Ordliste for laft: fra syllstokk til meddrag

Laft er byggemåten der liggende tømmerstokker låses sammen i hjørnene, og på engelsk heter det log building. Her finner du 78 ord du møter i tegninger, tilbud og fagartikler om laft og hyttebygging, forklart kort og med det engelske ordet i parentes der det finnes et etablert ord. Hvert ord lenker videre til artikkelen som går i dybden.

Kildestøtte: Moderat · Skrevet med KI, oppdatert 20. oktober 2026 · KI kan ta feil. Slik lages artiklene →

A–D

Anneks (annex, guest cabin): frittstående gjestehus eller sovehus på samme tomt som hovedhytta. Fordi det skal brukes til overnatting, faller det utenfor unntaket for små bygg i SAK10 § 4-1, og du må søke kommunen. Se regler for anneks og tilbygg.

Beitski: stående planke eller bjelke som felles inn i et spor i stokkendene ved vindus- og døråpninger. Den holder de korte stokkene ved åpningen på plass og veggen i lodd. Beitskier kan være synlige eller skjulte (blindbeitskier), se vinduer og dører i laftehytte.

BRA, bruksareal (usable floor area): gulvarealet innenfor ytterveggene, målt etter NS 3940. Areal med mindre enn 1,9 meter fri høyde regnes normalt ikke med, og derfor teller en lav hems sjelden. Mange reguleringsplaner for hyttefelt setter en grense for BRA, BYA eller begge, se byggesøknad for hytte.

BYA, bebygd areal (building footprint): arealet bygningen dekker av terrenget, beregnet etter NS 3940 (TEK17 § 5-2). Carport og andre overbygde arealer teller med, det samme gjør terrasser som ligger mer enn 0,5 meter over gjennomsnittlig planert terreng, mens takutstikk på inntil 1 meter ikke teller. Påkrevd parkering på tomta skal også regnes inn, se tomtevurdering for laftehytte.

Byggesett (log home package, kit): ferdig tilpassede stokker og materialer som leveres til tomta og settes sammen der. Innholdet varierer mye: noen leverer bare laftekassen, andre også tak, vinduer, dører og innvendige vegger. Se hva som inngår hos hver leverandør i oversikten over byggesettpriser.

Dampsperre (vapour barrier): tett folie, som regel polyetylen på 0,15 eller 0,20 millimeter, på den varme siden av isolasjonen. Den hindrer at fuktig inneluft trekker inn i isolasjonen og kondenserer der. I en laftehytte trengs den i isolert tak, gulv og bindingsverk, men ikke i den massive lafteveggen. Se dampsperre og vindsperre.

Dispensasjon: tillatelse fra kommunen til å fravike en plan eller regel, for eksempel for å bygge hytte i et LNF-område. Kommunen kan bare gi dispensasjon når fordelene er klart større enn ulempene, og hensynene bak regelen ikke blir vesentlig tilsidesatt (plan- og bygningsloven § 19-2). Du har ikke krav på å få det, se dispensasjon fra reguleringsplan.

D-profil (D-log): maskinlaftet stokk med rund utside og flat innside. Du får rundtømmerpreg utvendig og en flat vegg inne som er enklere å møblere og montere kjøkken mot. Se tømmerdimensjoner og profiler.

Drev: fiber av lin eller hamp som pakkes inn i fugene mellom stokkene for å tette. Etterdreving, der du presser nytt drev inn i åpne fuger med drivjern og klubbe, er vanlig vedlikehold på eldre laftebygg. Se tetting mellom stokker.

Dymling (dowel): kraftig trenagle som bores ned gjennom en stokk og et stykke ned i stokken under, så stokkene ikke forskyver seg sideveis. Kalles også døbling eller dømling. Dymlingen skal ikke nå bunnen av hullet i stokken under, for da hindrer den setningen. Se slik bygges en laftehytte.

F–H

Ferdigattest (certificate of completion): kommunens bekreftelse på at et søknadspliktig tiltak er ferdig og utført i samsvar med tillatelsen (plan- og bygningsloven § 21-10). Gjenstår det bare mindre arbeid, kan kommunen gi midlertidig brukstillatelse. Se sluttdokumentasjon og ferdigattest.

Findalsnov (findalslaft): den eldste kjente novtypen i Norge, fra middelalderen. Noven sitter i underdelen av stokken, og stokkene har ikke medfar. Fordi typen bare er kjent fra middelalderbygninger, brukes den til å datere gamle laftehus. Se novtyper.

Furu (Scots pine): det tradisjonelle laftetreet i Norge. Furu har mye kjerneved, og kjerneveden tåler fukt og råte godt. Se furu eller gran.

Gavl (gable): den trekantede delen av endeveggen opp mot mønet. I laft bygges gavlen ofte av stadig kortere stokker som bærer åsene i taket. Se lafteplattform og monteringsrekkefølge.

Gesimshøyde (eaves height): høyden fra gjennomsnittlig ferdig planert terreng til der ytterveggens ytre flate møter takflaten (TEK17 § 6-2). Reguleringsplaner bruker gesimshøyde og mønehøyde for å begrense hvor høy hytta kan bli. Se byggesøknad for hytte.

Gran (Norway spruce): det andre store laftetreet i Norden. Store norske leksikon skriver at furu foretrekkes, men at tettvokst gran av god kvalitet også kan brukes. Gran har mindre kjerneved enn furu og regnes som litt mer utsatt for fukt. Se tresorter for lafting.

Grønnlaft og tørrlaft (green logs, dry logs): grønnlaft lafter du av tømmer med høyt fuktinnhold, ofte 25 til 30 prosent, som tørker i veggen. Til tørrlaft er tømmeret tørket til rundt 18 prosent på forhånd. Jo våtere tømmeret er, jo mer setter veggen seg. Se tørkeprosessen.

Hems (sleeping loft): åpent mellomplan under taket med rekkverk ned mot rommet under, mest brukt til soveplasser og lagring. I TEK17 faller den inn under mellometasje, et plan med åpen forbindelse til planet under (§ 1-3 bokstav h). Delen med under 1,9 meter fri høyde teller normalt ikke i BRA. Se hems på hytta.

Håndlaft (handcrafted logs, full scribe): laft der lafteren tilpasser hver stokk til stokken under med meddrag, øks og motorsag, ofte av rundtømmer. Hver stokk blir unik, og arbeidet tar måneder mot uker for maskinlaft. Se håndlaft vs. maskinlaft.

K–L

Kelo (kelo, standing dead pine): finsk navn på furu som har dødd og tørket mens den sto, og som har mistet barken. På norsk kalles den tørrfuru. Det tar flere tiår før et tre blir kelo, og tømmeret er dyrt og vanskelig å skaffe. Se tresorter for lafting.

Kinning: skrå flater i laftehogget som skjærer hverandre langs et loddrett plan. Kinningene gjør noven tettere. Se novtyper.

Kjerneved (heartwood): den indre, mørkere delen av stammen. I furu har kjerneveden mer harpiks og tåler råte langt bedre enn yteveden, og godt laftetømmer har derfor mye kjerneved. Se tresorter for lafting.

Knevegg (knee wall): den lave veggen mellom gulvet i loftsetasjen eller på hemsen og skråtaket. Høyden på kneveggen avgjør hvor mye av gulvet du kan bruke. I laft kan et ekstra omfar løfte taket og gi høyere knevegg, se hems på hytta.

Kryssnov: fellesnavn på nov der stokkendene stikker ut forbi hjørnet, slik du ser på de fleste norske laftehytter. Det motsatte er plannov. Se novtyper.

Laft (log building, log construction): byggemåten der liggende tømmerstokker stables og låses sammen i hjørnene, slik at stokkene både bærer bygget og danner veggen. Ordet brukes også om selve hjørneforbindelsen, som oftere kalles nov. Se hvordan lafte.

Lafte, laftet, lafta (to build with logs, log-built): å lafte er å bygge med laft. Laftet og lafta er to skrivemåter for det samme, som i «en laftet hytte» eller «et lafta stabbur». Se hvordan lafte.

Laftehals (hals): den delen av stokken som ligger inne i selve hjørnet, mellom stokkene i den kryssende veggen. Halsen hogges til en form som låser stokkene. Tverrsnittet varierer mellom bygder, for eksempel sekskantet eller åttekantet som i raulandslaft. Se novtyper.

Laftehode, novhode (log end): stokkenden som stikker ut forbi hjørnet på en kryssnov. Formen på laftehodene varierer mellom tidsperioder og bygder og brukes til å aldersbestemme gamle laftebygg. Endeveden suger lett vann, så laftehodene trenger god overflatebehandling, se tjære eller olje.

Laftehytte og laftehus (log cabin, log house, log home): en laftehytte er en fritidsbolig med vegger av laft, mens laftehus oftere brukes om helårsbolig. Skillet har betydning for energikravene: en fritidsbolig på inntil 70 kvadratmeter oppvarmet BRA er unntatt kravene i TEK17 kapittel 14. Se laftehus som helårsbolig.

Laftekasse (log shell): tømmerveggene i et laftebygg, med nov og åpninger, men uten tak, gulv og innredning. Noen leverandører kaller det tømmerkasse. Se laftekasse.

Laftestokk, tømmerstokk (log, wall log): stokk som er valgt ut og bearbeidet for lafting. Store norske leksikon anbefaler rettvokste stokker med mest mulig kjerneved. Kantet laftetømmer av furu kostet 135 til 254 kroner per løpemeter pluss mva i FINN-annonser sommeren 2026, se laftetømmer: pris og kvalitet.

Laftevatt (tettevatt): strimler av tettemateriale som legges i medfaret mellom stokkene. I dag er det oftest syntetisk, men det finnes også laftevatt av lin og saueull. Se tetting mellom stokker.

Lamelltømmer (laminated logs): stokker som er limt sammen av flere tørkede lameller. De vrir seg og sprekker mindre og setter seg langt mindre enn massivt tømmer. På finsk heter det lamellihirsi. Se finske laftehusprodusenter.

Lappnov: ordet står ikke i ordbøkene, Store norske leksikon, Wikipedia eller lokalhistoriewiki, og det er usikkert hvor mye det brukes i bransjen. I artiklene på laftet.no betyr det et maskinfrest svalehalehjørne uten utstikkende stokkender, slik finske og svenske produsenter lager det. Står ordet i et tilbud, be om en tegning av hjørnet. Se sinknov vs. lappnov.

Lekkasjetall (air leakage rate, n50): hvor mange ganger luften i bygget skiftes ut per time når trykkforskjellen mellom ute og inne er 50 pascal. Tallet måles med en trykktest, og jo lavere det er, jo tettere er bygget. Se bygningsfysikk i laftehytte.

LNF-område: areal i kommuneplanen satt av til landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift (plan- og bygningsloven § 11-7 nr. 5). Ny hytte er i utgangspunktet ikke tillatt der, med mindre planen åpner for spredt fritidsbebyggelse eller kommunen gir dispensasjon. Mange gamle setrer ligger i LNF-områder, se seter som fritidsbolig.

Loft: har to betydninger. Det ene er rommet under taket over øverste etasje (attic). Det andre er en tradisjonell toetasjes laftebygning på gården, der andre etasje ble brukt til gjesterom og oppbevaring. Se loftet som bygningstype.

Loftsetasje (attic floor): en full etasje under taket med ståhøyde, egne rom og trapp. Det skiller den fra en hems, som er åpen ned mot rommet under. Se romprogram for laftehytte.

M–R

Maskinlaft (milled logs): laft der stokkene høvles til et fast profil og novene freses i en CNC-maskin etter en digital tegning. Stokkene blir like, produksjonen tar uker i stedet for måneder, og prisen er som regel lavere enn for håndlaft. Se håndlaft vs. maskinlaft.

Meddrag (scriber, log scribe): opptegningsverktøyet med to spisser som risser en linje i hver stokk. Lafteren fører den ene spissen langs stokken under, og den andre overfører formen til undersiden av stokken over. Arbeidet kalles opptegning. Bokmålsordboka bruker også meddrag om selve risset og om medfaret, se verktøy for lafting.

Medfar (lateral groove): det langsgående, V-formede sporet i undersiden av stokken, som gjør at den ligger tett over stokken under. Kalles også mosefar, fordi det tradisjonelt ble tettet med mose. I dag brukes også drev og laftevatt. Se hvordan lafte.

Mesanin (mezzanine): åpent mellomplan i et rom med høyt tak, som regel større enn en hems og med ståhøyde, ofte utformet som et galleri. TEK17 bruker mesanin som eksempel på mellometasje. Se hems på hytta.

Mønsås (ridge beam): den øverste åsen i taket. Den går langs mønet og hviler i toppen av gavlene. Se lafteplattform og monteringsrekkefølge.

Never (birch bark): bjørkebark, tradisjonelt lagt i fem til åtte lag som vanntett sjikt under torva. I dag brukes som regel en takmembran i stedet, fordi god never er vanskelig å skaffe i store mengder og bare kan tas fra rundt midten av juni til midten av juli. Se legge torvtak selv.

Nov (notch, corner notch): sammenføyningen i hjørnet der stokkene fra to vegger låses i hverandre. Et godt nov binder stokkene sammen og holder tett når treet krymper. Navn og form varierer mye fra bygd til bygd. Se novtyper.

Omfar (course): ett lag stokker hele veien rundt bygget. Stokkene i to motstående vegger ligger i samme høyde, mens stokkene i de to andre ligger en halv stokkhøyde høyere. Kalles også omkverv eller kvarv. Se slik bygges en laftehytte.

Plannov: nov der stokkendene kappes i flukt med veggen, slik at hjørnet blir glatt uten laftehoder. Plannov ble vanlig fra slutten av 1700-tallet, da tømmerhus oftere ble kledd med panel. Sinknov og kamnov er de vanligste. Se sinknov vs. lappnov.

Prøvereising: lafteren setter opp hele laftekassen i hallen eller på egen tomt, tilpasser den, merker stokkene med vegg og omfar og tar den ned igjen før transporten. Slik lages håndlaft vanligvis, mens maskinlaft sjelden prøvereises. Se laftekasse.

Raft (eaves): overgangen mellom yttervegg og tak på langsiden av huset. I byggesaker brukes det mer formelle ordet gesimshøyde om høyden opp hit. Se slik bygges en laftehytte.

Ringmur (perimeter foundation): sammenhengende mur av betong eller murblokker under ytterveggene. Syllstokken får jevn opplagring hele veien rundt, og under gulvet blir det et lukket krypkjellerrom. Se fundamenttyper for laftehytte.

Rundnov (saddle notch): kryssnov for rundtømmer, der en salformet utsparing i undersiden av stokken griper over den kryssende stokken under. Det er også den vanligste noven i nordamerikanske håndlaftede hus. Se novtyper.

Rundtømmer (round logs): stokker som beholder den runde formen og bare er barket og eventuelt pusset. Gir det mest tradisjonelle uttrykket, mens kantet eller høvlet tømmer gir flatere vegger. Se tømmerdimensjoner.

Råte (rot, decay): nedbrytning av tre som skyldes sopp, og som krever at treet holder seg fuktig over tid. I laftehytter er syllstokken, laftehodene og stokkene under vinduer mest utsatt. Se råte i treverk.

S

SAK10 (byggesaksforskriften): forskriften som sier hvilke tiltak du må søke om, og hvordan. § 4-1 lister det du kan bygge uten søknad, for eksempel en frittliggende bod eller garasje på bebygd tomt på inntil 50 kvadratmeter BYA og BRA, inntil 4 meter mønehøyde og 3 meter gesimshøyde, minst 1 meter fra nabogrensen. Den kan ikke brukes til overnatting og må følge planen. Se garasje og bod uten byggesøknad.

sd-verdi (sd-value): et mål på hvor godt et materiale stenger for vanndamp, oppgitt som tykkelsen i meter på et luftlag med samme motstand. En dampsperre har høy sd-verdi. En vindsperre skal ha lav sd-verdi, så fukt slipper ut. Se dampsperre og vindsperre.

Setning (settling): lafteveggen synker sammen etter at den er reist, fordi stokkene krymper på tvers av fibrene når de tørker. Hvor mye avhenger mest av fuktinnholdet: kildene oppgir rundt 10 til 20 millimeter per meter vegghøyde for tørrlaft og 30 til 50 for grønnlaft. Det meste skjer de første to til tre årene. Se setning i laftebygg.

Setningsrom, setningsluft (settling allowance): åpningen over vinduer, dører, innvendige vegger og stolper som lar lafteveggen synke uten å klemme det som står fast. Rommet fylles med komprimerbar isolasjon, aldri med PU-skum. Typisk mål er 30 til 40 millimeter for tørt maskinlaft og 60 til 80 millimeter for rått håndlaft. Verken setningsrom eller setningsluft står i ordbøkene. Se settekasser.

Setningsskrue (settling jack, screw jack): justerbart stålbeslag med gjenget spindel i toppen eller bunnen av stolper som bærer tak eller etasjeskiller. Du skrur den ned etter hvert som lafteveggene setter seg, så taket ikke blir hengende på stolpene. Se setningskontroll.

Settekasse (window buck): ramme rundt vinduer og dører som lar tømmeret gli forbi mens veggen setter seg. Sidene styres i et spor i stokkendene, og over toppstykket er det setningsrom. Uten settekasse kan vinduene klemmes, sprekke eller bli umulige å åpne. Se settekasser i laftehytte.

Sinknov (sinklaft): plannov der hjørnet ikke har laftehoder og de vannrette snittflatene i noven er plane. Den kom i bruk på 1700-tallet, først mest på kirker, og var særlig vanlig på hus og gårdsbygg tidlig på 1800-tallet. Fra rundt 1900 kom sinknov med tapp. Se sinknov vs. lappnov.

sk-verdi (characteristic ground snow load): den karakteristiske snølasten på mark, i kilonewton per kvadratmeter, som tak og bærende konstruksjoner dimensjoneres etter. Verdien er fastsatt per kommune i NS-EN 1991-1-3 med nasjonalt tillegg og øker med høyden over havet. Se snølast per kommune.

Sperre (rafter): skrå bjelke fra raftet opp mot mønet som bærer taktekningen. I et sperretak er det sperrene som bærer, mens et åstak bæres av åser fra gavl til gavl. Se snølast og tak.

Spunsing (dutchman repair): reparasjon der du hogger ut et råteskadet parti i en stokk i en enkel, rektangulær form og feller inn et nytt trestykke, en spuns, av samme treslag og med fibrene i samme retning. Metoden passer når skaden bare går noen centimeter inn og stokken fortsatt bærer, men ikke inne i novene. Se stokkutskifting i laftehus.

Stabbur (stabbur, raised storehouse): laftet forrådshus som står hevet over bakken på stabber, korte stolper som holder mus og fukt borte fra maten. Nye stabbur bygges i dag mest som gjestehus, og skal noen sove der, må du søke. Se stabbur: byggesett, pris og bruk.

Stavlaft: byggemåte med en laftet ramme nederst og en øverst, bundet sammen av kraftige stående stolper, mens feltene mellom fylles med isolert bindingsverk. Du får lafteuttrykk i hjørner og gavler, med mindre setning og plass til større vinduer. Se stavlaft.

Strekkfisk: stående planke eller bjelke som boltes til en lang eller høy laftevegg for å holde den rett. På gavlene brukes strekkfisker også midlertidig under monteringen, til takåsene er på plass. Se lafteplattform og monteringsrekkefølge.

Syllstokk, sville (sill log): den nederste stokken i veggen, som hviler direkte på grunnmuren eller fundamentet. Det første omfaret kalles også grima eller syllkvarvet. Syllstokken er mest utsatt for fukt og bør ha minst 30 centimeter klaring over bakken og ligge på grunnmurspapp eller membran. Se slik bygges en laftehytte.

T–Å

Tapp (tenon): utstikkende del i en sammenføyning som griper inn i en tilsvarende fordypning, som i sinknov med tapp. Store norske leksikon kaller også dymlingene (døblinger) loddrette tretapper, så ordet brukes om begge deler. Se novtyper.

TEK17 (byggteknisk forskrift): forskriften med de tekniske kravene til nye bygg, blant annet energi, brann, takhøyde og sikkerhet. For laft er § 14-5 viktigst. Fritidsboliger på inntil 70 kvadratmeter oppvarmet BRA er unntatt energikravene, og bygg med laftede yttervegger følger egne regler med krav om minst 8 tommer laft i stedet for en U-verdi for veggen. Se TEK17: krav og unntak.

Torvstokk: stokken langs takfoten som holder torva på plass, så den ikke sklir ned. Se legge torvtak selv.

Torvtak (sod roof, turf roof): tak tekket med torv over et vanntett sjikt, tradisjonelt never og i dag som regel en takmembran. Torvlaget bør være minst 15 centimeter, og våt torv veier 130 til 300 kilo per kvadratmeter, som taket må dimensjoneres for. Se torvtak.

Tunhytte: hytte der funksjonene er fordelt på flere frittstående bygg rundt et felles tun, slik som på gamle gårder, for eksempel hovedhytte, anneks, badstue og bod. Det finnes ikke noe etablert engelsk ord. Se tunhytte-konseptet.

Tørrgran (standing dead spruce): gran som har dødd og tørket mens den står, ofte etter tørke eller barkbilleangrep. Skal du lafte med den, må den sjekkes nøye for råte, sprekker og insektskader. Det er ikke det samme som kelo, som er tørrfuru. Se tresorter for lafting.

U-verdi (U-value): hvor mye varme som går gjennom én kvadratmeter av en bygningsdel når temperaturforskjellen er én grad, målt i watt per kvadratmeter og kelvin. Jo lavere tall, jo bedre isolerer den. En laftevegg isolerer dårligere enn en isolert bindingsverksvegg, og derfor har laft egne regler i TEK17. Se TEK17 og laftehytter.

Vindski (bargeboard): bordet langs takkanten på gavlen, som beskytter takenden mot vind og vær. På torvtak må vindskien stikke opp over torvlaget, gjerne rundt 5 centimeter, så torva ligger på plass. Se vedlikehold av torvtak.

Vindsperre (wind barrier): dampåpent sjikt på utsiden av isolasjonen som hindrer at vind blåser gjennom den, men slipper fukt ut. Brukes i isolert tak, gulv og bindingsverk, men ikke i en massiv laftevegg. Se dampsperre og vindsperre.

Yteved (sapwood): den ytre, lysere delen av stammen, der treet leder vann. Yteveden tåler råte og insekter dårligere enn kjerneveden, og i furu er forskjellen stor. Se furu eller gran.

Ås og åstak (purlin): en ås er en kraftig bjelke som går fra gavl til gavl og bærer taket. Et åstak bæres av slike åser, med mønsåsen øverst, og er vanlig på laftehytter fordi de laftede gavlene kan bære åsene. Se snølast og tak.

Engelsk–norsk: ord du møter i log building-litteratur

Leser du amerikanske eller kanadiske bøker og nettsider om log homes, er dette ordene du oftest trenger å oversette tilbake.

To ord kan lure deg. Loft betyr på engelsk som regel en hems eller et åpent loftsrom, ikke en loftsetasje. Og chink style, der stokkene stables med en fuge av fugemasse mellom seg, er en annen byggemåte enn norsk laft, der medfaret gjør at stokkene ligger tett uten fuge.

Vanlige spørsmål

Hva heter laft på engelsk?

Laft heter log building eller log construction på engelsk. En laftehytte er en log cabin, og et laftehus er et log house eller log home. Den norske måten å lafte på, der hver stokk tilpasses stokken under så det ikke blir noen fuge, kalles full scribe, ofte Scandinavian full scribe. Verbet å lafte har ikke ett fast engelsk ord, men «to build with logs» dekker det meste.

Hva heter torvtak på engelsk?

Både sod roof og turf roof brukes om torvtak på engelsk. Sod roof er mest vanlig i nordamerikanske kilder, mens britiske kilder oftere skriver turf roof. Moderne tak med sedum eller andre planter på en membran kalles gjerne green roof eller living roof. Never, bjørkebarken som tradisjonelt lå under torva, heter birch bark.

Hva er forskjellen på hems og mesanin?

Begge er åpne mellomplan mot rommet under, og begge faller inn under det TEK17 kaller mellometasje. Forskjellen ligger i hvordan ordene brukes: en hems er som regel lav, ofte uten ståhøyde, og brukes til soveplasser og lagring. En mesanin er større og har ståhøyde, gjerne som et galleri. For BRA er det høyden som avgjør. Areal med under 1,9 meter fri høyde teller normalt ikke.

Hvorfor har samme del flere navn?

Lafteordene er gamle og lokale, og samme del kan hete noe annet i nabobygda. Syllstokken kalles også sville, omfaret omkverv eller kvarv, og dymlingen døbling eller dømling. Leverandørene har i tillegg egne ord, for eksempel tømmerkasse om laftekassen. Står det et ord du ikke kjenner i et tilbud, be om en tegning eller et bilde av detaljen.

Nøkkelpunkter

• Ordene som oftest påvirker prisen i et tilbud, er laftekasse og byggesett. Sjekk hva som er med, og om settekasser, setningsrom og setningsskruer er tatt med.
• BYA er fotavtrykket på tomta, mens BRA er gulvarealet inne. Reguleringsplanen kan begrense begge, og hems, mesanin og loftsetasje teller ulikt i BRA.
• Lafteveggen trenger verken dampsperre eller vindsperre, men isolert tak og gulv gjør det.
• Leser du om log building på engelsk, tilsvarer norsk håndlaft det som kalles full scribe, ikke chink style.
• Samme del kan ha tre navn. Spør heller én gang for mye enn å gjette.