Tunhytte-konseptet — planlegging av flere bygg på en tomt

Tunhytte-konseptet handler om a samle flere frittstående bygg rundt et felles gårdsrom, slik norske gårdstun har gjort i hundrevis av år. Hovedhytte, badstue, anneks og garasje eller carport plasseres med tanke på funksjon, terreng og solforhold. Resultatet er en hytteeiendom som gir bedre plass, tydeligere soner og en sterkere opplevelse av å ankomme et sted.

Kildestøtte: Begrenset

Den norske tuntradisjonen

Tunet som byggeprinsipp har dype røtter i norsk byggeskikk. Et tun oppstår når bygningene plasseres tett nok til å danne et romlig fellesskap, med gårdsplassen som sentrum. Tradisjonelt besto et gårdstun av våningshus, stabbur, fjøs, låve og gjerne et ildhus. Smie og badstue ble trukket litt unna hovedtunet på grunn av brannfaren. Mange tun hadde et tuntre som markerte midtpunktet.

De regionale variasjonene er store. I Gudbrandsdalen utviklet det seg totunsløsninger med inntun og uttun. På Vestlandet finner du klyngetun der flere bruk delte tun. I Trøndelag ble det bygget lukkede firkanttun med bygninger på alle fire sider. Felles for alle er at byggene skaper et definert uterom som gir ly for vind og en følelse av ankomst.

Når du planlegger en tunhytte i dag, oversetter du dette prinsippet til en fritidseiendom. Hovedhytta tar rollen som våningshuset. Badstuen, annekset og garasjen erstatter de gamle driftsbygningene. Tunet mellom byggene blir det sosiale senteret der du møtes utendørs.

Hvilke bygg hører med i et tunhytte-konsept

Et typisk tunhytte-anlegg består av fire til fem bygg med ulike funksjoner.

Hovedhytta er det største bygget og inneholder stue, kjøkken, soverom og bad. Størrelsen avhenger av familien og budsjettet, men 100 til 150 kvadratmeter er vanlig for en tunhytte der mye funksjonalitet er flyttet ut i sekundærbyggene.

Badstuen er ofte det bygget som skaper mest entusiasme. En frittstående laftet badstue på 15 til 30 kvadratmeter gir plass til selve badstuen, et avkjølingsrom og gjerne et lite oppholdsrom. Plasseringen bør gi enkel tilgang til snø, vann eller en utvendig dusj for avkjøling. Avstanden til hovedhytta bør være kort nok til å gå i badekåpe, men langt nok til at dampen og fukten ikke påvirker andre bygg.

Annekset gir ekstra soveplasser for gjester eller familiemedlemmer som ønsker sitt eget rom. Et anneks på 20 til 40 kvadratmeter med to soverom og et lite bad dekker behovet for de fleste. Et anneks uten kjøkken og stue regnes ikke som en selvstendig boenhet, noe som forenkler søknadsprosessen.

Garasje eller carport beskytter bilen og gir lagringsplass for ved, ski og utstyr. En garasje under 50 kvadratmeter kan i mange tilfeller settes opp uten byggesøknad, forutsatt at den oppfyller kravene til avstand fra nabogrense (minimum 1 meter), mønehøyde (maksimum 4 meter) og gesimshøyde (maksimum 3 meter). Garasjen kan ikke inneholde oppholdsrom eller våtrom.

Vedskjul, bod eller stabbur er det femte bygget mange velger. Et stabburlignende bygg i laft gir tørr vedlagring og generell oppbevaring, og forsterker tunfølelsen.

Plassering og orientering av byggene

Plasseringen av byggene i forhold til hverandre og terrenget avgjør hvor godt tunet fungerer. Her er det fire forhold du må ta stilling til.

Solforholdene styrer hvor hovedhytta bør ligge. Stuen og uteplassen bør vende mot sør eller sørvest for å fange ettermiddags- og kveldssol. Garasjen og boden kan gjerne ligge mot nord, der de skjermer tunet for vind uten å ta sol fra oppholdsarealene.

Terrenget bestemmer mye. På en skrånende tomt kan du plassere byggene i ulike høyder og skape naturlige nivåforskjeller mellom dem. Det gir visuell variasjon og gjør at hvert bygg får sin egen karakter. Unngå å planere store flater. Tilpass heller byggene til terrenget, slik tradisjonen tilsier.

Avstandene mellom byggene bør balansere nærhet og funksjonalitet. Avstanden mellom hovedhytte og anneks bør være 5 til 15 meter for å gi privatliv uten å gjøre det upraktisk. Badstuen plasseres gjerne 10 til 20 meter fra hovedhytta. Garasjen bør ligge nær innkjørselen slik at du slipper å kjøre gjennom tunet.

Vindretningen er lett å undervurdere. I fjellområder kan vinden blåse hardt fra bestemte retninger. Plasser gjerne garasje eller bod slik at de fungerer som vindskjerm for tunet. Et tun som er åpent i alle retninger gir ingen ly og føles mindre som et definert rom.

Regulering og søknadsplikt

Når du skal bygge flere bygg på en tomt, må du forholde deg til både reguleringsplanen for området og plan- og bygningslovens bestemmelser. De fleste reguleringsplaner for hyttefelt angir en maksimal utnyttelsesgrad, ofte oppgitt som BYA (bebygd areal). Alle byggene på tomten, inkludert garasje, badstue og anneks, teller med i denne beregningen.

Noen hyttefelt har egne bestemmelser som begrenser antall bygg per tomt, maksimal samlet størrelse, eller stiller krav til utforming og materialbruk. Det er derfor lurt å lese reguleringsbestemmelsene grundig før du begynner å planlegge.

Søknadsplikten varierer etter byggets størrelse og funksjon. Frittliggende bygninger under 50 kvadratmeter som ikke skal brukes til beboelse, kan settes opp uten søknad dersom de oppfyller kravene i SAK10 paragraf 4-1. Det betyr at en garasje, et vedskjul eller en enkel badstue uten oppholdsrom ofte er unntatt søknadsplikt. Men et anneks med soverom og bad krever full byggesøknad etter plan- og bygningsloven paragraf 20-3, fordi det regnes som et tilbygg med oppholdsrom. Dersom annekset har alle hovedfunksjoner, altså stue, kjøkken og bad, kan kommunen klassifisere det som en selvstendig boenhet, noe som utløser strengere krav.

Brannkravene setter minimumskrav til avstand mellom bygningene. Normalt kreves 8 meter mellom bygg på samme tomt, med mindre veggene har tilstrekkelig brannmotstand. For laftebygg uten brannklassifisert kledning kan dette bety at du trenger mer avstand, eventuelt brannvegg.

Infrastruktur mellom byggene

Med flere bygg på tomten må du planlegge infrastrukturen helhetlig. Vann, avløp og strøm skal fordeles til alle bygg som trenger det, og stier mellom byggene må fungere året rundt.

Vann og avløp er enklest å løse hvis du legger felles rør i frostsikre grøfter mellom byggene. Badstuen trenger avløp for gulvsluk og eventuelt dusj. Annekset trenger vann og avløp til badet. Alle rør må legges på frostfri dybde, typisk 1,5 til 2,5 meter i fjellområder, eller isoleres og utstyres med varmekabler.

Strøm legges som jordkabel mellom byggene. Hvert bygg bør ha eget sikringsskap eller i det minste egen kurs fra hovedskapet i hovedhytta. Planlegg for utvendig belysning langs stiene og eventuelt spotlys på byggene.

Stier og gangsoner mellom byggene bør ha fast dekke av stein, grus eller trelemmer. Vurder oppvarmet gangvei mellom hovedhytte og badstue dersom du skal bruke hytta mye om vinteren. Stiene bør være brede nok til å brøytes, minimum 80 centimeter.

Utvendig belysning gjør tunet brukbart også i mørke vintermåneder. Bruk lavt, nedadrettet lys som ikke blender og som ikke ødelegger stjernehimmelen. Pollere eller lave vegglamper langs stiene og oppover veggene på byggene er bedre enn høye lysstolper.

Kostnader og budsjettering

Flere bygg koster mer enn ett stort bygg med tilsvarende areal. Du får flere fundamenter, flere tak, flere vegger, mer grunnarbeid og mer infrastruktur. Som tommelregel kan du regne med at fire separate bygg koster 20 til 40 prosent mer enn ett bygg med samme totale gulvareal.

Samtidig gir tunhytte-konseptet fordeler som er vanskelige å sette pris på. Du kan bygge trinnvis over flere år og fordele kostnadene. Start med hovedhytta, bygg badstuen neste år og annekset året etter. Hvert bygg blir et eget prosjekt som er enklere å håndtere, særlig for selvbyggere.

Et grovt kostnadsestimat for et tunhytte-anlegg med fire bygg i laft ser slik ut:

Tallene varierer mye avhengig av tømmerkvalitet, beliggenhet, grunnforhold og hvor mye du gjør selv. Bruk dem som veiledende utgangspunkt, ikke som fasit.

Praktiske tips for planleggingen

Tegn tunet i full skala på tomten. Bruk stikker og snor for å markere hjørnene på hvert bygg og gå mellom dem. Det gir deg en fysisk opplevelse av avstandene som er umulig å få fra en tegning.

Snakk med kommunen tidlig. Forklar konseptet og be om en forhåndskonferanse. Da får du avklart utnyttelsesgrad, søknadsplikt og eventuelle begrensninger før du bruker tid og penger på detaljert prosjektering.

Tenk på snølast og snøavsetning. Når bygg står nær hverandre, kan snø hope seg opp mellom dem. Takvinklene bør lede snøen bort fra stiene og inngangene.

Planlegg for vedlikehold. Alle vegger på et laftebygg trenger overflatebehandling med noen års mellomrom. Sørg for at du kan komme til med stige eller stillas rundt hvert bygg. Bygninger som står for tett inntil hverandre gjør dette vanskelig, og utilgjengelige vegger forfaller raskere.

Vurder materialsammenhengen mellom byggene. Et tun med hovedhytte i laft, badstue i laft og anneks i bindingsverk kan fungere fint, men det visuelle uttrykket bør henge sammen. Bruk gjerne samme tømmerdimensjon, samme type overflatebehandling og samme takvinkel på alle byggene, selv om størrelsen varierer. Taktekkingen bør være lik. Et tun der hovedhytta har skifer, badstuen har torv og garasjen har bølgeblikk ser rotete ut.

Nordisk perspektiv

Tunhytte-konseptet har paralleller i hele Norden. I Finland er det vanlig med separate bygg for sauna, lato (vedskjul) og aitta (stabbur) rundt hovedhytta. Den finske hyttetradisjonen legger stor vekt på at badstuen skal være et eget bygg, helst nær vann, og at den skal ha sin egen karakter. Mange norske hytteeiere henter inspirasjon fra finske løsninger, spesielt for badstuen.

I Sverige finnes tradisjonen med torp og gårdsmiljøer der flere små bygg danner et tun. Svenske hytteområder har gjerne strengere regulering av utforming og farge enn det som er vanlig i Norge, noe som gjør at tunhytter i Sverige ofte har et svært enhetlig uttrykk med røde trevegger og vita knutar (hvite hjørner).

Nøkkelpunkter

• Tunhytte-konseptet bygger på den norske tuntradisjonen der flere bygg danner et felles gårdsrom
• Typisk sammensetning er hovedhytte, badstue, anneks og garasje eller carport
• Reguleringsplanen bestemmer maksimal utnyttelsesgrad, og alle bygg teller med i BYA-beregningen
• Bygg under 50 kvadratmeter uten oppholdsrom kan ofte settes opp uten søknad, mens anneks med soverom krever byggesøknad
• Infrastruktur for vann, avløp, strøm og stier må planlegges helhetlig for alle byggene
• Trinnvis utbygging over flere år er en av de store fordelene med konseptet, særlig for selvbyggere