Frostsikring av fundament — slik gjør du det i fjellet

Frostdybden i norske fjellområder kan nå 2,5 meter og mer. Telehiv løfter hele bygninger dersom fundamentet ikke er riktig utført, og for laftehytter som ofte står uoppvarmet gjennom vinteren er risikoen ekstra stor. Her er de tre hovedstrategiene for frostsikring og hva som passer for din tomt.

Telehiv — når vann, frost og finjord møtes

Telehiv oppstår når tre ting er til stede samtidig: frost som trenger ned i grunnen, vann tilgjengelig i jorda, og telefarlig jordart. Finkornede masser som silt, leire eller finjord transporterer vann kapillært opp til frysefronten, der det danner islinser som presser jordsmonnet oppover. Kraften er enorm, telehiv kan løfte bygninger med flere centimeter og skape ujevne setninger som fører til skjeve vegger og ødelagte fundamenter.

Fjerner du én av de tre forutsetningene, unngår du telehiv. Det er hele prinsippet bak de tre frostsikringsstrategiene: enten hindrer du frosten i å nå ned til telefarlig grunn (isolering), erstatter du telefarlig jord med grove masser som ikke holder på vann (frostfrie masser), eller fører du fundamentet ned under frostgrensen (dybde).

Frostdybden varierer kraftig i Norge. I kyststrøk holder det ofte med 0,8 til 1,2 meter. I lavlandet på Østlandet er det 1,2 til 1,8 meter. I fjellområder på 800 til 1 000 meter over havet må du ned til 2,0 til 2,5 meter, og over 1 000 meter enda dypere. SINTEF Byggforskblad 451.021 inneholder de autoritative frostmengdedataene for samtlige norske kommuner.

Et viktig poeng som mange overser: disse verdiene gjelder barmark uten snødekke. Snø isolerer effektivt og reduserer den faktiske frostdybden betraktelig. Under oppvarmede bygninger er frostdybden enda mindre. Men for laftehytter i fjellet som står uoppvarmet gjennom vinteren, kan du ikke regne med noen av disse effektene, du må dimensjonere for fullt kalde forhold.

Strategi 1: Ned til frostfri dybde

Den tradisjonelle og sikreste metoden er å føre fundamentet ned til en dybde der frosten aldri trenger. Pilarer bores eller graves ned til frostfri dybde og fundamentblokk støpes i bunn. Ringmur fundamenteres med såle under frostgrensen. I Lillehammer-området betyr dette typisk 2,5 meter dype groper, mens 1 meter kan holde langs kysten.

Fordelen er absolutt sikkerhet mot telehiv, ingenting kan gå galt så lenge du er dypt nok. Ulempen er at graving til 2 til 2,5 meters dybde i fjellterreng med mye stein og berggrunn er kostbart og tidkrevende. Sprengning kan bli nødvendig. For utilgjengelige fjellhyttetomter der maskiner ikke når frem, er metoden ofte upraktisk.

Fundamentering direkte på fast fjell er derimot alltid frostsikkert, uansett frostdybde. Fjellet inneholder ikke løsmasser som kan heve seg. Rengjør fjelloverflaten for løsmasser og mose, hakk eller sandblås for godt feste, bolt eller limankre pilarene, og du har et fundament som aldri fryser. I mange fjellområder er dette den klart beste og billigste løsningen.

Strategi 2: Horisontale markisolering

XPS-plater i grunnen rundt byggets omkrets hindrer frost i å trenge ned under fundamentet. Platene legges 30 til 50 centimeter under bakkenivå og strekker seg 1,0 til 2,0 meter ut fra fundamentveggen. Tykkelsen avhenger av frostmengden på stedet.

For kystområder med frostmengde under 10 000 timegrader holder 50 millimeter XPS med 1,0 meter utlegg. I lavlandet trenger du 70 til 80 millimeter med 1,2 meter utlegg. I innlandet: 100 millimeter med 1,5 meter. I fjellet: 120 til 150 millimeter med 2,0 meter utlegg. I hjørnene legger du 50 prosent ekstra isolasjonstykkelse fordi frosten trenger inn fra to sider samtidig.

Det er et viktig forbehold her: markisolering er dimensjonert for oppvarmede bygninger der bygget selv bidrar til å holde grunnen varm. For uoppvarmede fritidsboliger i fjellet er metoden alene ofte ikke god nok. Kombinasjon med dype fundamenter eller frostfrie masser er da nødvendig. Noen velger å installere frost-fri-varme (grunnvarme på lavt nivå) for å sikre at grunnen ikke fryser helt, det er en rimelig forsikring mot telehiv.

Strategi 3: Frostfrie masser

Grove, godt drenerende masser uten finstoff gir ikke grunnlag for telehiv fordi vannet dreneres bort før det kan fryse til islinser. Pukk eller grus uten finstoff (kornstørrelse over 2 til 4 millimeter) fyller gropene rundt og under fundamentet.

Leca løsfyll (lettklinker) fungerer både som drenerende masse og isolasjon. Typisk 25 til 30 centimeter Leca løsfyll tilsvarer omtrent 10 centimeter XPS i isolasjonsverdi, og massene drenerer samtidig bort vannet. Denne kombinasjonseffekten gjør Leca til et populært valg i norsk hyttebygging.

Fordelen med frostfrie masser er enkelheten, du graver ut telefarlig jord og erstatter den med grove masser. Ulempen er at store volumer masse må transporteres til tomten, noe som kan være upraktisk i fjellet der tilkomsten er begrenset.

I praksis kombinerer mange prosjekter to eller alle tre strategiene. Et typisk oppsett for en fjellhytte med krevende grunnforhold kan være pilarer ned til fjell eller frostfri dybde, med Leca-fylling rundt pilarene og XPS-plater i grunnen som ekstra sikkerhet.

Frostsikring av rør og ledninger

Vannrør til fjellhytter er like utsatt for frost som fundamentet. Vannrøret legges dypere enn frostdybden, eller isoleres grundig der det ikke er mulig å grave dypt nok. Varmekabel i vannrøret er standard for fjellhytter, selvregulerende varmekabel tilpasser effekten automatisk til temperaturen og bruker lite strøm.

Avløpsrør med tilstrekkelig fall (minst 1:60) tømmes selv og er mindre frostutsatt, men bør likevel isoleres der de ligger i frostutsatt grunn. Alle gjennomføringer gjennom fundamentet isoleres og tettes.

Nøkkelpunkter

• Frostdybden i norsk fjellterreng varierer fra 2,0 til over 3,0 meter
• Telehiv krever frost, vann og telefarlig jordart — fjern én faktor for å unngå problemet
• Fundamentering på fast fjell er alltid frostsikkert uavhengig av frostdybde
• Uoppvarmede fritidsboliger kan ikke regne med varmetilskudd fra bygget for frostsikring
• Markisolering dimensjoneres etter frostmengde (F100) for den aktuelle kommunen
• Hjørner er ekstra utsatt og krever 50 prosent ekstra isolasjon
• SINTEF Byggforskblad 451.021 er den autoritative kilden for frostdata
• Varmekabel i vannrøret er standard for fjellhytter