK sier ikke uttrykkelig at paragrafen gjelder en frittliggende mur i terrenget. En mur ved tunet, stien eller trappa bør likevel sikres etter de samme målene, også på naboens side.

Graving er den farligste delen av jobben. Skjæringen bak en høy mur kan rase mens du bygger, og Statens vegvesens håndbok V270 sier at byggegroper og skråninger skal sikres eller avsluttes trygt ved slutten av dagen eller uka. Graver du ved foten av en eldre tørrmur eller naboens mur, kan den miste støtten og rase ut. Få en fagperson til å se på den før gravemaskinen kommer.

Ta bilder av fundament og drenering underveis, for de blir usynlige når muren står. NKF-arket ber deg også gi kommunen beskjed når muren er ferdig, slik at kartet kan oppdateres, selv om forskriften ikke krever det for støttemurer.

Vanlige spørsmål

Er støttemur søknadspliktig?

Ikke hvis muren er inntil 1,0 meter høy og står minst 1,0 meter fra nabogrensen, eller er inntil 1,5 meter høy og står minst 4,0 meter fra grensen (SAK10 § 4-1 første ledd bokstav f nr. 6). Den må også følge reguleringsplanen og ikke stå i frisiktsonen eller innenfor byggegrensen mot offentlig vei. Lengden spiller ingen rolle, men regn med det høyeste punktet på muren. Alt over 1,5 meter må du søke om, også der hytteplanen tillater høyere murer.

Hvor nær nabogrensen kan du bygge en støttemur?

Uten søknad minst 1,0 meter for en mur inntil 1,0 meter, og minst 4,0 meter for en mur inntil 1,5 meter. Vil du nærmere, må du søke. Kommunen kan da godkjenne plassering nærmere eller i grensen hvis naboen har gitt skriftlig samtykke, eller hvis muren regnes som et mindre tiltak (pbl § 29-4 tredje ledd). Bærum godtar en mur inntil 0,5 meter i grensen uten søknad, men det er en kommunal tolkning, så spør din egen kommune.

Hvor nær veien kan du sette en støttemur?

Langs offentlig vei må muren stå utenfor byggegrensen. Uten egen grense i planen er den 15 meter fra midtlinjen av kommunal vei og 50 meter fra riksvei og fylkesvei (vegloven § 29). Mange kommuner godtar murer inntil 0,5 meter nærmere når de står på egen grunn og ikke hindrer sikten. Langs private hytteveier er det planen som avgjør.

Må en søknadsfri støttemur meldes til kommunen?

Nei. Meldeplikten i SAK10 § 4-1 fjerde ledd gjelder frittliggende bygg, tilbygg og landbruksbygg, ikke støttemurer. Noen kommuner ber likevel om beskjed når muren er ferdig, slik at kartet kan oppdateres.

Nøkkelpunkter

  • Mål det høyeste punktet. En mur som er 0,8 meter i den ene enden og 1,2 i den andre, må stå 4 meter fra grensen for å slippe søknad.
  • Muren, fyllingen bak den og en garasje på samme tomt kan bli vurdert som ett tiltak. Planlegg dem samlet.
  • I fjellkommunene er det oftere planens krav til naturstein og fylling som stopper muren enn grensene i § 4-1. Les bestemmelsene i tillegg til plankartet.
  • Mot offentlig vei teller vegloven og frisikten, mot privat hyttevei teller planen.
  • Søknadsfri er ikke det samme som ferdig prosjektert. Blokkprodusentene krever tabell eller beregning over 1 meter.
  • Bestill grensepåvisning og få naboens samtykke skriftlig før du bygger nær grensen.
  • Spør kommunen om du kan søke selv. Bærum godtar det for murer opp til 2 meter.
Tilbake til alle artikler

Relaterte artikler

Se alle artikler »